– Da jeg var en liten gutt var det mange trær her. Det var et levende samfunn, fullt av glade mennesker, sier Abdi.
I dag er han omgitt av et helt annerledes, goldt landskap, preget av snauhogst og tørke.
- Trærne har gradvis blitt hogd ned for å bli brukt til kull og bygging av hus. Folket vårt pleide å plante løk, poteter, mais, bygg, vannmelon og løk, men vannmangel har gjort det umulig og mange har flyttet inn til byen Jijiga for å finne jobb, forteller Adbi.
Husdyrdød
Abdi ble født her i Barisle Kebele i den somaliske regionen av Etiopia. Han er far til ni barn. Han gråter når han forteller om hvordan tørken i hjemtraktene har tvunget innbyggerne inn til byene. Selv er han også rammet hardt. Bare én av kyrne hans har overlevd tørken.
- 20 år med sjokkerende klimaendringer har gjort at folket vårt nå ikke er i stand til å drive jordbruk. Hvis min bestefar var her i dag, ville han ikke kjent seg igjen her. Det som er igjen er bare et skall av hva det pleide å være. Før var vår familie velstående, det var en overflod av melk, kjøtt og smør. Gresset rakk oss til livet, sier han.
Vannet er borte
I barndommen pleide Abdi å leke gjemsel i det høye gresset, og det fantes alltid en vannpumpe i nærheten.
– Vi tok vannet for gitt, det var overalt, rett utenfor huset, sier Abdi.
Nå har vanndammene fra barndommen forsvunnet. De få vannreservoarene som er igjen har vann kun i korte perioder. Lokalsamfunnet er avhengige av vannforsyninger fraktet i lastebiler av myndighetene.
Frykter for barnebarnas fremtid
– Barnebarna mine vil arve et fryktelig miljø hvis det ikke kan gjøres noe som reverserer tørkesyklusene. De vil arve et ufruktbart land som det er veldig tøft å overleve i. Du kan ikke leke gjemsel når det ikke finnes gress, og halsen din er så tørr at den gråter etter vann, sier han.
I følge Abdi fins det ting som kan gjøre lokalsamfunnet bedre rustet i møte med fremtiden. Han mener at humanitære organisasjoner som vil hjelpe, må sørge for verktøy til jordbruk, frø og andre ting som kan bidra til å gjenreise driften av jordbruket.
Dyrker for hånd
– Utvikling av dyrket mark kan være et godt utgangspunkt, fordi det vil hjelpe oss med å få gjenreist husdyrbestanden. Dessverre har de fleste oksene omkommet og vi er nødt til å gjøre dyrkingsarbeidet med egen håndmakt, forteller Abdi.
- I tillegg må det bygges flere vannreservoarer, og bores etter kilder i grunnvannet for både husholdninger og til vanning i landbruket, legger han til.
Flyktninghjelpen driver hjelpeprogrammer i den tørkerammede, somaliske regionen av Etiopia. Vi bygger latriner og vannposter, setter opp systemer for oppsamling av regnvann som gir drikkevann til lokale husholdninger og rehabiliterer eksisterende vannkilder.
