Funnene i rapporten Downward Spiral er basert på undersøkelser utført i 14 land og viser at:
- 77 prosent av de spurte har mistet jobb eller inntekt siden pandemien brøt ut i mars.
- 70 prosent har måttet kutte antall måltider til husstanden.
- 73 prosent rapporterer at det er mindre sannsynlig at de kommer til å sende barna sine tilbake på skolen grunnet økonomiske vanskeligheter.
– Koronapandemien har fanget verdens mest sårbare i en nedadgående spiral. Dette er mennesker som allerede er på flukt fra krig og vold, med få muligheter til arbeid eller offentlige tjenester. Den katastrofale økonomiske nedgangen i vertslandene har ført dem inn i en enda dypere krise, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Reiserestriksjoner, stenging av markeder og virksomheter og den generelle økonomiske nedgangen har resultert i at flyktninger og konfliktrammede har mistet livsnødvendig arbeid og inntekt. I tillegg har begrenset tilgang til sosialt sikkerhetsnett, en nedgang i støtte og økt gjeld skapt alvorlige negative virkninger for mange.
– Prisen på mat er doblet. Vi må skrape sammen rester for å mate barna våre, fortalte Shayista Gul (60) til Flyktninghjelpen. Hun bor i et midlertidig hjem med to rom sammen med 15 andre personer i et tettsted for fordrevne utenfor Kabul i Afghanistan. – Dersom vi ikke dør av koronaviruset, så kommer vi definitivt til å dø av sult.
Den forverrede økonomiske situasjonen har tvunget familier ut fra hjemmene sine. Mange av de spurte oppgir at de har blitt kastet ut eller at de sannsynligvis må prøve å flytte for å finne arbeid. Mens donorer og internasjonale finansinstitusjoner har forsøkt å imøtekomme krisen, har den oppskalerte støtten ikke vært tilstrekkelig. Tall fra september viser at FNs nødhjelpsappell for 2020 er dekket med kun 25 prosent. I tillegg har det tatt lang tid å få fram midlene til mennesker i nød.
Pengeresponsen så langt har prioritert helsearbeid framfor andre prosjekt som kan være med på å minke de økonomiske konsekvensene av pandemien. Flyktninghjelpen har tidligere advart at selv en fullfinansiert appell ikke vil være tilstrekkelig for å møte de voksende humanitære behovene.
– Vi trenger en flerdobling av den humanitære hjelpen. I tillegg må fordrevne og konfliktrammede samfunn nyte godt av de enorme støtteordningene som de rike G20-landene, IMF og Verdensbanken bruker på å holde verdensøkonomien i gang, sier Egeland.
- Flyktninghjelpen har spurt 1413 fordrevne og konfliktrammede mennesker i Afghanistan, Colombia, Irak, Kenya, Libya, Mali, Uganda og Venezuela i tillegg til ytterligere undersøkelser i Somalia, DR Kongo, Libanon, Jordan, Burkina Faso og Jemen.
- 77 prosent av de spurte sa at de hadde mistet inntekt siden pandemien startet.
- 71 prosent oppga at de hadde vanskeligheter med å betale husleie eller andre grunnleggende boligutgifter.
- 70 prosent oppga at de har måttet redusere antall måltider til husstanden.
- 73 prosent oppga at det er mindre sannsynlig at de vil sende barna sine på skolen på grunn av den nåværende økonomiske situasjonen.
- 62 prosent av de som tidligere hadde fått pengeoverføringer fra familiemedlemmer i utlandet, oppga at de mottok mindre nå enn før pandemien.
- 68 prosent oppga at de sannsynligvis må flytte på grunn av mangel på arbeid eller inntekt.
- 28 prosent rapporterte å ha mottatt mindre bistand fra frivillige organisasjoner eller regjeringer siden utbruddet av Covid-19-pandemien.
- Mindre enn 7 prosent oppga at de hadde fått mer hjelp.
- Hele rapporten Downward Spiral: the economic impact of Covid-19 on refugees and displaced people finner du her.
- Bilder kan lastes ned for gratis bruk og distribusjon her.
- Video kan lastes ned for gratis bruk og distribusjon her.
- Flyktninghjelpen har talspersoner tilgjengelig for intervjuer på norsk.
