Nibarnsfaren Abdi Ahmed Ismaels hjemsted var en gang et et frodig, levende lokalsamfunn. Nå er det uttarmet av gjentatte tørkekatastrofer det siste tiåret. Foto: Flyktninghjelpen/Nashon Tado

Tørken har tatt fra oss alt

Nashon Tado|Publisert 06. mai 2016
Denne saken ble første gang publisert for mer enn 10 år siden
Da Abdi Ahmed Ismael ble født for 43 år siden, pleide regntiden og den tørre årstiden alltid å følge hverandre. I løpet av de siste fem årene har regnet forsvunnet. Nå er det bare tørke.

– Da jeg var en liten gutt var det mange trær her. Det var et levende samfunn, fullt av glade mennesker, sier Abdi.

I dag er han omgitt av et helt annerledes, goldt landskap, preget av snauhogst og tørke.

- Trærne har gradvis blitt hogd ned for å bli brukt til kull og bygging av hus. Folket vårt pleide å plante løk, poteter, mais, bygg, vannmelon og løk, men vannmangel har gjort det umulig og mange har flyttet inn til byen Jijiga for å finne jobb, forteller Adbi.

Husdyrdød

Abdi ble født her i Barisle Kebele i den somaliske regionen av Etiopia. Han er far til ni barn. Han gråter når han forteller om hvordan tørken i hjemtraktene har tvunget innbyggerne inn til byene. Selv er han også rammet hardt. Bare én av kyrne hans har overlevd tørken. 

- 20 år med sjokkerende klimaendringer har gjort at folket vårt nå ikke er i stand til å drive jordbruk. Hvis min bestefar var her i dag, ville han ikke kjent seg igjen her. Det som er igjen er bare et skall av hva det pleide å være. Før var vår familie velstående, det var en overflod av melk, kjøtt og smør. Gresset rakk oss til livet, sier han.

Vannet er borte

I barndommen pleide Abdi å leke gjemsel i det høye gresset, og det fantes alltid en vannpumpe i nærheten.

– Vi tok vannet for gitt, det var overalt, rett utenfor huset, sier Abdi.

Nå har vanndammene fra barndommen forsvunnet. De få vannreservoarene som er igjen har vann kun i korte perioder. Lokalsamfunnet er avhengige av vannforsyninger fraktet i lastebiler av myndighetene.

Frykter for barnebarnas fremtid

– Barnebarna mine vil arve et fryktelig miljø hvis det ikke kan gjøres noe som reverserer tørkesyklusene. De vil arve et ufruktbart land som det er veldig tøft å overleve i. Du kan ikke leke gjemsel når det ikke finnes gress, og halsen din er så tørr at den gråter etter vann, sier han.

I følge Abdi fins det ting som kan gjøre lokalsamfunnet bedre rustet i møte med fremtiden. Han mener at humanitære organisasjoner som vil hjelpe, må sørge for verktøy til jordbruk, frø og andre ting som kan bidra til å gjenreise driften av jordbruket.

Dyrker for hånd

– Utvikling av dyrket mark kan være et godt utgangspunkt, fordi det vil hjelpe oss med å få gjenreist husdyrbestanden. Dessverre har de fleste oksene omkommet og vi er nødt til å gjøre dyrkingsarbeidet med egen håndmakt, forteller Abdi.

- I tillegg må det bygges flere vannreservoarer, og bores etter kilder i grunnvannet for både husholdninger og til vanning i landbruket, legger han til. 

Flyktninghjelpen driver hjelpeprogrammer i den tørkerammede, somaliske regionen av Etiopia. Vi bygger latriner og vannposter, setter opp systemer for oppsamling av regnvann som gir drikkevann til lokale husholdninger og  rehabiliterer eksisterende vannkilder.