Pengestøtte

Penga og livet

Slik gir Flyktninghjelpen smart hjelp.

Kahanbu Mastayabo (26) står foran en salgsbod sammen med ektemannen. – La oss kjøpe litt av denne oljen, foreslår hun.

På ryggen hennes sitter deres fem måneder gamle datter Esther, trygt festet i et tørkle som moren har knyttet rundt livet. Sola steker, men varmen har ikke stoppet dem fra å ta turen til det midlertidige markedet i Kanyabayonga, en liten by øst i Den demokratiske republikken Kongo. Markedet holder åpent i elleve dager og organiseres av Flyktninghjelpen med midler fra EUs generaldirektorat for humanitær bistand (ECHO). Det yrer av liv blant boder hvor man kan få kjøpt grønnsaker, frukt, såpe og andre varer.

De blir enige om fem liter olje, og Mastayabo gir det elektroniske betalingskortet til kjøpmannen, som drar det over en skanner på baksiden av smarttelefonen sin. Mastayabo taster inn den personlige koden, og 25 kroner trekkes fra kortet.

– Dette er nytt for oss, men vi liker betalingssystemet og har ikke hatt noen problemer med det, forteller hun.

Som de fleste andre mennesker som blir drevet på flukt, strever Mastayabo og ektemannen med å få endene til å møtes. Lønna de får for å jobbe på åkrene i Kanyabayonga er på under 10 kroner dagen, og strekker så vidt til å betale husleie og mat.

Les billedteksten Kahanbu bruker det elektroniske betalingskortet hun har fått av Flyktninghjelpen når hun handler på markedet. Kjøpmannen drar kortet over en skanner på baksiden av smarttelefonen sin, Kahanbu taster inn den personlige koden og beløpet trekkes fra kortet. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Nye tider for mennesker på flukt

Med pengestøtte fra Flyktninghjelpen og ECHO får Mastayabo muligheten til å handle de varene familien trenger for å klare seg.

Hva er pengestøtte?

Pengestøtte er humanitær hjelp i form av penger eller kuponger som deles ut til mennesker eller lokalsamfunn slik at de får mulighet til å skaffe seg mat, varer og tjenester de trenger.

Vi gir ulike former for pengestøtte:

  • Elektroniske overføringer gir en person penger ved hjelp av teknologi, som kort og mobiltelefoner.
  • Kuponger kan byttes inn i spesifikke varer eller tjenester.


Pengestøtten er knyttet til ulike betingelser:

  • Ubetinget pengestøtte betyr at hjelpen er basert på behov, og at de som får pengestøtte ikke trenger gjøre noe for å motta den.
  • Betinget pengestøtte betyr at de som får pengestøtte må gjøre noe for å motta den, som for eksempel gå på skole eller jobbe.
  • Pengestøtte med ubegrenset bruk betyr at de som får pengestøtte kan bruke den akkurat slik de vil.
  • Pengestøtte med begrenset bruk betyr at de som får pengestøtte må bruke den på utvalgte varer.
  • Flerbrukspengestøtte er regelmessige eller enkeltstående pengeoverføringer til en familie som skal dekke familiemedlemmenes behov for mat, husly, utdanning, helse, vann- og sanitærtjenester og livsopphold. Dette er pengestøtte som ikke er begrenset til spesifikke varer, men som familiene kan bruke på det de ønsker.
NRC, NORCAP, UNHCR, ODI


Dagens humanitære kriser ser ikke ut som de gjorde for 20 eller 30 år siden. De over 65 millioner menneskene på flukt i dag lever ikke først og fremst i flyktningleirer, men i byer og urbane områder. Mange flere mennesker trenger humanitær hjelp, og de trenger den lenger.

Samtidig ser vi at den humanitære hjelpen ikke strekker til. Gapet mellom behovet for hjelp og finansieringen av hjelpen øker. Det humanitære systemet er under press. Både giverland og hjelpeorganisasjoner ønsker å få ennå mer ut av pengene til nødhjelp.

Les også: Derfor er pengestøtte smart hjelp

Hvorfor ikke bare gi penger?

Og det er her pengestøtten kommer inn. For 20 eller 30 år siden ville Mastayabo og familien hennes stått timevis i kø for sin ukentlige rasjon med ris og mel og det de trengte for å overleve. Det ville vært tidkrevende og dyrt, både for dem og for hjelpeorganisasjonene.

– I dag kan en familie på flukt få en konvolutt med livsviktige kontanter, et elektronisk betalingskort eller penger overført direkte på mobiltelefonen som de kan bruke til å handle det de trenger av mat og betale husleie, sier Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland.

