Et fristed fra krigens mareritt

På verdens lærerdag feirer vi lærere og støttespillere som Majd, som utrettelig jobber for å gjøre hverdagen til barn på flukt så god som mulig.

A Syrian teacher performs mindfulness exercises with Syrian refugee children at Azraq Refugee Camp in Jordan

En gruppe syriske barn deltar i mindfulness-øvelser i Azraq flyktningleir i Jordan. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

En gruppe syriske barn deltar i mindfulness-øvelser i Azraq flyktningleir i Jordan. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

– Pust inn... og pust ut.

Majd gestikulerer til femte klasse. Hun står foran rader med syriske barn. De har enten flyktet fra Syria med familiene sine i svært ung alder, eller vokst opp i Jordan og hørt om krigens grusomheter.

– Lukk øynene og tenk på et trygt sted, sier hun mens beroligende musikk spilles av fra en liten CD-spiller på skrivebordet hennes.

– Husk at det trygge stedet ditt alltid er med deg. Du kan åpne døren dit når du vil.

Majd arrangerer økter i Azraq flyktningleir som en del av skoleprogrammet Bedre læring (Better Learning Programme (BLP)). Dette er Flyktninghjelpens viktigste psykososiale støtteopplegg for barn i kriserammede samfunn.

– Fortell meg hvor du dro? spør hun, og ber barna dele sitt trygge sted med de andre. – Ta oss med dit.

– Jeg dro til sjøen! sier ti år gamle Omar spent, og hopper opp foran klassen.


Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over. Støtt vårt arbeid i dag.

Syrian refugee children sit at their desks with their eyes closed as part of a psychosocial support exercise.

Noen barn i Majds klasse velger å lukke øynene under "et trygt sted"-øvelsen. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian refugee child draws a tree in the classroom

Etter å ha forestilt seg sitt trygge sted, bestemmer barna seg for å tegne det de så. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian teacher looks at the drawing of one of her students

Barna viser stolt frem sitt trygge sted til resten av klassen. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

Syrian refugee children sit at their desks with their eyes closed as part of a psychosocial support exercise.

Noen barn i Majds klasse velger å lukke øynene under "et trygt sted"-øvelsen. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian refugee child draws a tree in the classroom

Etter å ha forestilt seg sitt trygge sted, bestemmer barna seg for å tegne det de så. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian teacher looks at the drawing of one of her students

Barna viser stolt frem sitt trygge sted til resten av klassen. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

Når krisen rammer, er barn ofte blant de som blir hardest rammet. Traumatiske opplevelser kombinert med tap av trygge sosiale systemer, kan føre til langvarig følelsesmessig og psykisk stress hos barna.

Bedre læring-medarbeiderne hjelper barna med å jobbe gjennom frykt og bekymringer ved å lære dem en rekke mestringsteknikker, for eksempel å visualisere et trygt sted der de føler seg avslappet, glade og trygge.

Majd har selv flyktet fra Syria, og er overbevist om at en som selv har vært vitne til krig, kan være til god hjelp for barn som er rammet av krise.

– Hvis jeg selv ikke hadde hatt tro på hvor nyttig programmet er, ville jeg ikke klart å levere det etter beste evne, sier hun.


Ankomsten til Jordan

Majd bor sammen med familien bare noen få minutters gange fra Flyktninghjelpens utdanningssenter i Azraq. Hun bor i et koselig hjem innredet med lilla sofaer og muntre pyntegjenstander. Hun har bodd i leiren de siste fem årene, helt siden familien forlot Syria.

– Jeg vokste opp i Syria. Jeg trodde aldri jeg skulle dra derfra. Det var hele livet mitt, sier hun.

Da krigen brøt ut, var familien fast bestemt på å bli i landet. De valgte en nomadisk tilværelse i stedet for å forlate Syria. Det endte imidlertid snart i katastrofe, da Majds eldste sønn, Laith, ble skadet av splinter fra en eksplosjon.

Underveis i flukten ble de strandet i en by som hadde mottatt evakueringsordrer, uten at familien visste det.

Familien på åtte ble fanget i et bittelite rom, under et voldsomt bombeangrep. Først etter fjorten timer så Majd en mulighet til å komme seg unna.

– Jeg tok to av barna mine, ba mannen min om å ta de andre, og vi løp. Heldigvis siktet ikke stridsvognene på oss akkurat da, sier hun.

