Jemen:
Seks år med ødeleggelser
Krigen i Jemen er inne i sitt sjuende år. Krisen i landet skaper igjen overskrifter, på grunn av hungersnøden som truer millioner av mennesker. Dette er dessverre bare den siste av en rekke tragedier i landet, alle med bakgrunn i en endeløs konflikt. En konflikt som kunne vært unngått.
Seks brutale år med flyangrep, bombing, skyting, frykt og ødeleggelser har lagt landet i ruiner. Nærmest ugjenkjennelig fra hva det engang var. Kystbyen Aden, som en gang var en populær feriedestinasjon, kveles av vrakrester og ruiner. Dyrket mark som har bugnet med avlinger i generasjoner, ligger øde. Elektrisitetssystem er nede og sykehus er enten ødelagt eller tomme for forsyninger.
Anslagsvis fire millioner jemenitter har flyktet fra hjemmene sine, og over 20 millioner er i nød. Enten det er skolene barna gikk på, eller veiene og byene de var avhengige av for matforsyning, ingenting av det som var en del av hverdagen står uberørt.
For de humanitære organisasjonene er kampen mot hungersnøden en tilsynelatende håpløs kamp. Da Covid-19 traff Jemen, fortalte familiene hvordan de brukte all sin energi på å skaffe det neste måltidet. Dermed ble kampen mot viruset mindre viktig.
Nå opplever landet uforståelige bistandskutt, noe som gjør hjelpearbeidet enda vanskeligere. Hver dag fortsetter ødeleggelsene. Enda en klinikk, enda et hjem eller en skole blir rammet. Flere mennesker flykter fra skyting og bomber, og enda flere barn sulter.
Et spørsmål stiller folk i Jemen seg igjen og igjen:
“Hvorfor har verdenssamfunnet forlatt oss?”
I samarbeid med lokale jemenittiske fotografer har Flyktninghjelpen snakket med familier over hele landet, om livene deres før krigen brøt ut, og bedt dem om å vise verden hvordan de lever nå. Dette er bare noe av deres historier.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Jemen. Støtt vårt arbeid i dag.
Ahmed
Ahmed Abdullah var 11 år gammel da søsteren hans plukket opp noe og kastet det. Det var sprengstoff som lå igjen etter at krigen hadde rast gjennom hjembyen deres, Lahj, noen måneder tidligere.
– Alt ble svart. Jeg ble fraktet til sykehuset, men det er fortsatt svart.
Ahmed ble blind, og mistet en hånd. Broren hans ble drept. Nesten alle tenkelige typer sprengstoff har blitt brukt i krigen i Jemen. Rundt om i landet ligger udetonerte sprengstoff fortsatt strødd.
Statistikken fokuserer ofte på antall drepte, men skader ødelegger også liv. Ahmed, som nå har blitt 17 år gammel, gjør det han kan for å tjene penger, ved å laste opp ringe-kreditt for andre.
Foto: Mahmoud Al-Filastini/Flyktninghjelpen
– Det har ikke vært mulig for meg å gå på skolen. Det finnes ingen skole for blinde her. Jeg kan ikke leve som andre på min alder, men jeg prøver å nyte livet så godt som mulig, sier han.
En tredjedel av dem som ble drept eller lemlestet av landminer og udetonerte eksplosiver i Jemen i fjor var barn. Ahmeds søster var en av dem: Hun ble rammet av en eksplosjon mens hun ryddet søppel, og ble skadet for andre gang.
Foto: Mahmoud Al-Filastini/Flyktninghjelpen
Foto: Mahmoud Al-Filastini/Flyktninghjelpen
Maher
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Siden krigens begynnelse har butikkeier Maher Al-Shaibani opplevd en firedobling av transportkostnadene på mel. Dette har drevet opp prisene på mat i et land hvor mange allerede sulter.
– Hovedveiene inn til Taiz er blokkert. Derfor må vi frakte varene våre gjennom daler og over fjell hvor lastebilene ikke kommer frem. Det pleide å ta fem minutter fra byen til Al-Hawban, nå tar det fem timer, sier han.
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Melsekker lastet av utenfor Mahers butikk.
– Vi håper veiene åpnes og at vi kan reise og frakte varer som før. De blokkerte veiene er en av hovedgrunnene til de økte matprisene, og mange har rett og slett ikke råd nå, sier han.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Jemen. Støtt vårt arbeid i dag.
Muhsanah
Før krigen jobbet Muhsanah Al-Odainis mann i Saudi-Arabia og sendte penger hjem.
– Ting som kjøleskap begynte å bli vanlig hos folk, men siden krigen brøt ut har strømmen vært borte. Vi har nærmest glemt at elektrisitet finnes, sier hun.
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
– Vi kjøpte solcellepanel for å få strøm til lys, men de kan ikke drive kjøleskapet, vaskemaskinen eller noe annet. Nå bruker vi kjøleskapet som klesskap. Mannen min forsøkte å selge hvitevarene våre, men ingen vil kjøpe den slags, forteller hun.
Muhsanah og familien bruker solcellepanelene til belysning, men disse blir ofte skutt i stykker. – Vi lider i mørket frem til vi kan kjøpe nye paneler, forklarer Muhsanah.
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Mohammed
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Leger og sykepleiere er heller ikke trygge. Dr. Mohammed Al-Faqeeh drev et laboratorium i sentrum av Taiz. Dette måtte han gi opp da kampene herjet gjennom området. Da han dro tilbake for å se til laboratoriet sitt, ble han skutt i benet.
– Jeg ble fraktet til sykehuset, men jeg sliter fortsatt med skaden. Derfor kan jeg ikke gå normalt, som alle andre. Helsevesenet er ødelagt og denne krigen skaper alt for mange ofre, sier han.