Og selv om humanitære organisasjoner fortsatt deler ut matrasjoner til mennesker på flukt, gir de stadig mer humanitær hjelp i form av pengestøtte. Logistikken er enklere, mennesker i krise får muligheten til å skaffe seg det de trenger, og handelen bidrar til å stimulere det lokale markedet.

Teknologiske fremskritt gjør humanitær hjelp mer effektivt. Elisabeth Fosseli Olsen i Innovasjon Norge tror pengestøtte kommer til å få en sentral plass i fremtidens humanitære hjelp.

– For oss er det viktig å teste ut ulike typer eksponentiell teknologi som kan bidra til gode løsninger innenfor pengestøtte, sier hun.

– Teknologien som ligger til grunn for fremtidige gode løsninger finnes, og ildsjeler utvikler allerede og tar i bruk nye innovative løsninger. Vi vet for eksempel at ny teknologi for betalingsløsninger, såkalt blokkjedeteknologi, er mer åpen og etterrettelig og umulig å hacke. Gode løsninger basert på denne typen teknologi vil derfor redusere korrupsjonen i nødhjelp og utviklingsbistand.

Les billedteksten En gutt på en chukudu frakter varer fra markedet til sentrum av Kanyabayonga by. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Mer effektiv hjelp

Ifølge humanitære aktører og finansinstitusjoner er pengestøtte kostnadsbesparende og effektiv hjelp fordi organisasjonene kan bruke færre ressurser på å nå flere mennesker.

– Det sier seg selv at det er lettere å frakte kontanter enn tradisjonelle nødhjelpsvarer, og at det er enda lettere å frakte elektroniske penger, sier siviløkonom og administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer, som også er styreleder i Flyktninghjelpen.

I de fleste humanitære kriser kan hjelpeorganisasjoner dele ut kontanter på en trygg og effektiv måte, selv om det også innebærer en risiko for at pengene blir stjålet. Denne faren reduseres når man bruker elektroniske betalingskort.

Pengestøtte er altså mer effektivt fordi det er mer økonomisk enn tradisjonell nødhjelp.

– Men det er også effektivt i et klimaperspektiv, sier Kreutzer, – fordi det krever mindre transport av mat og varer.

Men finnes det tilfeller hvor man ikke bør bruke pengestøtte?

Jaqueline Frize er ekspert på området og utsendt fra CashCap, en av Flyktninghjelpens beredskapsstyrker, til The Cash Learning Partnership i Jordan, der hun har jobbet med pengestøtte som nødhjelp.

– I kriser er det avgjørende å være raskt ute med hjelpen, sier hun. – Dersom det ikke allerede finnes et system for å overføre kontanter i en krise, kan det være mer effektivt å dele ut varer.

NRCs Head of board Idar Kreutzer visiting DRC with SG Elisabeth Rasmusson, 2012.
Photo: Erik Abild/NRC
Les billedteksten Idar Kreutzer på besøk i DR Kongo i 2012. Foto: Erik Abild/Flyktninghjelpen

Mer verdig hjelp

Mennesker som har flyktet fra konflikt eller katastrofer har fått alt de eier revet bort på et blunk og befinner seg i en dramatisk, og noen ganger desperat, situasjon.

Frize mener maktdynamikken i et samfunn endrer seg med pengestøtte, fordi den mest sårbare delen av befolkningen får muligheten til å bli aktive deltakere.

– Ved å gi folk penger, gir man dem også ansvar og makt til å bruke dem.

Frize forteller at de som mottar hjelpen bruker pengene på en fornuftig måte. Hun har selv blitt overrasket over evnen de har til å spare penger.

– Hvis du gir folk penger, begynner de å tenke fremover, selv i om de står midt i en humanitær krise. Folk finner alltid måter å spare på og investere en liten del av pengene.

For eksempel ved å kjøpe tre høner for så å selge eggene. Da spiser de kanskje litt mindre den ene uken, men kan spise enda bedre uken etter. Frize forteller at de fleste bruker pengene på å dekke grunnleggende behov som bedre og mer variert mat, reparasjon av huset og nedbetaling av gjeld. Som humanitære hjelpearbeidere tenker vi først og fremst på de akutte, daglige behovene, men i våre egne liv tenker vi mer langsiktig.

– Det er det samme for mennesker som lever i humanitære kriser, de er også nødt til å planlegge for resten av livet.

