Girl with yellow head scarf: Salamate Sambo, 12 years. She has attended the school for two years and is now in second grade. At school, reading is her favorite subject. Salamate dreams of returning to her friends Mali, if the peace comes to her homeland. Her two small sisters are not yet old enough to attend school.

Education:

NRC has through the years provided different types of education programs. In 2013-2015 NRC ran an education project in the Mentao refugee camp comprising a catch-up programme for children of school going age who have been forced to drop out of school. NRC also had  a YEP program (combining literacy educational and learning crafts) for youths between the ages of 15 to 24 who can no longer make in into the normal school system. 163 pupils completed the catch-up programme while 105 youths completed the YEP programme   

Now NRC is providing education for smaller children in the Goudebo camp; Ecole Primaire de Goudebo has between 800 and 900 pupils aged from 6 to 12 years, divided in six grades. The number of pupils differs with families trying to return to their country of origin. Return programme is facilitated by UNHCR.

Most of the pupils are refugees, but the school also has some pupils from the host community.

There are 6 grades at the school. In the first two years (CP 1 and CP 2), there are two teachers in each class. Because the school language is French, and many of the refugee children do only speak local Tuareg dialects, they need help for translation to be able to follow the education. (Official schools in Mali is also teaching in French)

NRC target that 50% of all pupils should be girls is met in the vast majority of the classrooms. The age of the children in each class differs. Most of the children arriving in the camp have never gone to school before, so they have to start in the basic class regardless of their age. 

Most of the pupils have books to write in, but in a few classes the pupils still uses small wooden boards and chalk.

Photo: NRC/Ingrid Prestetun
Les billedteksten BURKINA FASO: Flyktninghjelpens lærer, Diallo Fatim, sørger for at Salamate (12) ikke går glipp av muligheten til å lære å lese og skrive, selv om hun er på flukt fra krigshandlingene i hjemlandet Mali. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun.

Svaret er utdanning

Roald Høvring|Publisert 18. aug 2016
Når vi spør foreldre og barn på flukt hva de ønsker seg mest av alt, svarer de: utdanning.

Salamate (12) sitter konsentrert og lytter oppmerksomt på Flyktninghjelpens lærer, Diallo Fatim. Salamate har mistet flere år med skolegang, etter at familien ble drevet på flukt av krigshandlingene i hjemlandet Mali.

- Jeg trives på skolen og favorittfaget mitt er lesing, sier hun hun sjenert, og følger opp med et bredt smil. 

Hun går i andre klasse på barneskolen i flyktningleiren Goudebo. Skolen, som drives av Flyktninghjelpen, har seks klassetrinn og mellom 800 og 900 elever. De fleste elevene er flyktninger fra nabolandet Mali, men også lokale barn får ta del i undervisningen.

63 millioner skoletapere

Salamate og de andre barna i flyktningleiren Goudebo er blant de heldige. Ferske tall fra UNESCO viser at 63 millioner barn og unge mellom 6 og 17 år fra land rammet av krig og konflikt nektes utdanning. Samtidig brukes det stadig mindre penger for å få disse barna tilbake på skolebenken. Den humanitære innsatsen som er øremerket utdanning i konfliktområder er redusert de siste årene, og utgjør nå under to prosent av verdens samlede humanitære budsjett.

Flyktninghjelpen, som har prioritert utdanning til barn fra og i land rammet av krig- og konflikt, bidro i fjor til at nærmere 584.999 barn i eller fra krigs- og kriseområder fikk utdanning.

584.999 skolevinnere

Flyktninghjelpen bidro til at 584.999 tusen barn i eller fra krigs- og kriseområder fikk utdanning i 2015.

Fordelt på land:

Syria: 113.470

Afghanistan: 79.436

Somalia: 59.250

Den demokratiske republikken Kongo: 46.752

Den sentralafrikanske republikken: 46.682

Irak: 45.261

Sør-Sudan: 35.473

Libanon: 31.711

Palestina: 27.659

Etiopia: 24.283

Elfenbenskysten: 19.716

Colombia: 15.025

Mali og Burkina Faso: 14.292

Uganda: 6,731

Jordan: 6.080

Myanmar: 4.285

Kenya: 4.221

Iran: 3.233

Pakistan: 1,439

Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til.
DEAN BROOKS, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE)

Økende problem

I følge UNESCO er problemet med barn som ikke går på skolen blitt mer og mer konsentrert i konfliktrammede områder. I dag bor 35 prosent av alle barn mellom 6 og 11 år som ikke går på skolen – eller over 22 millioner – i konfliktrammede områder. I 2000 var tallet 30 prosent.

