Her er 13 spørsmål og svar:
1. Hvorfor har man laget dette rammeverket?
I forbindelse med FNs generalforsamling høsten 2016, vedtok FN enstemmig en erklæring om at man skulle styrke det internasjonale samarbeidet om internasjonal beskyttelse og håndtering av flyktninger og andre migranter. Erna Solberg ga sin tilslutning på Norges vegne. Flyktningsituasjonen i Europa i 2015 var en medvirkende årsak til at dette ble fremmet.
2. Hvorfor er det to plattformer?
Jussen er forskjellig for flyktninger versus andre migranter. Flyktninger har rett til internasjonal beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen. Derfor ble det vedtatt å utarbeide to plattformer, én for flyktninger og én for andre migranter.
3. Hva er egentlig hensikten?
Hensikten er å få til et bedre internasjonalt samarbeid. Det er et mål at mest mulig migrasjon skjer innenfor lovlige, omforente og internasjonalt organiserte rammer. Dette blir bedre og mer effektivt enn om hver enkelt stat lager sin egen politikk.
4. Er dette en juridisk bindende avtale for Norge? Hva med statenes suverenitet og rett til å utforme sin egen migrasjonspolitikk?
Migrasjonsplattformen er ikke en juridisk bindende avtale for Norge. Norge står fortsatt fritt til å bestemme sin egen migrasjonspolitikk, så lenge dette er innenfor etablerte internasjonale avtaleverk som vi er den del av, slik som menneskerettighetene.
5. Hvordan omtales migrantenes menneskerettigheter?
En rekke av prinsippene i plattformen er forankret i forpliktende menneskerettigheter, etablert i internasjonale konvensjoner eller folkerettslig sedvanerett. Dette gjelder for eksempel forbud mot retur til land der liv og sikkerhet kan være i fare og forbud mot diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet, kjønn eller etnisitet. Disse konvensjonene refereres til innledningsvis - som et forpliktende grunnlag som plattformen bygger på.
Som gruppe, er migranter dessverre ofte utsatt for diskriminering og manglende tilgang til grunnleggende rettigheter. Nettopp derfor er disse rettighetene omfattende beskrevet i plattformen – samt hvordan de kan konkretiseres og sikres i praksis.
6. Hvorfor begrepet «plattform» («compact» i den engelske originalen)?
Internasjonalt er det for tiden lite politisk ønskelig eller mulig med juridiske forpliktende avtaler eller konvensjoner utover Flyktningkonvensjonen. Begrepet «plattform» er benyttet for å kombinere en erklæring om politiske mål og etiske prinsipper med en mer konkret handlingsplan for hvordan målene kan oppnås i praksis.
7. Men er plattformen politisk forpliktende?
En norsk tilslutning signaliserer en politisk aksept av plattformen med dens mange mål, prinsipper og konkrete anbefalinger. Hovedpoenget er at Norge vil søke samarbeid med andre stater – fremfor nasjonal alenegang - om internasjonal migrasjon.
Norske myndigheter bør også kunne regelmessig redegjøre for gjennomføringen av konkrete tiltak som foreslås i plattformen.
8. Vil plattformen føre til en mer liberal innvandringspolitikk?
Plattformen har som intensjon at en større del av eksisterende migrasjon skal foregå i avtalte og ordnede former, fremfor mye av det som i dag skjer via menneskesmuglere og kryssing av landegrenser uten tillatelse. Det legges opp til flere lovlige migrasjonsalternativer, kombinert med bedre returavtaler og mer effektiv internasjonal samordning av tiltak for å begrense dem som reiser irregulært uten arbeids- og oppholdstillatelse.
"Vi vil fortsette med den regulerte og kontrollerte innvandringen til Norge og beslutter selv hvem som skal få opphold her. Vi legger til grunn at vi ikke påtar oss noen forpliktelser til å liberalisere innvandringspolitikken," sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara på regjeringens hjemmeside.
