I Gaza kan pengestøtte endre barns liv

Fares (11) på markedet i byen Rafah, sør i Gaza, på utkikk etter plast han kan selge til innsamlingssteder og fabrikker.

Fares (11) på markedet i byen Rafah, sør i Gaza, på utkikk etter plast han kan selge til innsamlingssteder og fabrikker.

Elleve år gamle Fares kunne endelig bruke energien sin på skole og lek.

Da familien mottok pengestøtte trengte han ikke å jobbe mer. De hadde til og med råd til ekstraundervisning ved et lokalt utdanningssenter.

Faren til Fares, Daifallah, sier støtten var veldig viktig for hans eldste sønn: – Han jobbet ikke. Han var bare opptatt av skolearbeid, og gikk på utdanningssenteret. Men nå kan jeg ikke [sende ham dit lenger] og du ser forskjellen på karakterene hans fra i fjor og i år.

Flyktninghjelpen besøker Daifallah (34) og sønnen Fares (11) i hjemmet deres i Rafah.

Flyktninghjelpen besøker Daifallah (34) og sønnen Fares (11) i hjemmet deres i Rafah.

Pengestøtte hjelper

Daifallah og familien hans var en av 1.499 husholdninger på Gazastripen som mottok ni månedlige overføringer på 1.196 sekel (NOK 3.400). Støtten startet i oktober 2020 og ble avsluttet i august 2021.

– Du ser forskjellen på karakterene hans fra i fjor og i år.

Kontanthjelpen ble distribuert av Gaza Protection Consortium, et felles partnerskap mellom Flyktninghjelpen, Mercy Corps og Humanity & Inclusion, og støttet av EU. Familiene omfattet til sammen rundt 9.600 personer.

– I løpet av den perioden vi fikk tilskudd hadde barna mine det veldig bra. De pleide å leke med barna på gaten, sier Daifallah.

Over halvparten av befolkningen lever i fattigdom

Den alvorlige økonomiske situasjonen på Gazastripen er et direkte resultat av flere tiår med israelsk okkupasjon og nesten 15 år under beleiring av Israel og Egypt.

Tallrike runder med konflikt mellom palestinske væpnede grupper og det israelske militæret har ødelagt tusenvis av hjem og virksomheter, og ødelagt kritisk infrastruktur. Elektrisitet er kun tilgjengelig i gjennomsnitt 12 timer per dag, og drikkevanns- og avløpsrenseanlegg er ofte ute av drift.

Israelske restriksjoner hindrer både bevegelighet og lokal og internasjonal handel, og har vanskeliggjort økonomisk utvikling.

Daifallah (34), sammen med sønnen Fares (11), på markedet.

Daifallah (34), sammen med sønnen Fares (11), på markedet.

Arbeidsledigheten i Gaza var på 47 prosent i 2021, ifølge Palestinian Central Bureau of Statistics (PCBS). Verdensbanken anslår fattigdomsraten til 59,3 prosent samme år. I 2022 anslår det nasjonale humanitære teamet i Palestina at omtrent 1,3 millioner mennesker i Gaza – rundt 63 prosent av befolkningen – vil trenge en eller annen form for humanitær bistand.

Barn har særlig behov for beskyttelse og hjelp i Gaza. Over 40 prosent av befolkningen er under 15 år.

De menneskelige kostnadene ved fattigdom

I august og september 2020 kartla Gaza Protection Consortium 2.241 flyktningfamilier, mer enn 14.300 mennesker over hele Gaza.

Alle familiene som ble valgt ut til å delta i undersøkelsen levde i “dyp fattigdom” – det vil si med en inntekt på mindre enn 1.974 shekel (NOK 5.600) per måned. Mangelen på arbeidsmuligheter i Gaza hadde ført til at omtrent 90 prosent av de spurte familiene hadde pådratt seg betydelig, og uholdbar høy, gjeld.

– Mange barn i området der vi bor gjør narr av barna mine fordi vi er fattige, så vi er ganske isolert fra folk.
Daifallah

Barn som lever i dyp fattigdom betaler ofte en høy mental pris, og utfordringene deres blir ofte oversett.

Å ikke ha penger til lunsj på skolen kan påvirke evnen til å lære. Å ikke ha skikkelige klær kan påvirke motivasjonen for å gå på skolen. Mobbingen og trakasseringen som ofte følger med å leve i ekstrem fattigdom og gjeld kan ha utallige negative effekter på et barnesinn.

– Barna mine og jeg tilbringer mesteparten av tiden vår hjemme, slik at ingen mobber dem. Mange barn i området der vi bor gjør narr av barna mine fordi vi er fattige, så vi er ganske isolert fra folk, sier Daifallah.

