
Hvem er flyktningene i Etiopia?
– De fleste flyktningene i Etiopia kommer fra Sør-Sudan. Det er nå 400.000 sørsudanere i Etiopia som har flyktet fra borgerkrig i hjemlandet. Den nest største gruppen kommer fra Somalia. Mange av dem har vært i Etiopia lenge, men situasjonen i Somalia er ikke stabil og folk beveger seg frem og tilbake over grensen mellom de to landene. Etiopia er også vertsland for en betydelig andel flyktninger fra Eritrea. Selv om en stor del av dem blir i landet, er det også mange som bruker Etiopia som transittland. I tillegg er det flyktninger fra Sudan, Jemen og andre afrikanske land.

Finnes det internt fordrevne i Etiopia og hva flykter de fra?
– Ja, det er mer enn 1,5 millioner etiopiere på flukt i Etiopia. Noen har flyktet på grunn av tørke. Det gjelder særlig folk som driver med nomadisk kvegdrift og kommer fra samfunn som flytter mye på seg. Når dyrene deres dør, mister de levebrødet og må søke hjelp for å overleve. Det er en annerledes type flukt når en mobil befolkning må stoppe å bevege seg fordi de ikke kan leve som før.
Nylig har mange måttet flykte internt i Etiopia på grunn av uro langs grensen mellom regionene Oromia og Somalia. Flyktninghjelpen jobber sammen med myndighetene for å hjelpe de internt fordrevne og å finne varige alternativer for dem.
Hvordan jobber Etiopia for å forbedre flyktningenes liv?
Etiopia var et av landene som gikk lengst i å forplikte seg til å gjøre mer for å øke lokal integrering av flyktninger under FN-toppmøtet om flyktninger og migranter i New York i 2016. De kom med ni lovnader basert på hovedprinsippet om å gjøre det enklere for flyktninger i landet å leve utenfor leirer. Etiopia har i mange år plassert flyktninger i leirer, men nå sier regjeringen at innen ti år skal det ikke være noen flyktningleirer i landet. Dette er veldig ambisiøst, kanskje for ambisiøst.

Hvilke løfter har Etiopia kommet med?
– Løftene er knyttet til levebrød, utdanning og identitetspapirer for flyktninger. Noen vil få tilgang til arbeidstillatelse, noe som ikke har vært tilfellet så langt. Noen vil få muligheten til å arbeide i nye industrisoner. Myndighetene har lovet at 30 prosent av arbeidsplassene ved nye industriparker skal bli reservert flyktninger
Flyktninger vil kunne få tilgang til det nasjonale utdanningssystemet og land for å drive jordbruk. De som har vært i Etiopia i mer enn 20 år vil bli gitt statsborgerskap. De vil også få mulighet til å få identitetspapirer, slik som fødsels-, døds- og ekteskapsattester. Dette er det eneste av løftene som har blitt del av lovverket foreløpig.
Hvorfor er dette viktig?
– Vi må finne gode løsninger for flyktninger, og livet i en leir er aldri en løsning i det lange løp. Det er en midlertidig situasjon som noen ganger blir veldig langvarig. Når man bor i en flyktningleir er det vanskelig å forberede seg på hva som skal skje videre, om du skal returnere hjem, integreres lokalt eller flyttes til et tredje land. Spesielt om løsningen er å integreres lokalt, er man bedre forberedt om man går på skole i lokalsamfunnet eller har en jobb. Jeg tror utdanning og selvforsørging er nødvendig uansett hva løsningen er.
Noen flyktninger fortsetter mot Europa. Ser de ikke for seg en fremtid i Etiopia?
– Mange, og spesielt flyktninger fra Eritrea, reiser videre gjennom Sudan og Libya og over Middelhavet. Inntil videre har dessverre ikke flyktninger i Etiopia rett til å arbeide lovlig i landet. Og hvis de hadde fått lov, ville nok mulighetene til å få jobb vært svært begrenset. Selv om Etiopia opplever økonomisk vekst, er regionene som tar imot flyktninger gjerne veldig fattige og har høy arbeidsledighet. Det er også virkeligheten for flyktningene.
I tillegg er mange av de som ankommer allerede fast bestemt på å fortsette mot Europa, og investerer kanskje ikke så mye krefter i å prøve å finne ut om det finnes en fremtid for dem i Etiopia.
Jeg tror ikke europeiske lands informasjonskampanjer om farene ved å krysse havet eller ørkenen er så veldig effektive. De som har bestemt seg for å dra forstår hvem som er beskjedens avsender og hva deres politiske agenda er. Ofte kommuniserer de også med folk som allerede har gjennomført reisen. De er bekymret for farene på reisen, men jeg tror de tenker at hver person som faktisk har kommet frem til Italia eller andre steder har lyktes.

Hvilket ansvar har Norge og det internasjonale samfunnet for å hjelpe Etiopia og flyktningene der?
– Det er viktig at Norge ser på hva slags innsats de kan gjøre på ulike nivåer. Vi burde fortsette å bidra med nødhjelp i områder som tar imot flyktninger, slik som leirer i Etiopia. Samtidig kan vi bidra til å finne politiske løsninger på konfliktene som kan tillate at flyktningene vender tilbake til hjemlandene sine.
Myndigheter, for eksempel i Norge, må tenke på hva de kan gjøre for å støtte utvikling i Etiopia, som på sikt kan gjøre lokal integrering til en mulighet for flyktninger.
Noen flyktninger vil også trenge å bli bosatt i et tredjeland, det gjelder spesielt barn som reiser alene og har familie i andre land. Disse landene bør legge til rette for at disse barna kan gjenforenes med familiene sine.
I Etiopia jobber Flyktninghjelpen med rent vann, sanitærsystemer, husly, utdanning, matsikkerhet og levebrød for mennesker på flukt. I tillegg gir vi informasjon og råd til flyktninger og vertssamfunn for å hjelpe dem med å skaffe viktige dokumenter som identitetspapirer og fødselsattester, som er viktige for å få tilgang til statlige tjenester. Les mer om Flyktninghjelpen i Etiopia.