Les billedteksten Adjana Mohamed er en av mange mennesker som har flyktet fra Boko Haram og funnet trygghet nord i Kamerun. Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein

Alarmerende mangel på penger til nødhjelp

Publisert 15. jul 2019
Halvveis ut i året har giverland kun bidratt med 27 prosent av de pengene som trengs for å gi nødvendig hjelp til mennesker rammet av humanitære kriser verden over.

– Mangelen på penger til nødhjelpsarbeidet er alarmerende. På tross av økte behov er betydelig mindre penger tilgjengelig for nødhjelp sammenlignet med samme tid i fjor. Vi er dypt bekymret for situasjonen for de menneskene som rammes av kuttene, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Hvert år legger FN og deres samarbeidspartnere frem humanitære appeller basert på vurderinger av nødhjelpsbehovene i land rammet av kriser. Totalt er det beregnet at det trengs 26 milliarder dollar i år for å hjelpe 94 millioner mennesker i nød. Halvveis ut i året har giverland bidratt med 7 milliarder dollar eller rundt 27 prosent, ifølge FNs oversikt. Det er rundt 2 milliarder dollar mindre enn ved samme tid i fjor – da appellene var 35 prosent dekket halvveis ut i året.

– Vi må ikke bli lurt til å tro at beløpet som trengs er for høyt eller jobben for vanskelig. Dette er et spørsmål om prioriteringer. Verdens totale militærutgifter har økt til utrolige 1800 milliarder dollar. Pengene som trengs for å dekke de gjenstående nødhjelpsbehovene i år utgjør kun én prosent av dette beløpet, sier Egeland.

Krisen i Kamerun er blant de mest underfinansierte krisene i verden med mindre enn 20 prosent finansiering hittil i år. Det er også mangel på penger til nødhjelpsarbeidet i Kongo, et land rammet av en giftig miks av konflikt, store fordrivelser og nå også spredning av det dødelige viruset Ebola. Selv nødhjelpsarbeidet for syriske flyktninger er nå rammet av manglende finansiering.

– Vi pleide å drive handel. Nå har vi ikke engang nok penger til å sende alle barna våre på skolen. Vi ønsker oss arbeidsmuligheter, slik at vi kan brødfø familiene våre, sier Adjana Mohamed, en av mange mennesker som har flyktet fra Boko Haram og funnet trygghet nord i Kamerun. 

Dagens finansieringskrise er et resultat av at verden er rammet av flere og mer langvarige humanitære kriser, kombinert med mer navlebeskuende politikk i en rekke rike land. 

– Mange mennesker som er rammet av konflikt, tørke og sult står i øyeblikket uten noen form for hjelp. Mødre er tvunget til å hoppe over måltider og gir den lille maten de måtte få tak i til sine underernærte barn. Mangel på skikkelige sanitærforhold fører til spredning av vannbårne sykdommer, slik som kolera. Og sykdommer som kunne vært behandlet tar menneskeliv på grunn av mangelen på helsetilbud, sier Egeland. 

Flyktninghjelpen ber nå giverland om å øke støtten til nødhjelp og raskt bidra med de midlene som er tilgjengelig, i tillegg til at organisasjonen oppfordrer nye giverland om å komme på banen. 

– Det haster å få på plass mer penger til nødhjelpsarbeidet for å møte de økte humanitære behovene, sier Egeland.

Fakta:
  • Per 9. juli 2019 hadde giverland bidratt med 7 milliarder dollar til nødhjelpsarbeidet internasjonalt, 27 prosent av årets behov som er vurdert til å ligge på 26 milliarder dollar.
  • Halvveis ut i året i fjor lå bidraget på 9 milliarder dollar, 35 prosent av fjorårets behov. Ved slutten av året var 60 prosent av nødhjelpsappellen dekket.
  • De totale militærutgiftene internasjonalt økte i fjor til 1822 milliarder dollar, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). 

Kilde: Financial Tracking Service

For intervjuer eller mer informasjon, kontakt:

Flyktninghjelpens medieteam i Oslo: info@nrc.no, +4790562329