Fares på markedet, på utkikk etter plast å selge.

Fares på markedet, på utkikk etter plast å selge.

Blant de kartlagte husholdningene sa 22 prosent at barna deres møtte på utfordringer hjemme eller på skolen med jevne mellomrom. Disse varierte fra å være utsatt for vold i hjemmet, til omsorgssvikt, vold på skolen og atferdsforstyrrelser.

Av de 2 prosent av husholdningene som rapporterte at barna deres hadde sluttet på skolen, sa halvparten av de spurte at det var på grunn av økonomiske begrensninger – de hadde ikke råd til uniformer, utstyr og annet materiell.

Mer enn 3.700 av 413.691 barn mellom 10 og 17 år er i fulltidsjobb i Gaza, ifølge PCBS. Ytterligere 800 i samme aldersgruppe jobber mens de går på skolen. Det finnes ingen data for antall barn under 10 år som er satt i barnearbeid.

Etter at pengestøtteperioden tok slutt har Fares begynt å jobbe igjen for å forsørge familien. Hver kveld etter skolen tjener han penger ved å gi yngre barn turer på en dekorert lekebil som han og faren har bygget sammen.

– Nå for tiden må Fares jobbe. Det har selvfølgelig påvirket skolegangen hans i stor grad. Iblant kommer han hjem klokken 23 på kvelden. Noen ganger går jeg for å være i nærheten av ham slik at jeg kan være sikker på at ingen trakasserer ham. Jeg venter til han er ferdig og så drar vi hjem sammen, forteller Daifallah.

Ifølge undersøkelsen sa familiene som ble valgt ut til å motta pengestøtten at gjennomsnittlig 11 prosent av inntekten deres ble brukt på barnas utdannelse. En tredjedel av familiene sa at de ikke var i stand til å dekke barnas grunnleggende utdanningsbehov før de fikk støtten.

I en tid med Covid-19-pandemi kan disse grunnleggende behovene være dyrere enn noen gang.

“Mitt valg”: en ny type kontanthjelpsprogram

Et av de unike aspektene ved Gaza Protection Consortiums kontanthjelpsprogram er at bistanden er ubetinget. Dette betyr at de utvalgte familiene har frihet og verdighet til selv å velge hvordan de skal bruke pengene. De mottar et debetkort som de kan bruke hos enhver forhandler eller minibank. For å gjenspeile denne fleksibiliteten ble programmet kalt "Mitt valg".

Studier i flere land har vist at kontantbasert bistand er mest effektivt for å møte behovene til forskjellige mennesker. Konsortiets undersøkelse i 2020 viste at 83 prosent av familiene foretrakk kontanter fremfor andre former for støtte.

I november 2021 gjennomførte konsortiet nok en undersøkelse. Denne gangen undersøkte de 399 av de 1.499 familiene i programmet. Av disse sa 80 prosent at pengestøtten økte barnas selvtillit og deltakelse på skolen fordi deres grunnleggende behov ble dekket.

En fjerdedel av deltakerne sa at de brukte pengene på sunnere måltider, 22 prosent kjøpte nye klær til barna sine, og nesten 10 prosent ga barna privat undervisning, slik som familien til Fares.

Ahmad (37), med barna sine, hjemme i det nordlige Gaza. Familien var en av 1.499 flyktninghusholdninger som mottok kontanthjelp fra Gaza Protection Consortium i 2021.

Ahmad (37), med barna sine, hjemme i det nordlige Gaza. Familien var en av 1.499 flyktninghusholdninger som mottok kontanthjelp fra Gaza Protection Consortium i 2021.

Fjernundervisning på smarttelefon

Ahmads familie ble også valgt ut til å delta i "Mitt valg"-programmet. Noe av det viktigste Ahmad gjorde med pengene han fikk var å kjøpe en smarttelefon til barna sine. På denne måten kunne de delta i fjernundervisning under de mange nedstengningene de siste to årene.

– En av sønnene mine ville ha en sykkel og den andre ba om klær, og jeg kjøpte også en telefon til dem ... slik at barna mine kunne kommunisere med skolen og følge undervisningen, sier Ahmad.

– Jeg kjøpte klær, bukser og sko, som sønnene mine ikke hadde. Jeg sørget for at mine to døtre fikk privattimer i fire måneder, noe som ga tydelig effekt på skolen. Karakterene deres ble bedre, forteller Ahmad.