Frize forteller at i Jordan bruker syriske flyktninger penger på husleie og på frukt og grønnsaker de pleide å spise hjemme. De bruker også penger på å holde kontakt med familie i Syria og andre steder.

Les billedteksten Til sammen handlet over 6.000 familier på flukt, over 37.000 mennesker, mat og husholdningsartikler på Kanyabayonga-markedet i løpet av de elleve dagene det holdt åpent i mars i 2017. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Støtter lokalt næringsliv og samfunn

Pengestøtte kan også skape etterspørsel etter varer og bidra til å gjenetablere infrastruktur og markeder i kriserammede områder. Den støtter lokaløkonomien og kan bidra til å bygge opp igjen lokalsamfunn.

Thomas Ølholm er matsikkerhetsekspert i Flyktninghjelpen og forteller at organisasjonen samarbeider med det lokale næringslivet der hvor dette er mulig for å sikre at det er nok varer til å dekke etterspørselen i et område hvor markedene har kollapset på grunn av krisen.

– Vi forteller at vi skal gi penger til befolkningen og spør om de kan skaffe varene befolkningen trenger. Slik bringer vi markedet til mennesker som lever på flukt, i stedet for at de må oppsøke markeder som er langt unna.

Ølholm legger til at det er viktig å balansere lokale behov med flyktningenes behov.

Ifølge Jaqueline Frize, kan pengestøtte i et lokalsamfunn føre til at alle innbyggerne får tak i de varene de foretrekker.

– Hvis du for eksempel gir penger til et lokalsamfunn i Sahel, vil kjøpmenn i området få vite at der finnes det et marked. Da vil de bringe mat til et område der befolkningen mangler mat mens de venter på innhøstingen.

Kreutzer så med egne øyne hvordan pengestøtte kan ha en sterk positiv effekt for lokalsamfunnet da han besøkte Flyktninghjelpens prosjekter i DR Kongo i 2012.

– Jeg besøkte et lokalt marked hvor jeg så hvordan vi gjennom pengestøtte bidrar til å skape lokale markeder hvor lokale produsenter selger varene sine.

Med pengestøtte kommer etterspørsel og med etterspørsel kommer økonomisk vekst.

Så enkelt er det likevel ikke. En mulig negativ effekt av pengestøtte er at et slikt marked kan bidra til økt etterspørsel og lokal overproduksjon i en kort periode.

– Derfor er det viktig å ha et relativt velfungerende marked med innførsel av varer utenfra for å dekke behovene som ikke kan dekkes lokalt, helst av lokale private aktører, fordi dette er med på å stimulere markedet lokalt, sier Kreutzer.

Ølholm forteller at Flyktninghjelpen er veldig bevisst de risikoene det fører med seg å bringe penger inn i et lokalsamfunn. For eksempel er det viktig å vite om markedet kan dekke etterspørselen etter varer. Flyktninghjelpens eksperter må hele tiden være oppmerksomme på variasjoner i pris på varene, og etter hvilke varer som er tilgjengelige i hvilken sesong.

– Man må alltid avveie om når skal man gi pengestøtte, når skal man dele ut fysiske varer og når skal man gjøre en kombinasjon, forklarer Ølholm. – Fysisk distribusjon av mat bør være en siste utvei.

Les billedteksten Flyktninghjelpen delte ut smarttelefoner til kjøpmennene på markedet i Kanyabayonga, slik at de kunne gjennomføre elektroniske betalinger. Smarttelefonene hadde fått installert en app hvor alle varene var lagt inn. Foto Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Mer åpen og etterrettelig hjelp

Med pengestøtte blir den humanitære hjelpen mer åpen og etterrettelig og mer i tråd med behovene den skal dekke.

Ifølge rapporten Doing cash differently bør en større andel av humanitær hjelp være pengestøtte uten betingelser. I en verden hvor det skapes stadig flere og bedre digitale betalingssystemer, øker mulighetene for å gi pengestøtte på billigere, sikrere og mer åpne og etterrettelige måter.

Digitale betalingsløsninger gjør pengeoverføringer billigere, sikrere og enklere å kontrollere.

Spesielt kan elektronisk pengestøtte bidra til å gjøre humanitær hjelp mer åpen og etterrettelig. En årsak er at det vil bli lettere å vise hvor stor del av hjelpen som faktisk når frem til målgruppen. Siden det er billigere, kan en større andel av pengene gå direkte til mennesker på flukt.

En annen årsak er at hjelpeorganisasjonene vil holdes enda mer ansvarlige, overfor dem som mottar hjelpen og for private givere og skattebetalere i giverlandene.

