Dette skjer når krisene blir neglisjert

Flyktninghjelpen lanserer hver juni listen over de ti mest neglisjerte krisene i verden. Listen er basert på tre kriterier: for lite penger til hjelpearbeid, mangel på mediedekning og fraværende politisk vilje til å løse konfliktene.

Mennesker på flukt befinner seg i en ekstremt sårbar situasjon og er prisgitt det internasjonale samfunnet, hjemlandets myndigheter eller vertslandet for å dekke grunnleggende behov. Når disse svikter blir resultatene katastrofale. 

Ti ting som rammer mennesker og samfunn når kriser neglisjeres:

#1: Flere drives på flukt

Kriger er menneskeskapte. Manglende politisk vilje til å løse dem gjør at konflikter fortsetter og dermed øker antallet mennesker på flukt. Ved inngangen til 2018 var rekordmange 68.5 millioner mennesker på flukt. 28,5 millioner hadde forlatt hjemlandet og søkt tilflukt i naboland eller andre land. Ved inngangen til 2019 har antallet mennesker på flukt i eget land steget til 41.3 millioner, viser tall fra Flyktninghjelpen. Dette er det høyeste antallet noensinne.

#2: Flere får ikke humanitær hjelp

Samtidig som antallet alvorlige og langvarige kriser øker, blir viljen til å hjelpe mindre. Behovet for hjelp er i dag langt større enn midlene verdenssamfunnet stiller til rådighet for å avhjelpe krisene. De siste fire årene ble i gjennomsnitt 60 prosent av den finansieringen det var behov for dekket, ifølge Flyktninghjelpen. Ti år tilbake, i perioden 2007-2009, var tallet 72 prosent. Dette gjør at krisene forverres og forlenges. På sikt fører det også til at land og regioner destabiliseres ytterligere og muligheten til fred og forsoning svekkes.

#3: Flere dør langs farlige fluktruter

Neglisjering og mangel på pengestøtte til humanitære kriser samt manglende muligheter til å søke asyl og beskyttelse i andre land, fører til at mennesker tvinges til å forlate sine hjem og legge ut på flukt. Når grensene stenges, finner menneskesmuglere nye og enda farligere fluktruter. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) melder at 1.555 flyktninger og migranter mistet livet eller ble meldt savnet langs disse fluktrutene i 2018. Mange tvinges til å legge livene sine i hendene på menneskesmuglere som er en del av kriminelle nettverk. Ifølge Europol tjente smuglerbandene 60 milliarder kroner i 2015 på denne kyniske trafikken.

#4: Generasjoner går tapt

Når kriser neglisjeres blir de ofte langvarige og familier på flukt nektes muligheten til å vende hjem. Ved inngangen til 2018 hadde to av tre av verdens flyktninger vært på flukt i over fem år, ifølge FN's flyktningorganisasjon (UNHCR). Av disse hadde om lag tre millioner vært på flukt i 38 år eller mer.

Det betyr at millioner av barn og hele generasjoner risikerer å vokse opp i et liv på flukt. Syriakonflikten er inne i sitt niende år, mens mange flyktninger fra Afghanistan har vært på flukt i flere tiår. Flyktninger fra Vest-Sahara har sittet i leirer siden midt på 1970-tallet og mange palestinere har vært på flukt enda lenger.

Les mer: Hvis du er 13 år og bor i Afghanistan har du levd hele livet i krig og konflikt.

#5: Millioner av barn blir statsløse

Når barn fødes på flukt eller i eksil, risikerer de å bli statsløse. Det kan bety at de mister fundamentale rettigheter, som retten til helsetjenester, skole, arbeid, kjøpe eller eie eiendom eller gifte seg.  

Ifølge Flyktninghjelpen risikerer nå 45.000 barn i Irak å miste sitt statsborgerskap. Dette er barn som i dag er på flukt. De oppholder seg i internerings- eller flyktningleirer, men er uten ID-dokumenter.

