– Dagens rekordhøye tall over mennesker på flukt vitner om en svikt av episke dimensjoner fra lokale, nasjonale og internasjonale makthavere. For niende år på rad har vi satt en ny, dyster rekord over antallet fordrevne på grunn av vold og forfølgelse, sier Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland.
Mer enn 48 millioner mennesker er på flukt i eget land, viser tall fra Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC), mens over 32 millioner har flyktet til et annet land, ifølge ferske tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 13,4 millioner syrere er på flukt i eget land eller har flyktet til andre land, mer enn dobbelt så mange som de neste landene på listen som er Afghanistan, DR Kongo, Palestina, Colombia og Venezuela. De fleste syriske flyktningene oppholder seg i nabolandene Libanon, Tyrkia og Jordan.
I 2020 ble 2,2 millioner mennesker drevet på flukt internt i DR Kongo, 1,8 millioner i Syria og 1,7 millioner i Etiopia. Mennesker på flukt fra Venezuela utgjorde den største økningen i antall flyktninger i 2020 med over 400.000.
– Til tross for disse svimlende tallene har stormaktene ikke vært villige til å løse den største krisen i vår generasjon, sier Egeland.
Korona-pandemien har gjort hverdagen enda mer krevende for flyktninger og internt fordrevne, og stengte grenser har gjort det vanskeligere å flykte til andre land. I overkant av 400.000 søkte asyl i EU i 2020, noe som er det laveste tallet siden 2013 og en nedgang på 34 prosent fra 2019.
Til tross for at 1,4 millioner mennesker har behov for å bli gjenbosatt som kvoteflyktning i andre land ifølge UNHCR, falt antallet kvoteflyktninger til vestlige land til kun 34.000 i 2020. Det er en nedgang på nesten 70 prosent fra 2019. Den viktigste forklaringen er at USA, Canada og Australia, som tradisjonelt har tatt imot flest kvoteflyktninger, nå tar imot langt færre.
– I en tid med et historisk høyt antall mennesker med behov for beskyttelse er det dramatisk at stadig flere rike land, i og utenfor Europa, er uvillige til å delta i den internasjonale ansvarsfordelingen og gi flyktninger beskyttelse i eget land, sier Egeland.
