Stadig flere drives på flukt i Jemen

Klokken ett om natten våknet Ammar til lyden av artilleri og skuddvekslinger.

20-åringen sov sammen med foreldrene, broren og søstrene sine i teltet de kalte for hjem. Utenfor begynte andre familier på flukt å samle seg i mørket, i et forsøk på å forstå hva som skjedde. De sto der i flere minutter og bare lyttet.

Først sa Ammar og brødrene til seg selv at støyen muligens skyldtes en feiring. Kanskje et bryllup?

Men den eldste broren så på Ammar og sa: – Dette kan umulig være et bryllup. Ikke på denne tiden av døgnet.

Lyden av skudd ble stadig kraftigere, kom nærmere og ble mer intens. Dette var ikke noe de innbilte seg. Dette skjedde virkelig. – Jeg så på familien min. Jeg så på barna. Jeg så på de eldre. Og jeg visste at vi ikke kunne bli der, sier Ammar.

To timer senere dro hele familien av gårde.

– Vi vandret i mørket, med lyden av skudd like bak oss, uten å vite hva som ventet oss. Vi dro av én grunn: for å overleve.

Det var ikke første gang Ammar ble tvunget til å flykte fra hjemmet sitt.

– Jeg er 20 år gammel. Jeg burde tenke på utdanningen min, fremtiden min, drømmene mine, sier han. – Men i stedet tenker jeg på hvordan jeg skal holde familien min trygg.

Tusenvis tvunget på flukt fra hjemmene sine

Siden begynnelsen av september har kampene eskalert i flere deler av Jemen. Titusenvis av mennesker har blitt drevet på flukt etter hvert som kampene har tiltatt, noe som har tvunget familier til å forlate hjem og leirer og igjen søke trygghet.

Mer enn 100.000 mennesker har nylig blitt drevet på flukt i Jemen, i følge FN. I områdene der NRC Flyktninghjelpen er aktive, har fem leirer blitt tømt etter at familier har flyktet fra kampene. Mer enn 1.000 husstander som bodde i leirene vi driver, er rammet.

Noen familier har flyktet midt på natten, med bare barna sine og det de klarte å bære med seg.

En mor fortalte oss hvordan hun vekket barna sine da bombingen nær hjemmet deres tiltok. Hennes fem år gamle sønn forsto ikke hvorfor de måtte dra.

– Hvor skal vi, mamma? spurte han.

Hun fortalte ham at de skulle besøke bestefaren hans.

– Mamma, jeg vil sove. I morgen tidlig kan vi besøke bestefar, svarte han.

I stedet ble familien tvunget til å flykte klokka tre om natten og tilbakelegge 15 kilometer i mørket på jakt etter trygghet.

For mange av dem som flykter, er det å komme til et tryggere område bare begynnelsen. Ifølge FN mangler nesten tre av fire husstander som nylig er blitt drevet på flukt, et trygt sted å bo. Familiene har sovet under trær eller samlet seg i allerede overfylte telt og midlertidige tilfluktssteder laget av sandsekker eller andre materialer de har klart å finne.

En kollega som nylig møtte familier som hadde blitt tvunget til å flykte, fortalte at hele syv familier delte husly som var beregnet for én.

– Overbefolkningen er overveldende, sier vår kollega. – Mennene blir tvunget til å sove ute i det fri fordi teltene er proppfulle av kvinner og barn.

For mange familier er ikke dette første gang de er på flukt. Mennesker som hadde begynt å gjenoppbygge livene sine, har plutselig mistet den lille stabiliteten de hadde gjenvunnet. Noen flyktet så brått at de etterlot seg viktige dokumenter, attester og nødvendige eiendeler. Andre er nå avhengige av slektninger, lokalbefolkningen i områdene de flykter til eller andre familier som også er på flukt.

Tross det enorme trykket har våre hjelpearbeidere også vært vitne til en bemerkelsesverdig solidaritet. Lokale familier som selv har lite å avse, har delt mat, husdyr og ved med de nyankomne som flykter til området rundt dem.

Men den lokale gavmildheten kan ikke dekke behov av dette omfanget, og familiene som nå nylig er drevet på flukt har umiddelbart behov for et trygt sted å sove, rent vann, sanitæranlegg, mat og andre grunnleggende ting.

En ny krise i et allerede kriserammet land

Denne siste bølgen av fordrivelser finner sted i et land som allerede står overfor en av verdens største og mest neglisjerte humanitære kriser.

Rundt 23 millioner mennesker i Jemen trenger humanitær hjelp. Anslagsvis 18,3 millioner mennesker opplever matmangel, mens 2,2 millioner barn under fem år lider av akutt underernæring. Mer enn fem millioner mennesker var allerede på flukt innad i landet, og mange av dem har blitt tvunget på flukt mer enn én gang.

