Barnesoldater

Hærstyrker og væpnede grupper vet at barn er lette å lokke eller tvinge til tjeneste. Barn er lette å kommandere, de er vant til å stole på og følge voksne, og de er billig arbeidskraft.

I enkelte land vil rekruttering av barn til krig og konflikt skje gjennom påbudt deltakelse i det nasjonale forsvaret. Noen ganger rekrutterer barn seg frivillig - fordi de tror de vil få beskyttelse, mat og lønn. Men veldig mange blir tvangsrekruttert. Det kan for eksempel skje i det kaoset som oppstår når det er krig og et barn blir separert fra sine foreldre. 

Forsket på barnesoldater i Kongo 

– Jeg kjente i hjertet mitt at jeg måtte gjøre dette forskningsprosjektet. Noen av barna har vært utsatt for de aller verste overgrep, sier Milfrid Tonheim.  

Hun begynte å forske på barnesoldater i Den demokratiske republikken Kongo etter at hun ble tilbudt en forskerstilling ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) i Stavanger i 2008. I dag er hun forsker ved NORCE Norwegian Research Center AS. 

– Det tok en stund før vi fikk midler til å gå i gang. I mellomtiden var jeg rådgiver i et NORAD-finansiert reintegreringsprogram i DR Kongo. Dermed fikk jeg litt praktisk erfaring samtidig som jeg forsket, forteller hun. Arbeidet hennes resulterte i en doktoravhandling i 2017. 

De fleste jentene Tonheim snakket med hadde blitt kidnappet og tvunget til å bli med væpnede grupper. Noen få hadde valgt å gå inn i dette selv. Én gjorde det for å hevne drapet på sin far. 

– Så vidt jeg vet er det ikke gjort noe forskning på dette, men det kan synes som om de jentene som blir med i en væpnet gruppe på eget initiativ i større grad kan bli satt til å utføre krigshandlinger enn de som er der under tvang. Det kan ha med tillit å gjøre: At de som er blitt tvangsrekruttert lettere kan finne på å stikke av enn dem som søker seg mot gruppen på egenhånd. 

Misbrukes seksuelt 

Tonheim forteller at jentene som regel har flere oppgaver og roller som de skal fylle i en hærstyrke eller væpnet gruppe. Noen er kanskje med i kamp. Andre kan for eksempel være spioner. Samtidig har de arbeidsoppgaver de også ville ha hatt hjemme i sin egen familie, som å vaske klær, lage mat, hente ved og bære vann.   

Selv om seksuelle overgrep også skjer mot gutter, skjer det i langt større grad mot jenter. Noen jenter kan bli gitt bort til en mannlig soldat eller offiser. Noen jenter blir sex-slaver for en eller to menn, mens andre misbrukes seksuelt av alle som vil ha dem.  

– Mange av jentene har også et eller to barn som er født etter voldtekt. De som jeg intervjuet elsket barna sine. Barna var ekstremt viktige for dem. Det var en gnist i øynene deres da de snakket om ungene sine, selv om de også hadde bekymringer for dem. Det var en tydelig kjærlighet. Det var vakkert og sterkt, sier Tonheim.  

Skole og utdanning er et av Flyktninghjelpens største satsningsområder. 

– Barn skal ikke reke rundt i gatene – det kan være farlig. Da bør de heller være på skolen der de får tilsyn. Skolen gir barn og unge beskyttelse. For eksempel fra å bli rekruttert til væpnede grupper, sier Annelies Ollieuz, som leder Flyktninghjelpens globale utdanningsprogrammer. Et av dem er «Bedre læring». 

Les intervju med henne her. 

Poenget med «Bedre læring»-programmet er at også barn som sliter med vonde opplevelser skal kunne tilegne seg læring på skolen. Barn og unge med traumer har høyt angst- og stressnivå. Av Flyktninghjelpen lærer de ulike enkle metoder, slik at de selv kan regulere overveldende følelser. 

Professor i pedagogisk psykologi, Jon-Håkon Schultz, ledet arbeidet med å utvikle skoleprogrammet.  

Les intervju med ham her. 

Han forteller at det bygger på to overordnede prinsipper.  

– Det første dreier seg om å hjelpe barna til å roe seg ned. Ikke bare rett etter at de har hatt en krigsopplevelse, men også senere – når de tenker tilbake på hva som skjedde og blir redde. Det andre prinsippet handler om å bygge opp igjen en følelse av trygghet.  

Programmet er delt inn i tre moduler: 

1. Retter seg mot alle elevene i klassen og handler om å forebygge. Barna hjelpes til å forstå og til å håndtere vanlige krisesituasjoner. 
2. Fokuserer på alle elever som sliter med å konsentrere seg på skolen. 
3. Hjelper elever som har mer definerte plager, som søvnproblemer og traumemareritt.  

– Mennesker i alle aldre er redde for krig. Men barn er en spesielt sårbare, for de har ikke den samme livserfaring og kognitive evnen til å klare å bearbeide krigsopplevelser. Derfor trenger de ekstra hjelp, sier professor Jon-Håkon Schultz.   

Noe av det viktigste vi i Flyktninghjelpen gjør i «Bedre læring» er å legge til rette for at elevene snakker med læreren om det å være redd. Slik får læreren mulighet til å roe ned barna. Læreren kan også hjelpe til med å gi eleven sosial støtte, slik at hen kan klare å delta i aktivitet både på skolen og hjemme. 

Vi kaller barns reaksjoner i krig for: «Normale reaksjoner til unormale situasjoner». Reaksjonene har det til felles at de reduserer muligheten til å klare å konsentrere seg på skolen:

• Frykt 
• Søvnvansker og mareritt
• Tanker og bilder du ikke ønsker 
• Høyt stressnivå
• Redusert konsentrasjon
• Tristhet, depresjon 
• Sosial tilbaketrekking
• Dårlig selvfølelse og negative tanker om fremtiden 
• Sinne

Ved å bruke disse avslapningsmetodene, klarer barna å kontrollere egen frykt, bekymringer og mareritt.

  Spenning og frigjøring: Avspenningsøvelser som er beregnet på å frigjøre muskelspenning. Eleven spenner deler av kroppen, som armer, hender, ansikt, nakke, skuldre, mage, bein og føtter. Hun holder på spenningen i flere sekunder – før hun slipper.   

Pusteøvelser: Øvelser som hjelper barn til å fokusere på å kontrollere pusten. Eleven lærer å puste dypt med magen for så å slippe pusten sakte ut.   

Sikkert sted: Visualiseringsteknikk der vi oppfordrer elevene til å bruke fantasien for å skape seg et sted der de føler trygghet, ro og glede.

Konsentrasjons- og balanseøvelser: En serie stillinger, som for eksempel «palme», «tre» og «ørn». Øvelsene hjelper barna til å fokusere på sammenhengen mellom kropp og sinn – og på den måten å gjenopprette indre balanse.

Tøye-øvelser: Ulike bevegelser som strekker og tøyer forskjellige kroppsdeler, som ryggrad, nakke, skuldre og bryst.