Familien nådde den nordøstlige byen Al Raqqa og ble der i to måneder. Da den stadige bombingen ble uutholdelig, flyktet de til sikkerhet i nabolandet Jordan.

A Syrian teacher stands at her desk and looks through some papers

Når hun ikke underviser, forbereder Majd nye øvelser for å holde elevene engasjert. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian woman walks through Azraq Refugee Camp in Jordan

Majd bor bare fem minutters gange fra Flyktninghjelpens utdanningssenter. Leiren huser over 35.000 syriske flyktninger som har flyktet fra landets over ti år lange krig. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian woman washes her hands in the kitchen

Etter endt arbeidsdag begynner Majd å forberede middag for familien sin. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian teacher stands at her desk and looks through some papers

Når hun ikke underviser, forbereder Majd nye øvelser for å holde elevene engasjert. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian woman walks through Azraq Refugee Camp in Jordan

Majd bor bare fem minutters gange fra Flyktninghjelpens utdanningssenter. Leiren huser over 35.000 syriske flyktninger som har flyktet fra landets over ti år lange krig. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian woman washes her hands in the kitchen

Etter endt arbeidsdag begynner Majd å forberede middag for familien sin. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen


Fikk en ny rolle

– Jeg satte universitetsutdanningen på vent da jeg fikk barn. Jeg studerte arabisk, men drømmen var å bli journalist, sier Majd.

Den første tiden i leiren var utrolig vanskelig for Majd, og sjokket førte til at hun isolerte seg selv og familien fra samfunnet. En måned senere deltok hun allikevel i en av Flyktninghjelpens fokusgrupper for foreldre, og hun ble valgt ut til å arbeide med Bedre læring.

– Jeg kan ikke beskrive følelsen, sier hun når hun tenker tilbake på da hun ble tilbudt rollen.

Motivert av det hun var vitne til i krigen, var Majd fast bestemt på å hjelpe flyktningbarna med å jobbe seg gjennom traumene sine. Rollen ga henne mening.

– Jeg kollapset da jeg ble bedt om å finne mitt trygge sted. Bedre læring-øvelsene hjalp meg med å helbrede mitt eget traume. Forestill deg hva de kan gjøre for barna.
Majd

Av og til oppdager Majd barn i klasserommet som trenger ekstra støtte. Tegn på at et barn har problemer kan være manglende evne til å konsentrere seg, vanskeligheter med å holde på ny informasjon, selvisolasjon og aggresjon.

Les mer om hvilke psykiske konsekvenser konflikt og flukt kan ha på barn.

– Jeg klarer ikke å fokusere hjemme, tankene mine er hos barnet som trenger hjelp, sier hun.

Et spesielt tilfelle som skiller seg ut for Majd, er et barn som ikke klarte å finne sitt trygge sted. Uansett hvor mye barnet prøvde gikk det ikke. Majd skjønte raskt at dette barnet aldri hadde følt seg trygg, selv ikke hjemme.

Majd la til rette for en-til-en-økter bare de to, og klarte å hjelpe barnet gjennom problemene. Hun får fortsatt besøk av barnet, som fremdeles er takknemlig for hjelpen Majd ga.


Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over. Støtt vårt arbeid i dag.

A Syrian refugee family poses for the camera

Majd avbildet hjemme med noen av barna sine. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A young Syrian refugee girl holds her cat

Majds yngste datter poserer med en av familiens katter. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A Syrian refugee family poses for the camera

Majd avbildet hjemme med noen av barna sine. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen

A young Syrian refugee girl holds her cat

Majds yngste datter poserer med en av familiens katter. Foto: Daniel Wheeler/Flyktninghjelpen


Hva bringer fremtiden?

– Majds sønn Laith har blitt 18 år gammel, og er utrolig stolt av moren og jobben hun gjør på Flyktninghjelpens utdanningssenter.

– Folk stopper meg på gata og ber meg takke moren min. De sier alltid at de aldri vil glemme hennes godhet, sier han og stråler av stolthet.

Majds mann jobber i Irbid i Jordan. Hun fikk muligheten til å forlate leiren og bli med ham, men hun valgte å bli.

– Min fremtid er med Bedre læring-barna mine. Hvis barn er trygge og har det bra, åpner fremtiden seg for dem, sier hun.