Over to tredjedeler av familiene sa at det å kunne dekke grunnleggende behov hadde en positiv innvirkning på hjemmemiljøet. Dette gjenspeiles i barnas psykologiske velvære, deres følelse av trygghet og følelsesmessige balanse.

For noen husholdninger gikk imidlertid pengene til de mer akutte behovene.

Marya (14), til venstre, og søsteren Samah (12) gjør leksene sine sammen.

Marya (14), til venstre, og søsteren Samah (12) gjør leksene sine sammen.

– Jeg sørget for at mine to døtre fikk privattimer i fire måneder, noe som ga tydelig effekt på skolen. Karakterene deres ble bedre.

Pengestøtte i en nødssituasjon

Nisreen er 39 år gammel og alenemor til fire. Før hun begynte å motta kontanthjelp gjennom “Mitt valg”-programmet måtte hun ofte selge matkupongene hun fikk fra UNRWA (FN-byrået for palestinske flyktninger) for å betale tilbake gjeld og dekke husleie.

– Vi hadde verken gass, varmeovn eller batterier til å lyse opp huset, så vi la oss når solen gikk ned fordi vi ikke hadde noe lys, sier Nisreen.

Nisreens leilighet ble skadet under de intense kampene mellom Israel og palestinske væpnede grupper i Gaza i mai 2021. På grunn av dette ble hun og barna valgt ut til å motta kontantnødhjelp fra Gaza Protection Consortium.

Familien var en av 4.720 husstander som ble valgt ut til å motta tre månedlige overføringer på 878 shekel (NOK 2.500), med oppstart i oktober 2021. EU støttet 1.875 av disse familiene, og UK Foreign Commonwealth and Development Office (FCDO), US Agency for International Development (USAID) og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) dekket resten. Storbritannia utvidet støtten til å dekke ytterligere tre månedlige utbetalinger på 1.046 shekel (NOK 3.000) til 2.190 av familiene.

Nisreen (39), enslig mor til fire, fikk flerfunksjonell kontanthjelp i seks måneder.

Nisreen (39), enslig mor til fire, fikk flerfunksjonell kontanthjelp i seks måneder.

– Jeg lever for barna mine

Med de første pengene hun fikk betalte Nisreen husleien og sørget for at familien fikk tilbake vann og strøm i leiligheten.

– Jeg betalte litt gjeld og betalte for at sønnen min kunne gå på et utdanningssenter og lære engelsk. Pengene dekket reisen hans. Jeg kjøpte notatbøker og penner for resten av pengene. Alt som var igjen etter at jeg betalte husleien var 350 shekel [NOK 1.000], men jeg dekket det barna mine trengte for å gå på skolen, sier hun.

– Jeg vil gi dem alt jeg har 

Senere har hun kunnet reparere noen av skadene på hjemmet, kjøpe gass til matlaging, gi barna frokost hver dag og gi dem lunsjpenger til skolen. I tillegg fikk hun kjøpt en forhåndsbetalt telefon til barna, slik at de kunne følge fjernundervisningen da skolen var stengt under Covid-19-pandemien.

– Jeg lever for barna mine. Jeg vil gi dem alt jeg har. For øyeblikket har jeg én shekel [NOK 3] per dag per barn, sier hun.

Det er behov for bærekraftige løsninger

Mellom oktober 2020 og desember 2021 ga EU en livline til 4.841 husholdninger i Gaza. Alle lever i  dyp fattigdom og/eller befinner seg i nødsituasjoner.

Kontantbistanden bedrer også den lokale økonomien ved å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester. En studie bestilt av UNRWA i 2018 rapporterte en betydelig multiplikatoreffekt, der hver amerikanske dollar brukt av mottakere av kontantstøtte genererte 2,44 USD i BNP for økonomien i Gaza.

De geografiske og politiske skillene mellom Vestbredden og Gaza har imidlertid bidratt til at de statlige sosiale tjenestene knapt fungerer, noe som etterlater de mest sårbare innbyggerne uten et sosialt eller økonomisk sikkerhetsnett. Selv om kontanthjelp kan bidra til at noen får betalt en del av gjelden sin og forbedret livssituasjonen, må støtten suppleres med mer varige utviklings- og sosiale programmer.

Ifølge Verdensbanken krever en vedvarende økonomisk oppgang i Gaza:

  • tilgang til regionale og globale handelsmarkeder
  • at det utvikles handelsforbindelser med både Israel og Vestbredden
  • en effektiv styring og sterkere institusjoner

Den eneste bærekraftige løsningen for befolkningen i Gaza er en politisk resolusjon som avslutter beleiringen og åpner for meningsfull økonomisk og sosial utvikling.

Les mer om vårt arbeid i Palestina