Livet her kan forsvinne

For familier er bryllup som regel en lykkelig anledning. Men for palestinske Asser (57) har en trist følelse lagt en demper på gleden over bryllupene til alle de tre sønnene hans.

I denne lille landsbyen betyr ekteskap farvel.

Asser bor i Zanuta på den sørlige Vestbredden. Nygifte må forlate landsbyen på grunn av mangel på boliger. Som et resultat blir sammensveisede familier, som tradisjonelt har levd i umiddelbar nærhet i generasjoner, revet fra hverandre.

Det er rett og slett ikke plass til voksende familier i Zanuta, på grunn av et forbud mot palestinsk bygging i Område C på den okkuperte Vestbredden. Forbudet er innført av den israelske siviladministrasjonen (ICA), en avdeling av det israelske forsvarsdepartementet som administrerer den militære okkupasjonen.

Område C, som utgjør 62 prosent av den okkuperte Vestbredden, administreres direkte av det israelske militæret. På mange måter er Zanuta et mikrokosmos av hvordan israelsk politikk påvirker de hundrevis av palestinske landsbyene i Område C.

– Det er ikke plass

– I 2017 opplevde jeg at mine to første sønner måtte flytte etter at de giftet seg. De måtte dra til Adh Dhahiriya, en by ikke langt herfra. I 2019 dro den tredje, sier Asser.

Han regner med at også at hans gjenværende unge sønner og datter ikke vil ha noe annet valg enn å forlate Zanuta når de blir gift.

– Hvor kan mine gifte barn bo? Det er ikke plass til dem, sier Asser. Selv bor han med kone og tre barn i et lite hus på bare 20 kvadratmeter.

Siden okkupasjonen av Vestbredden i 1967 har Israel tvunget palestinere inn i stadig mer overfylte byområder, for å gi plass til utvidelse av israelske bosetninger.

Israelske myndigheter har utpekt mindre enn én prosent av Område C til palestinsk utvikling - en forutsetning for å utstede byggetillatelser. Derimot har de satt av over 19 prosent av Område C til israelske bosetninger.

Mellom 2000 og 2016 godkjente den israelske sivile administrasjonen (ICA) bare 245 av de 6532 palestinske søknadene om byggetillatelser for Område C. Det utgjør mindre enn fire prosent.

Flere og flere drar

Ifølge data fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), rev ICA 18 bygninger i Zanuta i august 2012. Det var den mest intensive rivningen landsbyen hadde vært vitne til på over 10 år. I 2017 forbød den israelske høyesteretten de 27 familiene i landsbyen å sette opp nye bygg, utover de 22 som allerede er der.

Situasjonen forverres av mangelen på ordentlige vann- og elektrisitetsnettverk, uasfalterte veier og generelt dårlige levekår.

Omkring 144 personer bor i Zanuta i dag. Ifølge flere innbyggere bodde det rundt 7-800 mennesker i landsbyen på begynnelsen av 1980-tallet.

– Befolkningen går bare nedover, sier Asser.

Dagens situasjon er en sterk påminnelse om alt landsbyens innbyggere har gått gjennom, sier Issa (67), en annen innbygger i Zanuta.

– Siden midten av 1970-tallet har de forsøkt å drive oss bort fra landsbyen vår, sier han, og beskriver hvordan israelske styrker pleide å komme for å ødelegge og konfiskere teltene deres.

Et provisorisk utekjøkken i Zanuta.

Israel vil ikke koble landsbyen Zanuta til vannnettet, noe som tvinger innbyggerne til å kjøpe vann andre steder – til ti ganger prisen.

En gravemaskin på en byggeplass i den nærliggende israelske bosetningen Shim’a.

Trange og usikre boforhold

De som til tross for ICAs byggeforbud bestemmer seg for å bli må tilpasse seg et liv i trange omgivelser. For eksempel deler tre av Assers gifte brødre og deres familier en bolig med kun to rom, ved siden av Assers ett-roms hus. Den ene familien bor i et rom på 20 kvadratmeter, mens de to andre deler et større rom. De er til sammen 14 personer, og kun et forheng skiller de to familiene.

– For eldre generasjoner var det både greit og vanlig å ikke ha mye privatliv. For nygifte ungdommer av denne generasjonen er ikke dette akseptabelt, sier Asser.

I juni 2020 ble hjemmene i Zanuta klassifisert som "dårlige" i en vurdering utført av Shelter Cluster, et tverrfaglig organ ledet av Flyktninghjelpen.

Ifølge rapporten er ikke reisverkene sterke nok til å bære vekten av takene, og vinduene er verken vann- eller vindtette. I tillegg er mange av takene ikke egnet til å kontrollere varme. Husene har plasttak sikret med jernplater og dekk. Sauebinger er bygget av skrapmetall, dekk, steiner og noen ganger telt.