#6: Millioner av barn nektes skolegang

Neglisjering av kriser rammer i stor grad barn. Tall fra UNESCO viser at 63 millioner barn og unge mellom 6 og 17 år fra land rammet av krig og konflikt nektes utdanning. Samtidig brukes det stadig mindre penger for å få disse barna tilbake på skolebenken.

Ifølge UNHCR har kun seks av ti flyktningbarn tilgang til utdanning, og kun én av hundre får muligheten til høyere utdanning.

Hvis vi snur ryggen til disse barna, kan konsekvensene bli katastrofale. Flere barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater, bli utsatt for seksuell vold, ende opp som barnearbeidere eller barnebruder. Ved å se en annen vei frarøver vi barna håpet om en bedre fremtid. 

#7: Jenter giftes bort i ung alder

Når familier drives på flukt og tvinges til å leve et liv i fattigdom og nød, øker risikoen for at jenter giftes bort i svært ung alder. I dag ser vi at antallet barnebruder i mange neglisjerte kriser øker dramatisk, blant annet blant syriske flyktninger i Jordan, Libanon, Irak og Tyrkia. En undersøkelse fra Libanon i 2016 viste at 4 av 10 syriske flyktningjenter mellom 20 og 24 år hadde giftet seg før de fylte 18.  

Foreldrene håper at både familien og døtrene vil sikre seg økonomisk om døtrene giftes bort. Døtrene vil også få økt beskyttelse gjennom giftemål. I en kaotisk fluktsituasjon der få eller ingen humanitære hjelpeorganisasjoner er til stede, er unge jenter spesielt utsatt for overgrep.

Les mer: Jenter på flukt: 13-åringer tvangsgiftes.

#8: Tusenvis av barn traumatiseres

Når krisene blir langvarige, øker også faren for at barn traumatiseres og får psykiske problemer. Israels 11 år lange blokade av Gaza rammer i stor grad barn. Over halvparten av barna på Gazastripen lider av psykiske traumer på grunn av krig, okkupasjon og blokade. En studie utført av Flyktninghjelpen viser at åtte av ti barn sliter på skolen på grunn av stress relatert til den langvarige og neglisjerte konflikten.

I Afghanistan rapporteres det om at barn som har opplevd ekstrem vold, inkludert drap og overgrep mot familiemedlemmer, får hukommelsestap, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer og aggressiv adferd. Kun to av ti har tilgang til psykiske helsetjenester.

#9: Tusenvis dør av underernæring og sykdommer

Når hjelpen uteblir rammes millioner av barn av underernæring og tusenvis av barn dør av epidemier og sykdommer de lett kunne fått behandling for, dersom de hadde hatt tilgang til medisiner og legehjelp. I krisesituasjoner er det alltid små barn som raskest blir underernært og i overfylte flyktningleirer er de også svært utsatt for sykdommer som sprer seg raskt når det er mangel på helsepersonell. 

I Jemen har den offentlige helsetjenesten kollapset, og få har råd til privat helsehjelp. Tusenvis har dødd av sykdommer som enkelt kan behandles.

#10: Overgrep mot minoriteter og urfolk

Minoriteter og urfolk er en sårbar gruppe i neglisjerte fluktsituasjoner, og de utgjør en uforholdsmessig stor andel av internt fordrevne i en rekke land. Vedvarende diskriminering og kappløpet om naturressursene i deres områder er ofte årsaker til at voldelige konflikter oppstår der de bor. Vi finner eksempler på dette både i Colombia, India, Myanmar og Filippinene.  

Når minoriteter og urfolk allerede i utgangspunktet ofte er neglisjert av storsamfunnet, bedres ikke dette i en konfliktsituasjon, snarere tvert imot. I tillegg bor de ofte i konfliktfylte og avsidesliggende områder der det kan være vanskelig både for hjelpearbeidere og journalister å få tilgang.