På flukt i Jemen:

Endelig tilbake på skolebenken

Yamama er endelig tilbake på skolebenken. – Drømmen min er å bli lege, slik som søskenbarnet mitt. Da kan jeg hjelpe andre barn og familier på flukt, sier hun. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamama er endelig tilbake på skolebenken. – Drømmen min er å bli lege, slik som søskenbarnet mitt. Da kan jeg hjelpe andre barn og familier på flukt, sier hun. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Invester i utdanning

Krigen frarøvet Yamama (10) flere år med utdanning. Nå er hun tilbake på skolebenken, og kan endelig smile igjen.

Men slik har det ikke alltid vært. Yamama husker den skjebnesvangre dagen for tre år siden, da væpnede menn angrep skolen hennes i hjembyen Al-Hodeida.

Yamama og familien klarte å komme seg i sikkerhet etter en dramatisk flukt. – Vi flyktet i en bil. Da vi kjørte ut av byen slo bombene ned i bygningene rundt oss. Mange ble drept, minnes hun.

Gi flere barn som Yamama mulighet til å gå på skolen. Støtt vårt arbeid i dag.

Etter flukten endte Yamama opp i denne leiren for internt fordrevne. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamamas far, Saeed Omar, gleder seg over at datteren endelig har fått et sikkert undervisningstilbud. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Etter flukten endte Yamama opp i denne leiren for internt fordrevne. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamamas far, Saeed Omar, gleder seg over at datteren endelig har fått et sikkert undervisningstilbud. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Etter noen dramatiske døgn søkte de beskyttelse i en leir utenfor byen Lahj, hvor de har bodd de siste tre årene.

«Da vi kjørte ut av byen slo bombene ned i bygningene rundt oss. Mange ble drept.»
Yamama

Da de ankom leiren var Yamama trist og fortvilet fordi det ikke fantes skoleplass til henne.

– Vi ble uglesett av lokalbefolkningen, og skolemyndighetene var lite villige til å åpne skolen for barna. Jeg var i tillegg uten arbeid og mulighet til å betale for skolemateriell. Men nå er situasjonen endret, forteller faren Saeed Omar.

Han smiler, og ser bort på datteren som nettopp har avsluttet skoledagen og sitter med leksene.

To millioner barn får ikke utdanning

Situasjonen i Jemen beskrives som verdens verste humanitære krise. Den seks år lange krigen har tvunget fire millioner mennesker til å forlate sine hjem.

– Krisen rammer i stor grad barna. To millioner barn har mistet muligheten til utdanning. Utdanning er blitt et annet offer i denne krigen og truer barnas fremtid og holder dem ned i fattigdom, sier Isaac Ooko, som leder Flyktninghjelpens arbeid i landet.

Han forteller at for Flyktninghjelpen er støtte til utdanning høy prioritert.

– Vi må få en slutt på angrep på skoler og sørge for at lærerne får utbetalt lønn og at internasjonale donorer gir penger til utdanning. Tilgang til utdanning burde vært en selvfølgelig rett for alle barn i Jemen, sier Ooko.

Nora Salem (10) går i samme klasse som Yamama. Hun har også flyktet fra krigshandlingene og bor i den samme leiren. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Nora Salem (10) går i samme klasse som Yamama. Hun har også flyktet fra krigshandlingene og bor i den samme leiren. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Utdanning: – Den viktigste investeringen vi kan gjøre

Malka Mohammed (26) jobber som undervisningsassistent for Flyktninghjelpen i Jemen. Hun har selv opplevd krigens grusomheter og sett hvilke sår den lager i små barnesinn. Hun minner om hvor viktig det er å investere i utdanning til barn og unge.

Malka Mohammed (26) jobber som undervisningsassistent for Flyktninghjelpen i Jemen. Hun minner om hvor viktig det er å investere i utdanning til barn og unge. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Malka Mohammed (26) jobber som undervisningsassistent for Flyktninghjelpen i Jemen. Hun minner om hvor viktig det er å investere i utdanning til barn og unge. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

«Dersom vi ikke satser mer på utdanning risikerer vi å miste en hel generasjon. Utdanning sikrer fred og stabilitet, og gir håp til en ung generasjon jemenitter.»
Malka Mohammed, Flyktninghjelpen i Jemen

Angrep på skoler

Ifølge en rapport fra The Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA) er Jemen blant de landene i verden som er hardest rammet av angrep på skoler. Mellom 2015 og 2019 var det mer enn 1.500 angrep på skoler i det krigsherjede landet. Skoler blir også tatt i bruk til militære formål. Det ble også rapportert om at barn på vei til eller fra skolen ble rekruttert av væpnede grupper.

Støtt vårt arbeid i dag.