Rivningene i tall:

I følge OCHA har Israel løpet av de siste 10 årene:

revet 6.806 strukturer på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem
medvirket til å drive 9.822 personer på flukt
forstyrret levebrødet til ytterligere 112.505 mennesker

I 2020 nådde antall bygninger som ble revet sitt høyeste nivå på fire år. Da ble hele 854 bygninger jevnet med jorden. Økningen kan indikere et forsøk på å bryte ned de palestinske samfunnene i Område C, og svekke innbyggernes evne til å motstå tvangsoverføringer til urbane områder.

I dag bor det rundt 475.000 israelske innbyggere i Område C på Vestbredden, i rundt 150 bosetninger. En av dem er den israelske bosetningen Shim’a, som ble etablert i 1985, én kilometer øst for Zanuta.

I motsetning til den palestinske befolkningen i Zanuta har den israelske befolkningen i Shim'a økt raskt. I 2016 bodde 591 innbyggere her. I 2021 var tallet steget til 884, noe som tilsvarer en økning på nesten 50 prosent. Bosetningen har ekspandert og kommet nærmere og nærmere Zanuta – så nær som 600 meter unna. Innenfor en radius på tre kilometer er det også fire andre israelske bosetninger og bosettingsutposter.

– På 1970-tallet var det ingen nybyggere her. Nå er de overalt rundt oss, sier Issa. Han sier at han selv så hvordan de israelske bosetterne fikk tilgang til alle tjenestene de trengte fra den dagen de kom.

– Jeg vet godt hva det israelske målet er. Jeg drar ikke, sier han.

Stadig vanskeligere å livnære seg i Zanuta

Tradisjonelt har innbyggerne i Zanuta levd av jordbruk og husdyr. Men nå er også dette utfordrende å få til, noe som gjør det enda vanskeligere for yngre generasjoner å bli værende.

– Vår tilstedeværelse her er hovedsakelig avhengig av beite. Men i det siste har ikke det vært økonomisk levedyktig, sier Zayed (28). Han er den eneste av syv brødre som ble igjen i Zanuta for å støtte foreldrene sine med beite- og jordbruksarbeid.

Zayed sier at han helt siden barndommen har sett naboer selge husdyr og flytte til den nærliggende byen Adh-Dhahiriya-eller til Hebron, den største byen på Vestbredden. I dag eier Zayeds familie rundt 250 dyr, ned fra 700 for åtte år siden.

Trusselen om riving av boliger er bare en av faktorene som driver folk ut av Zanuta. Israels separasjonsbarriere, som ble bygget i 2004, er bare litt over en kilometer fra landsbyen. Den skrenket inn tilgangen til beiteområder.

Sykdom blant dyrene og begrenset støtte fra de palestinske myndighetenes landbruksdepartement har også gjort det vanskelig å leve av husdyr i landsbyen.

– Livet her kan forsvinne, tro meg.
Zayed

En mor følger datteren sin hjem fra skolen i Zanuta.

Mangler det meste

I tillegg til å ikke ha lov til å bygge hus og andre bygninger, som skoler og medisinske klinikker, er mange landsbyer i Område C ikke koblet til grunnleggende infrastruktur som vann, elektrisitet og asfalterte veier.

Innbyggerne i Zanuta er avhengige av brønner for å få drikkevann gjennom året. Men i år har det vært lite regn, og de har ikke noe annet valg enn å kjøpe vann til seg selv og dyrene sine.

Rundt 20.000 mennesker som bor i gjetersamfunn i Område C på Vestbredden er ikke koblet til et vannnettverk. De har bare tilgang til rundt 30 liter per dag (World Health Organization anbefaler 100 liter per person per dag), og det til en kostnad som er ti ganger høyere enn den ville vært gjennom nettverket.

Zanuta fikk ikke strøm før i 2016, da en lokal hjelpeorganisasjon installerte solcellepaneler.

– Vanskelige levekår har presset innbyggerne til å forlate landsbyen, sier Adel, et medlem av lokalrådet. Han forteller at rådet prøver å samarbeide med lokale og internasjonale frivillige organisasjoner for å forbedre forholdene så mye som israelerne tillater.

Hindrer det humanitære arbeidet

Palestinske innbyggere er ikke de eneste som hindres av israelske restriksjoner i Zanuta. Internasjonale humanitære organisasjoner møter også utfordringer.

Fadi Shamisti, koordinatoren for Shelter Cluster, sier: – Vi kan ikke bygge nye boliger. Vi rehabiliterer bare de eksisterende.

Han påpeker at en slik strategi ikke gir en varig løsning til de som må forlate samfunnet på grunn av mangel på boliger.

I 2018 og 2019 ble campingvogner av metall benyttet til å bygge en skole, et styrerom for landsbyrådet og en helseklinikk. De tre EU-finansierte bygningene fikk rivningsordre fra den israelske siviladministrasjonen, og skolen ble revet to ganger.

– Israel ser at disse prosjektene støtter folks eksistens, så de vil ikke ha dem, sier Adel.

Mens israelsk politikk fortsetter å hindre dagliglivet for palestinere i Zanuta og andre samfunn i Område C, ser ikke innbyggerne lenger noe håp om en bedre fremtid.

Les mer om vårt arbeid i Palestina her.