9. Er det stadig flere og flere migranter i verden?
Ja, antallet øker. De aller fleste migrerer innenfor sin egen verdensdel – i Europa, Afrika, Asia og Mellom-/Nord-Amerika. Et begrenset mindretall søker beskyttelse eller arbeid i andre verdensdeler, for eksempel Europa. Fremtidige usikkerhetsmomenter kan knyttes til flere naturkatastrofer og langvarig tørke relatert til klimaendringer. Her legger plattformen opp til styrket arbeid for forebygging, samt tiltak for beskyttelse av dem som blir drevet på flukt. For land med høye fødselsrater og lite utviklede arbeidsmarkeder, legges det også opp til mer bistand for utvikling og lokal bærekraft – slik at flere kan finne fremtidshåp der de er.
10. Er «klimaflyktninger» med i migrasjonsplattformen?
Plattformen anerkjenner behovet for å styrke arbeidet for å forebygge at folk er nødt til å migrere som resultat av flere naturkatastrofer knyttet til klimaendringer. Humanitær hjelp må være tilgjengelig for dem som rammes av plutselig uvær og naturkatastrofer - og det er viktig med regionale løsninger for dem som ikke kan fortsette å bo på hjemstedet etter vedvarende tørke. Plattformen er mer omfattende enn tidligere FN-dokumenter når det gjelder sammenhengen mellom klimaendringer og migrasjon. Den henviser også til forslag fra andre internasjonale prosesser, blant annet «Agenda for the Protection of Cross-Border Displaced persons in the Context of Climate Change» og «Platform on Disaster Displacement».
11. Hvorfor har noen land trukket seg?
De positive sidene ved migrasjon dominerer plattformen. Dette representer et annet grunnsyn på migrasjon enn dem som i hovedsak betrakter migrasjon som en trussel mot egen nasjonalstat, kultur, identitet eller arbeidsmarked. Enkelte land mener også teksten tipper for langt over mot globalt samarbeid i motsetning til nasjonalt selvstyre.
Dette er trolig hovedgrunnen til at land som USA, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Israel og Østerrike har trukket seg fra denne FN-prosessen.
Flyktninghjelpen mener dette er synd, fordi migrasjonspolitikken best utformes gjennom et bredt internasjonalt samarbeid og felles ansvar for trygge og lovlige løsninger.
12. Stemmer det at FN og staten skal forme hvordan mediene omtaler migrasjon?
I plattformen tas det til orde for å motarbeide diskriminering, vold, fremmedhat og intoleranse overfor migranter. I mange land er dette et stort – og økende – problem. At FNs medlemmer skal søke å «forme» debatten i positiv retning betyr selvfølgelig ikke statlig styring av mediene, selv om formuleringen er noe klønete. Erna Solberg er talsperson for FNs bærekraftmål og prøver som statsminister å påvirke opinionen i Norge og globalt. Det samme gjør FNs generalsekretær og klimapanel for å redusere global oppvarming. Unicef vil forsøke å påvirke debatten om barns rettigheter. FNs migrasjonsorganisasjon (IOM) ber statene tale migrantenes sak. De gjør det i kraft av sine mandater, men med respekt for ytringsfriheten – også til sine meningsmotstandere.
13. Hva mener Flyktninghjelpen?
Flyktninger og migranter krysser landegrenser. De er ofte, bokstavelig talt, i samme båt. Flyktningenes rettigheter og asylinstituttet er avhengig av at man også klarer å håndtere internasjonal migrasjon på en bedre måte. Flyktninghjelpen deler holdningen til at politikken på området best utformes gjennom internasjonalt samarbeid, ansvarsdeling og trygge og lovlige løsninger. Flyktning- og migrasjonsplattformene er nyttige rammeverk.
Nyttige linker:
https://www.faktisk.no/artikler/VjL/hva-er-fns-migrasjonsavtale
