Girl with yellow head scarf: Salamate Sambo, 12 years. She has attended the school for two years and is now in second grade. At school, reading is her favorite subject. Salamate dreams of returning to her friends Mali, if the peace comes to her homeland. Her two small sisters are not yet old enough to attend school.
BURKINA FASO: Flyktninghjelpens lærer, Diallo Fatim, sørger for at Salamate (12) ikke går glipp av muligheten til å lære å lese og skrive, selv om hun er på flukt fra krigshandlingene i hjemlandet Mali. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun.

Svaret er utdanning

Roald Høvring|Publisert 18. aug 2016
Når vi spør foreldre og barn på flukt hva de ønsker seg mest av alt, svarer de: utdanning.

Salamate (12) sitter konsentrert og lytter oppmerksomt på Flyktninghjelpens lærer, Diallo Fatim. Salamate har mistet flere år med skolegang, etter at familien ble drevet på flukt av krigshandlingene i hjemlandet Mali.

- Jeg trives på skolen og favorittfaget mitt er lesing, sier hun hun sjenert, og følger opp med et bredt smil. 

Hun går i andre klasse på barneskolen i flyktningleiren Goudebo. Skolen, som drives av Flyktninghjelpen, har seks klassetrinn og mellom 800 og 900 elever. De fleste elevene er flyktninger fra nabolandet Mali, men også lokale barn får ta del i undervisningen.

63 millioner skoletapere

Salamate og de andre barna i flyktningleiren Goudebo er blant de heldige. Ferske tall fra UNESCO viser at 63 millioner barn og unge mellom 6 og 17 år fra land rammet av krig og konflikt nektes utdanning. Samtidig brukes det stadig mindre penger for å få disse barna tilbake på skolebenken. Den humanitære innsatsen som er øremerket utdanning i konfliktområder er redusert de siste årene, og utgjør nå under to prosent av verdens samlede humanitære budsjett.

Flyktninghjelpen, som har prioritert utdanning til barn fra og i land rammet av krig- og konflikt, bidro i fjor til at nærmere 584.999 barn i eller fra krigs- og kriseområder fikk utdanning.

Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til.
DEAN BROOKS, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE)

Økende problem

I følge UNESCO er problemet med barn som ikke går på skolen blitt mer og mer konsentrert i konfliktrammede områder. I dag bor 35 prosent av alle barn mellom 6 og 11 år som ikke går på skolen – eller over 22 millioner – i konfliktrammede områder. I 2000 var tallet 30 prosent.

Utdanning har tradisjonelt ikke vært en humanitær prioritet, verken i hjelpeorganisasjonene eller blant donorene. Mat, vann, sanitær og tak over hodet har utgjort grunnsteinene for den livreddende innsatsen i akutte kriser. Utdanning var noe som kunne vente, til freden var gjenopprettet.

– Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til, sier Dean Brooks, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE).

Katastrofale konsekvenser

- Om vi snur ryggen til disse barna kan konsekvensene bli katastrofale. Flere barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater, bli utsatt for seksuell vold, ende opp som barnearbeidere eller barnebruder. Ikke minst frarøver vi barna håpet om en bedre fremtid, sier utdanningsrådgiver Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen.

Hun mener at vi ikke har råd til å fortsette å forsømme denne generasjonen og samtidig forvente at den skal bidra til å gjenoppbygge sine krigsherjede land, sikre økonomisk og sosial trygghet og skape stabile og fredelige samfunn.

- Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken, understreker hun.

Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken.
SILJE SJØVAAG SKEIE, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen

Satser på ungdom

Flyktninghjelpen satser også stort på utdanning til ungdom. Av de 63 millioner barn og unge fra land rammet av krig og konflikt som nektes utdanning, er 26 millioner ungdom mellom 15 og 17 år.

– I både akutte og vedvarende kriser blir ungdom ofte oversett av det humanitære samfunnet. De blir gjerne sett på som en utfordring, ikke en mulighet. Det er helt feilslått, fordi unge mennesker, som får støtte og blir aktivisert, kan bidra til positiv endring og gjenoppbygging av samfunnet, påpeker utdanningsrådgiver Andrea Naletto i Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen er en av få organisasjoner som lenge har tilbudt utdanningsprosjekter rettet mot ungdom i alle faser av en krise. De varierer fra grunnleggende lese-, skrive-, og rettighetsundervisning til yrkesutdanning.

I fjor fikk 163 ungdommer mellom 15 og 24 år fra flyktningleiren i Goudebo muligheten til å ta igjen tapt skolegang gjennom Flyktninghjelpens tilpassede undervisning for ungdom. I tillegg fikk 105 ungdommer muligheten til yrkesopplæring.

Jentene skal med

Det er langt større sjanse for at jenter ikke går på skolen enn gutter. Dette gjelder særlig for barn i eller fra krigs- og kriseområder. Faktorer som begrenser jenters utdanningsmuligheter under mer stabile forhold, blir ofte forsterket i kriser – som at foreldre prioriterer utdanning for familiens gutter og at jenter slutter på skolen for å gifte seg.

– Mange utdanningssystemer er mannsdominerte og tar lite hensyn til jenters behov. Vi må sikre at jenter kan delta og dra nytte av læringen på lik linje med gutter. Det å ha kvinnelige lærere og kjønnsnøytralt læremateriell er viktig. Å tilpasse timeplanen og undervisningstidspunkter til elevenes behov, kan også oppmuntre flere jenter til å skrive seg inn på skolen, og bli der, mener Sjøvaag Skeie.

Flyktninghjelpen har derfor som krav at minst halvparten av elevene ved skolen i flyktningleiren i Goudebo skal være jenter.

Uten Flyktninghjelpens innsats ville Salamate trolig føyd seg inn i rekken av ungdom som aldri fikk muligheten til å lære å lese og skrive. Og hun ville vendt tilbake til hjemlandet som analfabet. Nå har hun fått nytt håp om en lysere fremtid.

- Jeg gleder meg til hver ny skoledag, sier tolvåringen Salamate, men aller mest gleder hun seg til at hun kan dra hjem til landsbyen hun flyktet fra for vel to år siden.