Yamama på den nye skolen Flyktninghjelpen har bygget. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamama og venninnene Amira og Sabreen leker etter skoletid. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamama på den nye skolen Flyktninghjelpen har bygget. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamama og venninnene Amira og Sabreen leker etter skoletid. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Ny skole gir fremtidshåp

Faren hadde nær gitt opp før Flyktninghjelpen tok initiativ til å bygge den nye skolen.

– Jeg var frustrert og oppgitt, men heldigvis kom Flyktninghjelpen på banen, og nå er alle barna våre tilbake på skolebenken, forteller Omar.

– Flyktninghjelpen har gjort alt de kan for å hjelpe barna og forsyne dem med skolesekker, bøker og skrivesaker. Ja, de har til og med bygget ny skole, sier faren, Omar, og fortsetter:

– Yamama elsker skolen, og tilbringer det meste av fritiden hjemme hvor hun gjør lekser, leser og tegner. Nå er hun en av de beste elevene i klassen, sier han stolt.

Nå håper han at barna kan fullføre skolen og få seg en utdanning, og bli lærere, leger og hva de måtte drømme om å bli.

– På Flyktninghjelpens skole er det trygt for barna. Lærerne er flinke og tar vare på dem, sier han.

Ny hverdag, nye venner og ny fremtid

Yamama gleder seg til hver ny skoledag, hun og skolevenninnene liker å være tidlig ute, slik at de kan leke litt i skolegården før timen starter.

– Vi har som regel et par undervisningstimer før lunsj og et par etter, før vi drar hjem. Vi må passe oss for bilene som kjører helt vilt.

Når ikke Yamama gjør lekser eller hjelper til i huset, tilbringer hun tiden med venninnene Amira og Sabreen.

– Jeg har fått nye venninner og jeg føler meg trygg her i leiren, men jeg savner hjemmet vi måtte flykte fra.

Yamama har reist seg og svarer på lærerens spørsmål. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamama stands and answers the teacher’s questions. Photo: Mahmud Al-Filastini/NRC

Tøff start på livet

Yamamas lærer, Zahrah Amin Ahmed Mohammed (35), forteller at barna har fått en tøff start på livet.

– I begynnelsen følte Yamama og de andre barna som hadde flyktet, at de ikke var velkomne på den opprinnelige skolen. Nå, etter at Flyktninghjelpen bygget ny skole, opplever de ikke lenger å bli mobbet og forskjellsbehandlet.

– Å investere i utdanning er noe av det viktigste vi gjør, sier Yamamas lærer, Zahrah Amin Ahmed Mohammed. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

– Å investere i utdanning er noe av det viktigste vi gjør, sier Yamamas lærer, Zahrah Amin Ahmed Mohammed. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Dette er gode nyheter i det krigsherjede landet, der motsetninger og splid har gode vekstvilkår.

– Å investere i utdanning er noe av det viktigste vi gjør. Slik legger vi grunnlaget for både menneskelig vekst og samfunnsmessig utvikling. Utdanning er med på å sikre barnas fremtid, både som individer og samfunnsborgere, sier den optimistiske læreren.

Elsker å tegne

Yamama elsker å tegne, og hun kan sitte i timevis med fargeblyanter over tegneblokken. Det er en måte å håndtere alt det vanskelige med livet på flukt, og det gir også utløp for det hun har på hjertet.

– Nå er jeg overlykkelig og jeg stortrives på skolen, forteller hun, og viser stolt frem en av tegningene. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamama sammen med foreldrene og tre av de seks søsknene. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

– Nå er jeg overlykkelig og jeg stortrives på skolen, forteller hun, og viser stolt frem en av tegningene. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

Yamama sammen med foreldrene og tre av de seks søsknene. Foto: Mahmud Al-Filastini/Flyktninghjelpen

«Da jeg ikke hadde skoleplass var jeg trist og gråt mye. Nå er jeg glad og jeg stortrives på skolen.»
Yamama

– Da jeg ikke hadde skoleplass var jeg trist og gråt mye. Nå er jeg glad og jeg stortrives på skolen, forteller hun, og viser stolt frem en av tegningene. Hun har tegnet en stor sol som stråler fra en nesten skyfri himmel over et hus med vinduer og gardiner. I den grønne hagen utenfor har hun tegnet inn seg selv.

Bygget nytt hjem

Flyktninghjelpen har også bygget et nytt hjem til familien i leiren og sørget for rent vann og toaletter. I tillegg har Flyktninghjelpen sørget for fødselsattester til barna og id-papirer til foreldrene. Familien har også fått pengehjelp til å kjøpe mat og andre nødvendigheter.

Hjemmet er enkelt og alt for lite til en familie på ni, men barna har et trygt sted hvor de kan bo og gjøre lekser. For ti år gamle Yamama betyr den nye skolen alt, og hun ser lyst på fremtiden.

– Drømmen min er å bli lege, slik som søskenbarnet mitt. Da kan jeg hjelpe andre barn og familier på flukt, avslutter hun.