For mange familier har årevis med konflikt, økonomisk nedgang og gjentakende flukt allerede etterlatt lite rom for å takle enda en krise.

Prisene på basisvarer har steget i flere deler av landet, og faren for flom i den kommende sesongen legger enda større press på situasjonen. Samtidig mangler den humanitære innsatsen i Jemen 80 prosent av den finansieringen som trengs for å nå alle som er i nød, og hjelpeorganisasjoner som NRC Flyktninghjelpen forsøker å drive hjelpearbeid med svært knappe ressurser.

Det betyr at nødhjelpslagrene og hjelpetjenestene allerede var presset til det ytterste, selv før den siste opptrappingen av kampene.

– Denne opptrappingen av konflikten kunne ikke ha kommet på et dårligere tidspunkt for befolkningen i Jemen, sier Jan Egeland, generalsekretær i NRC Flyktninghjelpen.

– I et land hvor halvparten av befolkningen sliter med å sikre seg mat, og hvor mange barn kun har opplevd å være på flukt, vil en fornyet fullskala konflikt bety katastrofe for millioner av familier som allerede sliter med å få endene til å møtes.

Husly, vann og sanitæranlegg vil prioriteres

NRC Flyktninghjelpen driver til sammen ti leirer for mennesker på flukt i Taiz-provinsen i Jemen. Fem av dem er nå forlatt etter at innbyggerne flyktet fra kampene, og mange har søkt tilflukt i de fem gjenværende leirene. Noen av de som har søkt tilflukt i de gjenværende leirene bodde allerede i leirene som NRC Flyktninghjelpen driver og er nå på flukt igjen. Andre ankommer for første gang.

I de fem leirene forbereder NRC Flyktninghjelpen nå en hjelpeinnsats som vil bestå av:

• Nødhjelpspakker til å bygge husly med presenning, trepåler, sponplater, spiker og en hammer. Familiene kan bruke disse materialene til å bygge et ly på rundt seks ganger fire meter.
• Nødhjelpspakker med madrass, teppe, kjøkkenutstyr, såpe og et solcellebatteri de kan bruke som lyskilde.
• Latriner, som gir familier tilgang til bedre sanitærforhold.

Men de eksisterende leirene har ikke plass til alle, og vi er nå i ferd med å opprette en ekstra leir for hundrevis av familier. Midlene er begrensede, og organisasjoner som NRC Flyktninghjelpen trenger mer penger for å kunne dekke behovene til familiene som har mistet alt de eide.

Vår hjelpeinnsats innebærer at familier som har blitt tvunget på flukt får materiell til å bygge seg et trygt sted å sove, samt forsyninger med det aller mest nødvendige. Vi bygger også latriner for å dekke det økte behovet både i gamle og nye leirer.

Men omfanget av behovene øker raskt. Mange familier har søkt tilflukt i lokale samfunn eller hvor enn de kan finne plass. Noen sover under ekstremt primitive forhold, men NRC Flyktninghjelpen har foreløpig ikke ressurser til å nå ut til alle stedene folk har flyktet til. Humanitære organisasjoner kan ganske enkelt ikke nå alle som trenger hjelp uten mer finansiering. Årevis med redusert økonomisk støtte til humanitært arbeid har allerede ført til store kutt i helt grunnleggende tjenester over hele Jemen, blant annet når det kommer til mat, ernæring og helsetjenester. NRC Flyktninghjelpen har rangert Jemen som en av verdens mest neglisjerte fluktkriser.

Denne siste opptrappingen viser hva denne neglisjeringen innebærer når en ny krise oppstår. Familier flykter, men det er færre ressurser som venter på dem når de endelig kommer seg i trygghet.

Les om verdens mest neglisjerte fluktkriser her.

Lei av å flykte

– Dette er ikke første gang jeg har blitt tvunget på flukt, og jeg er redd det ikke blir den siste, sier Ammar.

– Men jeg forteller historien min fordi jeg vil at verden skal vite hva som skjer med oss. Jeg vil at dere skal vite at vi ikke er tall. Vi er ikke bare mennesker på flukt. Vi er uskyldige, fattige familier. Vi er mennesker. Og vi er lei av å måtte flykte og forlate livene våre.

Mens kampene herjer, må sivile beskyttes og få mulighet til å komme seg i sikkerhet. Familier som er tvunget fra hjemmene sine trenger umiddelbar humanitær støtte. Menneskene i Jemen trenger at verdenssamfunnet stiller opp, ikke vender dem ryggen.

Og fremfor alt trenger Jemen en varig fred som gjør at familier som Ammars kan slutte å flykte og i stedet begynne å gjenoppbygge livene sine.

– Alt jeg ønsker, alt vi alle ønsker, er å sove gjennom en hel natt uten frykt. Å våkne om morgenen uten lyden av bomber. Å leve med verdighet, i trygghet, i fred. Det bør ikke være for mye å be om. Det er det hver og en av oss fortjener.