Utdanning har tradisjonelt ikke vært en humanitær prioritet, verken i hjelpeorganisasjonene eller blant donorene. Mat, vann, sanitær og tak over hodet har utgjort grunnsteinene for den livreddende innsatsen i akutte kriser. Utdanning var noe som kunne vente, til freden var gjenopprettet.

– Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til, sier Dean Brooks, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE).

Fakta
  • 63 millioner barn i konfliktområder går ikke på skole. Mange av disse lever på flukt.
  • Krig og konflikt hindrer skolegang. I en krigssone blir skoler ødelagt og utdanningssystemet faller fra hverandre. Angrep mot skoler, elever og lærere har økt og mange barn holdes derfor hjemme av frykt for deres liv.
  • I flere krigsrammede land er hele generasjoner i ferd med å gå tapt, fordi barn og unge er fordrevet og ikke får mulighet til utdanning der de er på flukt.
  • Barn som ikke går på skole er ekstra utsatte for overgrep og utnyttelse som seksuelle overgrep, menneskehandel, barnearbeid og tvangsrekruttering til væpnede grupper.
  • Skolen er en viktig arena for helsetjenester og psykososial støtte for barn på flukt, tjenester som det ellers er svært dårlig tilgang til i krisesituasjoner.
  • Ved å sørge for at barn fortsetter å lære, selv i krisetider, gir vi barn og unge på flukt hverdagen, og fremtiden, tilbake. De får også en kjærkommen opplevelse av normalitet og stabilitet i en kaotisk, uforutsigbar hverdag.

 

Katastrofale konsekvenser

- Om vi snur ryggen til disse barna kan konsekvensene bli katastrofale. Flere barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater, bli utsatt for seksuell vold, ende opp som barnearbeidere eller barnebruder. Ikke minst frarøver vi barna håpet om en bedre fremtid, sier utdanningsrådgiver Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen.

Hun mener at vi ikke har råd til å fortsette å forsømme denne generasjonen og samtidig forvente at den skal bidra til å gjenoppbygge sine krigsherjede land, sikre økonomisk og sosial trygghet og skape stabile og fredelige samfunn.

- Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken, understreker hun.

Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken.
SILJE SJØVAAG SKEIE, utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen

Satser på ungdom

Flyktninghjelpen satser også stort på utdanning til ungdom. Av de 63 millioner barn og unge fra land rammet av krig og konflikt som nektes utdanning, er 26 millioner ungdom mellom 15 og 17 år.

– I både akutte og vedvarende kriser blir ungdom ofte oversett av det humanitære samfunnet. De blir gjerne sett på som en utfordring, ikke en mulighet. Det er helt feilslått, fordi unge mennesker, som får støtte og blir aktivisert, kan bidra til positiv endring og gjenoppbygging av samfunnet, påpeker utdanningsrådgiver Andrea Naletto i Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen er en av få organisasjoner som lenge har tilbudt utdanningsprosjekter rettet mot ungdom i alle faser av en krise. De varierer fra grunnleggende lese-, skrive-, og rettighetsundervisning til yrkesutdanning.

I fjor fikk 163 ungdommer mellom 15 og 24 år fra flyktningleiren i Goudebo muligheten til å ta igjen tapt skolegang gjennom Flyktninghjelpens tilpassede undervisning for ungdom. I tillegg fikk 105 ungdommer muligheten til yrkesopplæring.

Jentene skal med

Det er langt større sjanse for at jenter ikke går på skolen enn gutter. Dette gjelder særlig for barn i eller fra krigs- og kriseområder. Faktorer som begrenser jenters utdanningsmuligheter under mer stabile forhold, blir ofte forsterket i kriser – som at foreldre prioriterer utdanning for familiens gutter og at jenter slutter på skolen for å gifte seg.

– Mange utdanningssystemer er mannsdominerte og tar lite hensyn til jenters behov. Vi må sikre at jenter kan delta og dra nytte av læringen på lik linje med gutter. Det å ha kvinnelige lærere og kjønnsnøytralt læremateriell er viktig. Å tilpasse timeplanen og undervisningstidspunkter til elevenes behov, kan også oppmuntre flere jenter til å skrive seg inn på skolen, og bli der, mener Sjøvaag Skeie.

Flyktninghjelpen har derfor som krav at minst halvparten av elevene ved skolen i flyktningleiren i Goudebo skal være jenter.

Uten Flyktninghjelpens innsats ville Salamate trolig føyd seg inn i rekken av ungdom som aldri fikk muligheten til å lære å lese og skrive. Og hun ville vendt tilbake til hjemlandet som analfabet. Nå har hun fått nytt håp om en lysere fremtid.

- Jeg gleder meg til hver ny skoledag, sier tolvåringen Salamate, men aller mest gleder hun seg til at hun kan dra hjem til landsbyen hun flyktet fra for vel to år siden.