Den første kritikken mot hjelpearbeidet i Nepal ble fremsatt allerede mandag, to dager etter skjelvet. I det jordskjelvrammede landet er situasjonen fortsatt desperat for mange rammede.
- Det er dessverre ikke mulig å nå ut til alle som trenger det i den første, kritiske fasen etter et jordskjelv. Ofte er det naturlige begrensninger som følge av tap og ødeleggelser som hindrer både nasjonal og internasjonal hjelp i å nå frem de første dagene, sier Jan Egeland.
Må unngå dobbeltarbeid
Gjennom sitt arbeid i FN og andre humanitære organisasjoner har Jan Egeland vært sentral i internasjonal nødhjelpsrespons til de største, naturkatastrofene i verden de to siste tiårene.
Egeland viser til at man siden tsunamien i 2004 har klart gjøre den internasjonale kriseresponsen ved store katastrofer stadig bedre og mer effektiv. Men fortsatt ser man enkelte grunnleggende feil gjenta seg.
- Det må ikke bli for mange organisasjoner som legger beslag på flyplassen, transportkapasitet og andre ressurser det ofte er begrenset av i et katastrofeområde. Det er også viktig å unngå at man jobber oppå hverandre og utfører dobbelt arbeid. Profesjonelle hjelpeorganisasjoner som har livreddende utstyr, fartstid og kontakter i landet må få forrang, sier han.
- Samtidig er det viktig at de profesjonelle aktørene har rett fokus. FN og de store, internasjonale hjelpeorganisasjonene må raskt finne ut hvordan de kan hjelpe lokale organisasjoner og lokale nettverk med å gjøre sitt arbeid enda bedre, understreker han.
Svak stat, sterkt sivilsamfunn
Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP får hver dag nye forespørsler fra FN om eksperter til nødhjelpsarbeidet i Nepal.
- Vi har seks på plass i Nepal nå, og flere er på vei, opplyser leder for NORCAP, Benedicte Giæver.
Også hun er opptatt av økt satsning på sivilsamfunn i katastroferammede land. NORCAP bidro også med eksperter til store nødhjelpsoperasjoner som etter tsunamien i Asia i 2004, jordskjelvet i Haiti i 2010 og tyfonen Haiyan på Filippinene i 2013.
- Vi har ofte sett at mange av de store aktørene er mest opptatt av hva de internasjonale organisasjonene kan levere av nødhjelp, og at man ikke inkluderer de lokale organisasjonene i hjelpearbeidet, sier Giæver.
- I Nepal er staten svak etter mange år med borgerkrig og fattigdom, men landet har et sterkt sivilsamfunn. De lokale hjelpeorganisasjonene har erfaring, kunnskap og viktige kontakter som er en kjempefordel i alle faser av hjelpearbeidet. Dette er vårt personell svært oppmerksomme på i sitt arbeid, understreker hun.
Beredskap redder liv
Hun understreker at det også må gjelde i gjenoppbyggingsarbeidet.
- Gjenoppbyggingen kommer til å ta tid, og det er viktig at dette skjer på en forebyggende måte. Da må lokale organisasjoner med. I et fattig land som Nepal kan sivilsamfunnet spille en veldig viktig rolle i arbeidet med å ruste land og folk til neste skjelv, sier Giæver og påpeker at Nepal ligger i et utsatt område med høy seismisk aktivitet.
- Vi vet mye om hvordan vi kan hindre at jordskjelv tar liv, sier hun.
Forebygging gjennom varslingssystemer, riktig byplanlegging og robuste bygningskonstruksjoner er det viktigste for å redusere dødstall og ødeleggelser av naturkatastrofer.
- Dødeligheten har gått ned i naturkatastrofer fordi lokale organisasjoner er bedre forberedt, samtidig som den internasjonale innsatsen er blitt bedre i å assistere det rammede landets egne myndigheter og sivilsamfunn i nødhjelpsarbeidet, sier Jan Egeland.
Les mer i Jan Egelands kronikk på NRK Ytring her: Etter jordskjelvet
