– Klokken var rundt ti på kvelden da vi plutselig hørte raketter og skudd. I løpet av få minutter ble angrepene veldig intense. Vi hadde ikke annet valg enn å flykte ut i mørket, forteller den afghanske seksbarnsfaren Bakhtiar.
Krigen mellom Afghanistan og Pakistan: Fant ly i et iskaldt fjørfehus
– Vi måtte dra fra alt sammen. Eiendelene våre, klærne våre, alt. Vi vet ikke engang hva som har skjedd med huset vårt, sier Bakhtiar.
Den afghanske byen Torkham ligger ved grensen mellom Afghanistan og Pakistan, og er en viktig grenseovergang mellom de to landene.
Det var natt til 26. februar at angrepene kom over landegrensen, nær Torkham og på Omari-leiren, som er en transittleir for afghanere som returnerer til Afghanistan fra Pakistan.
Der bodde Bakhtiar (65) og hans seks barn. Som hundrevis av andre familier måtte de flykte ut i mørket.
Iskaldt hus
Familien gikk i nesten en halvtime før de nådde hovedveien. Der møtte de en lastebilsjåfør som kjørte dem til Mohmandara-distriktet i Nangarhar-provinsen, omtrent 35 kilometer fra kampene.
De siste ti dagene har Bakhtiar og familien hans bodd i et bygg som vanligvis huser høner og annet fjørfe, som eies av en innbygger i Mohmandara.
– Da vi kom hit, var bygget ekstremt skittent, sier Bakhtiar, og forteller at han brukte hele natten på å vaske det. I mellomtiden sov barna hans under åpen himmel.
Mer enn 500 andre familier på flukt har også kommet til området. Men hvor skal folk bo?
Inne i bygget er det ingen ordentlige dører eller vinduer. Om natten strømmer den kalde luften inn. Familien sover rett på gulvet, uten nok tepper og dyner. Nå er to av Bakhtiars barn blitt syke.
Møtt med åpne armer
Lokalbefolkningen i Mohmandara tok imot familiene som ble drevet på flukt med åpne armer.
– Folk fra landsbyen ga oss tepper, forteller Bakhtiar.
– I ti dager har de gitt oss mat. Vi er veldig takknemlige for vennligheten deres.
Men fremtiden er usikker. Eieren av fjørfehuset planlegger å flytte fuglene tilbake innen en måned, noe som betyr at Bakhtiars familie snart må forlate stedet.
Fordi familien måtte flykte, mistet Bakhtiars 18 år gamle sønn, Yar Alam, også jobben og levebrødet sitt. Før kampene brøt ut, arbeidet han hver dag i Torkham. Med en liten håndkjerre transporterte han varer for reisende som krysset grensen. Han tjente rundt 300 afghani (omtrent 43 kroner) om dagen.
– De pengene bidro til å forsørge familien vår. Men de siste ti dagene har jeg ikke hatt noe arbeid, sier han.
Shabeda, Bakhtiars syv år gamle datter, går egentlig på skolen, i første klasse. Men det er det blitt slutt på nå.
Hjelp når nøden er stor
Den syvende mars ga NRC Flyktninghjelpen pengestøtte til 620 familier på flukt i Nangarhar-provinsen, blant dem Bakhtiars familie. I en tid preget av usikkerhet ogmotgang, vil disse pengene hjelpe folk med å skaffe til veie det aller mest nødvendige, enten det er mat, husly eller helsetjenester.
Men Bakhtiar er bekymret for ukene som kommer.
– Pengene vi har fått vil hjelpe oss en stund. Men hvis konflikten fortsetter, er det ikke nok til at vi kan klare oss. Vi har mistet alt.
Han ser på barna sine, som sitter på gulvet i hønsehuset.
Og kommer med en enkel bønn:
– Vi ber det internasjonale samfunnet om ikke å glemme oss. Vi lever under svært vanskelige forhold og har ingenting.
– Ikke vend bort blikket. Fra før av står vi overfor enorme utfordringer.
Vi er avhengige av hjelp.