62.5 millioner mennesker er på flukt i eget land, mens 46 millioner mennesker har krysset en landegrense og lever som flyktninger. Det betyr rekordmange 108.4 millioner mennesker på flukt, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpen som ble lansert i dag.
I 2012 var 42,75 millioner mennesker på flukt, og dermed har det vært mer enn en dobling det siste tiåret.
– Det har vært et svart tiår. Hvert eneste år har globale og regionale ledere sett at tallet på mennesker på flukt har økt, men gjort for lite for å beskytte sivile før de må flykte. Årsaken til at vi ser disse tallene, er at verdens ledere har mislyktes både i å forebygge krig og vold og i å løse pågående konflikter, sier Flyktninghjelpens Generalsekretær Jan Egeland.
Allerede i juni i fjor nådde verden den sørgelige milepælen med 100 millioner mennesker på flukt. Den raske og store økningen skyldes i all hovedsak konflikten i Ukraina som eskalerte kraftig i februar 2022.
– Antallet mennesker på flukt har trolig passert 110 millioner allerede nå på grunn av forverrede konflikter i land som Sudan og Burkina Faso. I tillegg vil gamle konflikter flere steder jage flere mennesker på flukt dersom ikke politiske løsninger blir funnet, sier Egeland.
Flertallet av menneskene på flukt er flyktninger i eget land. Krigen i Ukraina bidrar til den store økningen i internt fordrevne fra 53.2 millioner i 2021 til 62.5 millioner i 2022. I tillegg fortsetter flere konflikter, spesielt i Afrika sør for Sahara, å tvinge folk fra hus og hjem.
– Seks av ti mennesker på flukt forblir i hjemlandet med få muligheter for å søke beskyttelse. Ett av de mest ekstreme eksemplene er Etiopia, hvor mer enn to millioner mennesker er internt fordrevet i det som er den mest dødelige konflikten i 2022, sier Egeland.
1. juni la Flyktninghjelpen frem sin liste over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser. Burkina Faso topper årets liste foran DR Kongo og Colombia. De fleste landene på listen har vært der i mange år og det er ingenting som tyder på at situasjonene vil snarlig endre seg til det bedre.
– Den manglende evnen til å beskytte sivile slik at de kan bo trygt i hjemmene sine kan ikke fortsette. Fredsdiplomatiet må reaktiveres, giverland må legge mer penger på bordet for å stanse umenneskelige lidelser, og overgrep må få den oppmerksomhet de fortjener i media, avslutter Egeland.