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
På tross av skaden jobber Dr. Al-Faqeeh fortsatt på Al-Thawrah-sykehuset. Det samme sykehuset som behandlet beinet hans. Han har heller ikke gitt opp laboratoriet sitt, og gjenåpnet det nettopp sammen med moren og sin yngste bror.
– Det lønner seg ikke på samme måte som før, men vi prøver å gjøre noe i stedet for å bare sitte hjemme, sier han.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Jemen. Støtt vårt arbeid i dag.
Mona
Femten år gamle Mona Ali Ayyash og familien hennes flyktet fra Hodeidah for to år siden. Faren hennes, Ali, forklarer hvordan livet har endret seg for familien:
– Før krigen levde vi et komfortabelt liv, og spiste tre måltider om dagen. Nå klarer vi knapt å finne nok mat. Siden vi kom hit, har vi sovet på bakken. Vi har verken tepper, madrasser eller noe å legge mellom oss og bakken. Vi flyktet til fots. Jeg hadde et esel, men det ble skutt da vi flyktet. Det var umulig å bli værende når kulene fløy over hodene på oss hele tiden. Det var krigens frontlinje, forteller Ali.
Foto: Khalid Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khalid Al-Banna/Flyktninghjelpen
Krigens ødeleggelser er tydelige overalt. I sentrum av Taiz, engang kjent som Jemens kulturhovedstad, har hele nabolag blitt redusert til ruiner. Frem til 2019 stod den omkringliggende provinsen for en femtedel av alle drepte sivile i landet.
Over hele Jemen har sykehus, skoler, hjem og vannforsyningsnettverk blitt rammet. Som følge har tjenester over hele landet kollapset og landets økonomi ligger med brukket rygg.
Abdullah
Foto: Khalid Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khalid Al-Banna/Flyktninghjelpen
En gang eide Abdullah Hasan Al-Shara’ai et hus i Taiz by. Huset var stort nok til at han kunne leie ut til andre familier. Det var før krigen tvang ham og familien på flukt. Da Abdullah vendte tilbake til huset, fant han det bombet i stykker, med hull i både vegger og tak.
Den tidligere huseieren er nå praktisk talt hjemløs, og ute av stand til å betale sin egen husleie. – Jeg mistet alt jeg hadde. Nå bor vi på to rom i et gammelt hotell, sier han.
Foto: Khalid Al-Banna/Flyktninghjelpen
Abdullah har tatt vare på granatrester han fant i det ødelagte huset sitt. Ødeleggelsene fortsetter med uforminsket kraft. Siden starten av 2021, har anslagsvis 647 sivile hus blitt rammet, over hele Jemen.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Jemen. Støtt vårt arbeid i dag.
Ahmed
Tolv år gamle Ahmed Al-Yousofi er en av 1150 barn som går på skole i et uferdig hus nær frontlinjen i Taiz.
– Dette er den eneste skolen i området. Jeg går hit med to av brødrene mine. Klasserommet er overfylt. Noen ganger når vi hører kamper eller bombing, glemmer vi at vi er på skolen og bare lytter. Vi blir redde for at det skal komme nærmere, sier han.
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Det er så mange barn på den provisoriske skolen, at det ikke er plass til alle inne. Derfor foregår deler av undervisningen på bakken utendørs. Inne foregår undervisningen i overfylte rom uten møbler – selv under Covid-19 pandemien.
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Foto: Khaled Al-Banna/Flyktninghjelpen
Naji
Foto: Mohammed Hassan/Flyktninghjelpen
Foto: Mohammed Hassan/Flyktninghjelpen
Før krigen var Naji Ahmed krydderselger, nær grensen til Saudi-Arabia. Etter et luftangrep rammet hjemmet og drepte seks av søsknene hans, flyktet han til Amran.
– Vi sov på gata i en uke, etter at vi kom til Amran. Etter hvert fikk vi noen presenninger, og vi slo oss ned her i leiren. Jeg forsøkte å finne jobb, men til slutt måtte jeg be barna mine om å tigge på markedet. Vi spiser rester fra restaurantene. Det er hovedmatkilden vår, sier han.
Foto: Mohammed Hassan/Flyktninghjelpen
Naji Ahmed viser frem arrene han fikk i angrepet som drepte seks av søsknene hans.
– Jeg kom til bevissthet på sykehuset. Jeg hadde skader i et bein og en arm. Min kone var blitt traumatisert etter å ha sett en av de brente kroppene. Hun sliter fortsatt med det i dag, sier han.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Jemen. Støtt vårt arbeid i dag.
Muhsen
Muhsen Murhshed har dyrket jorda hele sitt liv. For tre år siden måtte familien hans flykte til en leir utenfor ørkenbyen Ma’rib.
– Vi pleide å bo blant grønt jordbrukslandskap. Her er vi ikke omringet av annet enn sand og dødt landskap, sier han.
Siden februar har intense kamper i Ma’rib truet tusenvis av fordrevne familier som Muhsens.
– Kampene kommer nærmere for hver dag som går. Mange har allerede forlatt denne leiren, men jeg har en stor familie og vi har ingen andre steder å gjøre av oss, sier Muhsen.
Foto: Hamza Al-Qadaimi/Flyktninghjelpen
Muhsen går gjennom leiren for å hente vann til trærne sine.
– Jeg plantet noen små blomstrende trær, rundt teltet mitt. Jeg elsker grønne planter. Det er vanskelig for en bonde å bo i ørkenen, sier han.
Foto: Hamza Al-Qadaimi/Flyktninghjelpen
Foto: Hamza Al-Qadaimi/Flyktninghjelpen
Built with Shorthand