– Verden må få vite hva vi går gjennom
Kongos glemte krise
Hvor mye vet du om “Ituri-konflikten”?
Volden i denne østlige delen av Kongo har tvunget over 1,7 millioner mennesker på flukt. De flykter fra brutale angrep der familiemedlemmer har blitt drept. De overlevende bor i overfylte leirer, der dagene består av å dyrke det de kan og lete etter mat.
Sivile er enkle mål for væpnede grupper, som ustraffet dreper og bortfører mennesker. I 2022 har det vært en ny voldssyklus og flyktningleirer har blitt direkte mål for massakrer.
Konflikten er den mest neglisjerte i verden, og det er ingen ende i sikte.
Alle navn er endret av sikkerhetshensyn.
Anne (25).
Anne er lærer i Ituri-provinsen. Mange som har flyktet fra konflikten lenger sør har samlet seg i byen der hun bor.
– Barna jeg underviser har ingenting å spise. De har det vanskelig hjemme, og på skolen sovner de lett. Noen har ikke engang sko. Eldre barn prøver å stjele pennene og notatbøkene deres. Familiene prøver å finne mat her og der, men det er vanskelig for barna å lære når de ikke har krefter.
Dira (25).
Dira flyktet fra konflikten og bor i en kirkebygning sammen med de to barna sine.
– Jeg bor her med min sønn og datter. Vi flyktet da krigen nådde oss og vi hørte skudd. Hvis du prøver å nærme deg den gamle landsbyen vår, blir du drept eller jaget bort. Allikevel må vi i nærheten for å lete etter grønnsaker å spise. Man må være rask og være tilbake på kvelden. Verden vet ikke at vi er uten fremtidshåp. Familien er separert. Vi flyktet hver for oss og er ikke sammen nå.
Marie (11).
Familien har bodd i en flyktningleir i fem måneder.
– Vi flyktet da en væpnet gruppe brente husene våre. Krigen kom og de drepte og plyndret. Fremtiden ser mørk ut. Vi har ingenting. Fremtiden er bare dag-til-dag.
Marie pådro seg en øyeinfeksjon i leiren og familien hadde ikke nok penger til behandling. Det ble så alvorlig at øyet måtte fjernes.
Regine (40).
Regine bor i en flyktningleir i byen Bule sammen med sine ni barn. Familien flyktet fra hjemmet sitt for to år siden. Regine jobber som dagarbeider på en gård for å brødfø den store familien.
– Vi flyktet fra en massakre. Folk ble slaktet og de brente husene og skolene og helsesenteret … slektninger ble drept, min manns familie. Det skjedde på dagen, barna var på skolen, alle var spredt. Etter angrepet overnattet vi i provisoriske leire, vi spiste ting fra skogen. Vi hadde ikke noe annet. Vi så likene av mennesker vi kjente på veien. Vi måtte gå i fire dager for å komme i sikkerhet.
– Vi hadde kommet bort fra noen av barna våre. Vi lette etter dem i leirene, og ble endelig gjenforent da vi møtte naboer som hadde båret dem i sikkerhet.
– Jeg vil at verden skal vite hvor vanskelig livet er her, hva vi må gjennom i denne krigen. Bare Gud kan sette en stopper for dette.
Leontine (26).
Leontine, hennes mann og deres fem barn bor i en flyktningleir i byen Bule.
– Barna kan ikke gå på skolen lenger. Vi gikk tom for penger hver måned. Vi fikk rundt 2.000 franc (ca 10 kroner) for hvert barn, hver måned. Hjemme var vi bønder. Vi hadde et godt liv og kunne forsørge barna våre. Nå deler vi en bygning med syv andre familier, alle har flyktet ... Vi dro for to år siden, på grunn av et angrep om natten. De skjøt overalt. Den natten plager oss fortsatt, vi klarer ikke slutte å tenke på den ...
– Verden trenger å vite at det er umulig å være far eller mor her. Hvordan skal vi kunne ta vare på barna våre på denne måten? Vi har ingenting.
Odette (25) med babyen.
Odette bor med sine fire barn i Savo-leiren. Mannen hennes ble drept av væpnede menn under angrepet på leiren i februar 2022. Et angrep som drepte nesten 60 sivile.
– I 2017 flyktet familien min fra landsbyen vår. Væpnede menn brente alt og rev ned taket og ødela jordene våre. Da jeg dro bar jeg ett barn på ryggen, og et annet ble født like etter. Vi flyttet mye rundt, mellom kirker og skoler, før vi bosatte oss i leiren i fjor. Leiren ble også angrepet, og mannen min ble drept. Det var så mange som mistet familiemedlemmene sine. Jeg mistet alt og skulle ønske jeg kunne reise hjem. De må hate oss.
– Jeg har ingenting å gi barna mine uten mannen min. Det er vanskelig å være mor her, verden burde vite at vi lider. Vi ønsker fred.
– De ropte noe sånt som "godt alle er samlet her, så vi kan utrydde dere alle."