- Jeg var for ung til å krysse grensa, men jeg hadde ingen andre alternativer, sier en 15 år gammel eritreisk jente. Hun sitter med beina i kors og ryggen mot den lilla veggen i huset hun bor i Adi Haroush flyktningleir i Etiopia.
- Jeg krysset grensa til fots med en venn fra skolen. Jeg fortalte det ikke til foreldrene mine, sier hun om flukten fra Eritrea for to år siden. Jenta har et blått skjerf surret rundt håret og store, brune øyne. Hun oppgir familiens manglende inntekt som årsaken til at hun forlot hjemlandet.
- Jeg må støtte foreldrene mine økonomisk gjennom å få en god jobb i utlandet, forklarer hun.
Mor ble syk
15-åringen er en av få jenter i flyktningleiren som ligger ved foten av de etiopiske Simien-fjellene. De fleste av de 34.090 eritreiske flyktningene i denne leiren er unge menn, mange er mindreårige.
- Moren min ble alvorlig syk og kunne ikke få nok medisinsk hjelp, oppgir en 12 år gammel gutt som grunnen til at han forlot Eritrea. Gutten kom gående inn i flyktningleiren for syv måneder siden sammen med to landsbyboere.
- Jeg forlot landet mitt sammen med mine venner, men ikke sammen med noen fra familien min. Jeg fortalte ikke familien min at jeg dro, sier han.
Ung nasjon
Eritrea er en ung nasjon med 4,5 millioner mennesker på Afrikas Horn. Landet ble selvstendig fra nabolandet Etiopia i 1993 etter en 30 år lang uavhengighetskamp.
Alle barna vi snakker med denne varme dagen i Adi Haroush forteller den samme historien; de flyktet fra Eritrea sammen med jevnaldrende uten at foreldrene visste noe.
- Jeg dro rett etter skolen sammen med vennene mine," forteller en 14 år gammel gutt.
- Jeg dro sammen med seks skolekamerater. Foreldrene mine ville ikke la meg dra, sier en ung jente. To av søsknene hennes hadde allerede dratt i forveien til Etiopia.
- Jeg var under stort press. Derfor forlot jeg landet mitt, forklarer hun.
Flyktningsamfunnet viser omsorg
Flyktningleiren Adi Haroush ble åpnet i 2010, og tre år senere startet Flyktninghjelpen sitt program for barnebeskyttelse i leiren. Programmet tar sikte på å gi omsorg til de mange mindreårige eritreiske barna som flykter alene. Gjennom programmet plasseres enten barna i slektningers omsorg, eller i fosterhjem. Noen av barna bor også i barnehjemslignende hus i leiren.
- Flyktninghjelpen gir disse barna mat, omsorg og husly. Vi tilbyr også sosialrådgivning, forteller Ahmednur Abdi, Flyktninghjelpens landdirektør i Etiopia.
Voksne flyktninger deltar også i arbeidet med å ta seg av barna. En av disse er Equbay Gebreyesus, som i tillegg til å oppdra fem egne barn også tar seg av flyktningbarn som ikke har foreldre i leiren. 10 barn i alderen 10 til 15 år er i fosterhjem hos Equbay.
- Jeg er glad for at jeg kan være verge for disse unge jentene og guttene. Det gir meg stor tilfredsstillelse å vite at de er trygge under mine vinger, sier han. Equbay Gebreyesus kom til leiren for tre år siden sammen med familien.
Drømmen om Europa
Flyktninghjelpen gir også barna skolegang.
- Jeg går på skolen og er trygg her, sier en 12 år gammel gutt om livet i leiren. Den 15 år gamle jenta går også på skolen.
- Jeg er i trygghet, men dette er ingen framtid, forteller hun.
Til tross for at barna er i sikkerhet og får mat og omsorg, virker det som om leiren for mange av disse barna bare er et stopp på veien mot Europa.
- Vi har inntrykk av at de unge jentene og guttene kommuniserer med venner som har kommet seg til Europa, sier Flyktninghjelpens Ahmednur Abdi om de mange mindreårige som flykter alene fra Eritrea med en drøm om å komme seg til Europa.
Dødens vei
På den lilla veggen over 15-åringens hode henger flere bilder av Jesus. Jenta sier hun skal følge etter søsteren gjennom Sahara og til Libya, et land på kanten av total kollaps og et knutepunkt for smuglerrutene over Middelhavet. Søstrene har mistet kontakten, og det siste jenta vet er at søsteren befant seg et eller annet sted i Libya. Denne ruta gjennom Sahara, og opp til Libya, og over Middelhavet kalles for dødsveien av flyktningene.
- Ruta går gjennom forskjellige land og kan innebære organisert trafficking. Og selv om noen overlever, gjør andre det ikke, sier Ahmednur Abdi.
Så langt i år står eritreere for 5 % av de 788.000 ankomstene til Europa, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Bare syrere, afghanere og irakere kommer til Europa i en større skala. The Wall Street Journal skrev i oktober at eritreere utgjør flertallet av de 3.440 menneskene som har druknet i Middelhavet i år. En forklaring på dette kan være at eritreere tar den lengre og farligere ruten mellom Libya og Italia over Middelhavet. Syrere, afghanere og irakere har en tendens til å benytte seg av den mye kortere ruten mellom Tyrkia og de greske øyer.
Liv eller død
Barna i leiren kjenner godt til de mange dødsfallene i Middelhavet, men dette rokker ikke ved planene om å ta seg til Europa.
- Jeg har hørt om det og det gjør meg trist, sier den 12 år gamle eritreiske gutten om at mange av hans landsmenn har satt livet til i forsøket på å krysse Middelhavet.
- Noen ganger er jeg redd, legger han til. Den 15 år gammel jenta er enig.
- Jeg føler meg trist, og frykter for livet mitt når jeg tenker på det, sier hun, men likevel planlegger hun å betale menneskesmuglerne i Libya slik at hun kan få seg en plass på en av de mange båtene som krysser Middelhavet med kurs for Europa.
- Jeg vil benytte den illegale ruta og krysse Middelhavet på den måten, men jeg vet ikke hvor mye det koster, sier hun og legger til at hun er klar over hvor farlig det er.
- Ja, jeg vet om risikoen og alle farene langs veien, men jeg må fortatt prøve. Jeg har bare to alternativer: liv eller død, sier hun.
