Den årlige lista over verdens mest neglisjerte fluktkriser er basert på tre kriterier: manglende finansiering av nødhjelpsarbeidet, manglende medieoppmerksomhet og mangel på internasjonale politiske og diplomatiske initiativer. Krisen i Den Demokratiske Republikken Kongo har vekslet på å ligge som nummer én og to de siste syv årene. I år er krisen rangert som nummer to, deretter følger Colombia, Sudan og Venezuela.
– Å neglisjere noe eller noen er et aktivt valg. At millioner av mennesker på flukt blir ignorert år etter år, og ikke får den støtten de trenger, er ikke uunngåelig, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.
– Den sterke mobiliseringen for mennesker rammet av de grusomme lidelsene i Ukraina har vist hva verden evner å stille opp med for mennesker i nød. De politiske beslutningene har kommet raskt, grensene er holdt åpne, bevilgningene har vært rause og mediedekningen bred. Makthavere må vise den samme solidariteten overfor mennesker som er rammet av kriser i land som Burkina Faso og Kongo.
Norske medier publiserte 1.800 artikler om Burkina Faso i 2022. Til sammenligning var det 260.108 artikler om Ukraina. Det samme misforholdet eksisterer på finansieringssiden. For hver krone giverland ga per ukrainer i nød, ble det gitt 25 øre per person som trengte nødhjelp i verdens ti mest neglisjerte kriseområder.
Til tross for økte behov, ble flere land også rammet av kutt i bistanden i fjor som et resultat av at penger ble omdisponert til Ukraina-responsen og flyktningutgifter i giverlandene. Den internasjonale bistanden til Afrika, der syv av ti av verdens mest neglisjerte kriser befinner seg, falt med 7,4 prosent fra 2021 til 2022.
– Verden har sviktet de aller mest sårbare, men dette kan vi gjøre noe med. Livene til millioner av mennesker som lider i stillhet kan bedres dersom ressurser fordeles basert på behov og ikke geopolitiske interesser og medienes prioriteringer, sier Egeland.
– I fjor var gapet mellom nødhjelpsbehovet internasjonalt og tilgjengelige ressurser på rundt 240 milliarder kroner. Dette er en enorm sum penger, men ikke mer enn det europeere bruker på iskrem på et år. Giverlandene må øke støtten og nye giverland må også bli med og ta sin del av ansvaret.
Situasjonen i Burkina Faso har forverret seg raskt siden krisen startet for fem år siden. Mer enn to millioner mennesker er tvunget på flukt og nesten en fjerdedel av befolkningen har behov for nødhjelp. Rundt 800 000 mennesker bor i områder der væpnede grupper har innført blokade, de mangler tilgang til de mest grunnleggende tjenestene og flere er tvunget til å spise blader for å overleve.
– Vi må stanse lidelsene i Burkina Faso før fortvilelsen blir permanent. Det må investeres mer i diplomatiske løsninger dersom vi skal ha håp om å stryke kriser av denne lista, sier Egeland.
Fakta og tall:
- Hvert år publiserer Flyktninghjelpen en liste med verdens ti mest neglisjerte fluktkriser. Formålet er å skape oppmerksomhet rundt situasjonen til millioner av mennesker som sjelden skaper avisoverskrifter, som får lite eller ingen hjelp og som aldri er fokus for internasjonale diplomatiske initiativer.
- Rapporten over verdens mest neglisjerte fluktkriser for 2022 analyserer 39 flyktningkriser basert på tre kriterier: 1) manglende finansiering av nødhjelpsarbeidet, 2) manglende medieoppmerksomhet og 3) mangel på internasjonale politiske og diplomatiske initiativer. Alle detaljer om metodologien finner du i rapporten.
- Hele årets liste i riktig rekkefølge fra mest neglisjert er: Burkina Faso, DR Kongo, Colombia, Sudan, Venezuela, Burundi, Kamerun, Mali, El-Salvador og Etiopia.
- Burkina Faso har vært på listen de siste fire årene. Krisen lå på andre plass i fjor, på syvendeplass i 2020 og tredjeplass i 2019.
- Finansieringsbehovet for Burkina Faso var i fjor på 805 millioner dollar, kun 339 millioner ble bevilget og dermed var responsplanen kun 42 prosent finansiert (OCHA).
- På starten av 2022 trengte 3,5 millioner mennesker i Burkina Faso nødhjelp. På slutten av året var tallet 4,9 millioner. Det er en 40 prosents økning og nesten en av fire innbyggere trenger hjelp (OCHA).
- Nesten to millioner mennesker er internt fordrevet i Burkina Faso (IDMC).
- Den Demokratiske Republikken Kongo er et skoleeksempel på en neglisjert krise. Landet har toppet listen tre ganger (2021, 2020 og 2017). Krisen var rangert på andre plass i 2019, 2018 og 2016.
- Colombia og El-Salvador er på listen for første gang i år.
- I gjennomsnitt var nødhjelpsappellene til FN og partnere bare litt over 50 prosent finansiert i 2022. Ukraina-appellene var nesten 90 prosent finansiert (OCHA). I tillegg har det kommet svært mye penger og hjelp gjennom private kanaler som ikke blir registrert i det offisielle systemet for nødhjelp.
- Gapet mellom nødhjelpsbehovet og hva som faktisk kom inn av penger til FN og partnere i 2022 var på 22 milliarder dollar (OCHA). Det europeiske iskremmarkedet hadde til sammenligning en estimert verdi på 21,7 milliarder dollar i 2021 (Research and Markets)
- Bistanden til Afrika i 2022 (både utvikling og humanitær hjelp) var på 34 milliarder dollar globalt, en nedgang på 7,4 prosent sammenlignet med året før (OECD).
- Samlet sett brukte verdens mektigste giverland mer bistandspenger på flyktningutgifter i egne land enn på humanitær hjelp globalt i 2022 (OECD).
- I Norge ble det skrevet 1.800 artikler om Burkina Faso i fjor, ifølge Retriever. Til sammenligning ble det skrevet mer enn 260.000 artikler om Ukraina.
Multimedia:
- Bilder fra Burkina Faso og andre land på listen er tilgjengelig for fri nedlastning her.
- Video er tilgjengelig her.
Lanseringsseminar:
- I forbindelse med lanseringen av rapporten arrangerer Flyktninghjelpen et frokostseminar i Oslo torsdag 1. juni kl.09.00-10.00 med tittelen “Neglected displacement crises in a world in crisis”. Seminaret live-overføres her.
For mer informasjon eller intervjuer, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens medietelefon: +47 905 623 29, media@nrc.no