– Med pengestøtte er det målbart hvor store beløp som gis, og det er mulig å dokumentere, kontrollere og etterprøve effekten av nødhjelpen vi gir. Det gjelder for pengestøtte generelt, men det er mest effektivt når man bruker elektroniske betalingsløsninger, forklarer Kreutzer.

Penger er ikke alltid best

Men pengestøtte er ikke alltid det beste alternativet.

– Hvis for eksempel en syklon har forårsaket enorme ødeleggelser og alle markeder og varelagre er sønderknuste, er det ingen god idé å dele ut penger i lokalsamfunnet i starten av responsen, sier Frize.

De lokale markedene er for svake eller de har ikke nok varer til å dekke etterspørselen. I slike tilfeller vil pengestøtte kunne føre til inflasjon, ifølge Frize.

– Da vil man nok starte med nødhjelp i form av varer og heller gå over til pengestøtte når markedene kommer i gang igjen.

Andre ganger, når markedet er for svakt, kan pengestøtte sende et signal til kjøpmenn om at det finnes kjøpekraft i området. På denne måten kan markedet gjenopplives.

Pengestøtte må føre til at folk kan få kjøpt de varene og tjenestene de trenger.

Penger er ofte ikke nok til å dekke de behovene som finnes. Humanitære aktører bør derfor fortsette gi hjelp i form av beskyttelse, vann- og sanitærtjenester og helsetjenester når det er behov for det.

Dessuten er det viktig å informere de som mottar hjelpen om at pengestøtten ikke er for alltid, forklarer Frize.

– Det er viktig å ha en plan for å avslutte prosjektet. Når du har gjort jobben og nådd målene dine, stopper du. Da får de som mottar pengene muligheten til å bedre planlegge hvordan de skal bruke dem.

Kombinasjonen

Pengestøtte kan altså ikke møte alle behovene i en hver humanitær krise.

– De beste programmene jeg har sett, gjør en kombinasjon av ulike typer hjelp, forteller Frize.

Dessuten finnes det ulike typer pengestøtte. Noen ganger får du penger etter å ha oppfylt visse betingelser, som å gå på skole eller jobb, og noen ganger er det forhåndsbestemt hva du kan bruke pengene på. Andre ganger er pengestøtten helt uten betingelser.

– Av og til gir man pengestøtte som er en kombinasjon av kontanter med og uten betingelser eller en kombinasjon av varer og penger, forklarer Ølholm.

Han forteller at Flyktninghjelpen streber etter å gjøre pengestøtten så betingelsesløs som overhodet mulig, slik at folk selv skal kunne bestemme hva de vil bruke pengene på.

– Pengebruk handler om både behov og prioriteringer. Når du har penger, prioriterer du hvordan du skal bruke dem ut i fra hvilke behov du har. Tenk deg selv at du mangler penger. Hvordan ville du ha reagert om du fikk penger, men de som gav dem til deg skulle bestemme hva du skulle bruke dem på, sier Ølholm.

Les billedteksten Mastayabo og familien hennes er ferdige med dagens handletur. De har fått med seg en madrass, et teppe, bønner, olje, grønnsaker, frukt og såpe. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Innovasjon viktig i nødhjelp

På markedet i Kanyabayonga i DR Kongo er Mastayabo og familien hennes ferdige med dagens handletur. De har fått med seg en madrass, et teppe, bønner, olje, grønnsaker, frukt og såpe, og har brukt opp hele den tildelte summen på over 400 kroner.

Til sammen handlet over 6.000 familier på flukt, over 37.000 mennesker, mat og husholdningsartikler på Kanyabayonga-markedet i løpet av de elleve dagene det holdt åpent i mars 2017.

– Det elektroniske systemet fungerer raskere, derfor kan vi hjelpe 200 flere familier per dag sammenlignet med andre systemer, forteller Ibrahim Abdullya Ly. Han er Flyktninghjelpens nødhjelpskoordinator i DR Kongo.

Flyktninghjelpen var blant de første humanitære organisasjonene som hadde suksess med elektroniske betalingskort som nødhjelp i DR Kongo. Det er et sikrere og mer effektivt system enn de mer tradisjonelle kupongene man brukte tidligere. Idar Kreutzer sier innovasjon kan bidra til å gjøre nødhjelpen bedre.

– Innovasjon er viktig i nødhjelp, og pengestøtte er et eksempel på at vi forsøker å teste ut nye løsninger, lære og forbedre oss i måten vi gir nødhjelp på.