.jpg?width=768&height=513)
Amina (7) har bodd fire år under en plastduk
Hun pakker det tynne sjalet tettere rund den spe kroppen. To nakne føtter stikker frem fra den enkle bomullskjolen. Hjemmet hun beskriver består kun av en enkel plastpresenning til tak, noen tepper utgjør veggene og en plastmatte dekker jordgulvet. Slik har hun bodd halvparten av sitt korte liv.
Familier som har søkt tilflukt i storbyene kalles ofte "de glemte flyktningene". Mer enn halvparten av verdens fordrevne bor i urbane områder hvor de søker beskyttelse, og hvor det er lettere å finne lønnet arbeid. I Afghanistan lever mer enn 1,2 millioner fordrevne i slike bosettinger.
.jpg?width=768&height=512)
Mistet faren
– For millioner av barn og voksne på flukt i Afghanistan og andre land, er et trygt hjem ikke noen selvfølge. I år må de i tillegg kjempe mot koronasmitten som blant annet har ført til reduserte inntekter og skyhøye matpriser, forteller Astrid Sletten, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Afghanistan.
Bli med Astrid Sletten på jobb i et av verdens farligste land.
Amina vet så altfor godt hva det vil si å ikke ha et ordentlig hjem. Da faren ble drept av en granat som slo ned i hagen for fire år siden, flyktet moren Gulla (45) og de fem barna inn til et av de fattige forstededene i hovedstaden Kabul.
.jpg?width=768&height=512)
Barna sulter
– Dette blir den fjerde vinteren. Barna sulter. Vi overlever så vidt på det som de to sønnene mine tjener. Hver morgen drar de ut i gatene for å samle plast og metallskrap som de selger. De tjener mellom ti og femten kroner dagen. Slik får vi råd til to måltider per dag. Det hender også at de kommer hjem med poteter, eller grønnsaker som de har fått av torghandlere. Noen ganger kommer de smilende hjem med kokt ris og kjøtt de har fått av privatpersoner. Jeg kan ikke huske sist vi hadde et ordentlig lunsjmåltid, forteller Gulla.
Jeg forsøker å trøste barna og sier at dette kun er midlertidig og at alt vil bli bedre.Gulla (45), fembarnsmor
Les mer hva det betyr for familier på flukt å ha et eget hjem.
Familien må hente vann fra en vannpost i nabolaget, og de har ingen mulighet til å varme vann.
– Når sønnene mine kommer hjem om kvelden, er de skitne og stinker av søppel, men de har kun en bøtte med kaldt vann å vaske seg i.
.jpg?width=768&height=512)
Ingen skole
Ingen av barna i familien går på skole. – Pengene sønnene mine tjener rekker så vidt til mat, og jeg har ikke råd til å sende noen av barna på skolen.
Familien har én enkelt lyspære, som eneste lyskilde. Den er koblet til naboens strømnett og Gulla betaler for bruken. Når det regner siver vannet inn i teltet, og kulde og snø gjør det umulig å holde varmen. Vinteren i Afghanistan og Kabul kan være like kald som mange steder i Norge.
– Jeg forsøker å trøste barna og sier at dette kun er midlertidig og at alt vil bli bedre, sier Gulla.
.jpg?width=768&height=576)
Hjelpen redder liv
– I fjor mottok vi flere meldinger om at barn hadde dødd av nedkjøling eller lungebetennelse. Nå kjemper våre kollegaer en kamp mot klokka for å skaffe flest mulig familier tak over hodet før vinteren slår til for fullt. Gulla og barna har gruet seg til nok en kald vinter i teltet, men er blant de familiene som nå får hjelp, sier Astrid Sletten, og opplyser at hun og kollegaene skal hjelpe 1.500 av de mest sårbare familiene i Kabul med husly og varme vinterklær.
Les også hvordan våre gaver med mening gjør en forskjell.
I fjor sørget vi for at over 77.000 mennesker på flukt i Afghanistan fikk hjelp til å skaffe seg tak over hodet.
Les også saken om hvordan vi skaffet Ana og familien et nytt hjem sist vinter.