– Det er uforståelig at regjeringen i møte med en alarmerende global sultkrise velger å sende store deler av Ukraina-regningen til verdens fattigste. Dette kommer på det verst tenkelige tidspunktet og sender et farlig internasjonalt signal.
– Behovet for humanitær bistand er historisk høyt, og situasjonen for millioner av mennesker som allerede er rammet av sult forverres på grunn av kraftige prisøkninger på mat og drivstoff som følge av krigen i Ukraina.
– I motsetning til andre rike land som har økte kostnader på grunn av de høye olje og gassprisene, ligger Norge an til å tjene hundrevis av milliarder kroner på dette. Dersom ikke Norge i en slik situasjon kan prioritere å opprettholde støtten til mennesker som er rammet av kriser i andre deler av verden, hvem kan da få det til?
– Nå setter vi vår lit til Stortinget og forventer at partier som er opptatt av internasjonal solidaritet vil prioritere dette.
– Mens det er nødvendig å begrense oljepengebruken i Norge for å unngå økt inflasjon og høye renter, er ikke dette et argument for å kutte i bistanden til mennesker med desperate humanitære behov i Afghanistan, Somalia eller Jemen. Slike kutt påvirker ikke renter og inflasjon i Norge.
– Bistandskuttene innebærer blant annet at regjeringen reverserer det løftet de ga til Afghanistans fattigste på en giverkonferanse for under to måneder siden.
