Mislykkes med å sikre kvinners rettigheter i konfliktområder

Publisert 07. mar. 2014
Tross store internasjonale investeringer, mislykkes man med å sikre kvinners land- og eiendomsrettigheter i områder rammet av konflikt, viser en ny rapport fra Flyktninghjelpen.

Til tross for store invetereringer i oppbygging av rettferdige rettssystemer i konfliktrammede land og utviklingsland, blir fordrevne kvinner fremdeles nektet boliger, land og eiendomsrettigheter under og etter konflikter, ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpen. Rapporten viser at fordrevne kvinner som har vendt tilbake til sine hjemområder i Afghanistan, blir kastet ut fra familiens hjem etter skilsmisse. I Gaza går de glipp av husly, da disse fordeles til familiens mannlige overhoder. Og i Sør-Sudan nektes tilbakevendte enker retten til land de har arvet.

– Vårt juridiske bistandsarbeid har avdekket omfanget av diskriminering overfor fordrevne kvinner som ønsker å kreve sine land- og eiendomsrettigheter. Verken humanitære hjelpeorganisasjoner eller politikere gjør nok for å takle den massive kjønnsbaserte diskrimineringen i konflikt- og katastrofeområder, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Under konflikter og når kvinner drives på flukt blir de ofte diskriminert både fordi de er kvinner, fordi de er flyktninger, og fordi de er fattige og ofte medlemmer av etniske eller religiøse minoriteter. Dette forverrer deres allerede begrensede tilgang til rettferdig behandling. Likevel sliter det humanitære samfunnet med å få til noe utover det å gjenopprette situasjonen slik den var før konflikten. 

– Selv midt under en konflikt kan og må vi gripe enhver mulighet til å oppnå større likestilling gjennom vårt hjelpearbeid. Dette kan vi gjøre ved å utfordre diskriminerende lover og praksiser som undergraver kvinner og jenters rettigheter, samt effektiviteten av det humanitære arbeidet, sier Egeland.

Rapporten påpeker også at humanitære hjelpeorganisasjoner kan være med på å opprettholde diskrimineringen og undergrave kvinners tilgang til rettferdighet ved å unnlate å jobbe med tradisjonelle eller religiøse autoriteter. Kvinnene som er intervjuet i forbindelse med rapporten foretrakk å søke hjelp fra disse institusjonene, som ofte er det eneste tilgjengelige alternativet kvinnene har. Humanitære hjelpeorganisasjoner kan oppnå bedre resultater hvis de jobber med kvinner og med tradisjonelle institusjoner for å hjelpe dem å opprettholde kvinners rettigheter.