Denne artikkelen ble først publisert i november 2020. Den ble oppdatert 29. juni 2023 med nye tall fra 2022.
1. Libanon – 22,0 prosent av den totale befolkningen
Libanon, med en befolkning på 6,8 millioner, har tatt imot anslagsvis 1,2 millioner syriske flyktninger de siste ti årene. Det eksakte tallet er usikkert, siden myndighetene i landet krevde at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) stanset registreringen av nye flyktninger i 2015. Selv hevder myndighetene at 1,5 millioner syriske flyktninger oppholder seg i landet. På grunn av svært vanskelige levekår for flyktningene har imidlertid en del forsøkt å ta den vanskelige og farlige reisen videre til Europa.
Libanon lider under den manglende internasjonale viljen til ansvarsfordeling og står i en prekær økonomisk situasjon. Landet var selv herjet av borgerkrig helt frem til 1990, og er et tett befolket land med en skjør politisk balanse mellom ulike etniske og religiøse grupper.
Siden 2019 har situasjonen gått fra vondt til verre, og det har vært store folkelige protester som til slutt førte til at statsministeren måtte trekke seg. I 2020 ble Beirut også rystet av en enorm eksplosjon, som drepte mer enn 200 mennesker, såret mer enn 6.000 og gjorde over 300.000 hjemløse.
Arbeidsledigheten er skyhøy, og landets valuta har kollapset og nådde en historisk bunn i mai 2022, noe som har ført til at en stor del av befolkningen ikke lenger har råd til å skaffe seg det aller mest nødvendige for å overleve.
På toppen av alt dette kom Covid-19-pandemien og deretter en eksplosjon i matvare- og energipriser som følge av krigen i Ukraina. Allerede før den siste prisøkningen levde mer enn 50 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. For syriske flyktninger er tallet enda høyere. Hele 83 prosent lever under den ekstreme fattigdomsgrensen.
Libanon har nå et enormt behov for at resten av verden stiller opp og hjelper det landet som har tatt aller størst ansvar for å hjelpe mennesker på flukt.
Flyktninghjelpen gir hjelp og beskyttelse til mennesker på flukt over hele verden. Støtt vårt arbeid i dag.
2. Aruba – 16,0 prosent
Aruba er en tidligere nederlandsk koloni i Karibia, utenfor kysten av Venezuela. Landet har en befolkning på drøyt 100.000 mennesker. Etter sammenbruddet i nabolandet Venezuela har 17.000 mennesker søkt tilflukt i den lille øystaten. Langt flere har forsøkt å ta seg til Aruba, men har blitt deportert tilbake.
Aruba har fortsatt tette bånd til den tidligere kolonimakten Nederland, som også styrer utenriks- og sikkerhetspolitikken. Befolkningen på Aruba har rett til å få nederlandsk pass, og både myndighetene i Aruba og Nederland er redde for at dette vil tiltrekke seg et stort antall flyktninger og migranter dersom de ikke fører en streng og brutal asylpolitikk.
På grunn av frykten for å bli deportert, samt at registrerte asylsøkere på Aruba ikke får tillatelse til å arbeide, lever de fleste flyktninger og migranter i skjul for myndighetene og livnærer seg i den uformelle delen av økonomien. Derfor er det også vanskelig å vite eksakt hvor mange som har flyktet til øya. Anslaget på 17.000 er UNHCRs beste estimat.
3. Curaçao – 14,2 prosent
I likhet med Aruba er også Curaçao en tidligere nederlandsk koloni i Karibia, og forholdene for flyktninger og migranter fra Venezuela er like vanskelig i Curaçao som på naboøya.
Amnesty International kritiserer myndighetene i landet for å internere flyktninger og nekte dem beskyttelse.
4. Nauru – 9,1 prosent
Den lille øystaten har tatt imot båtflyktninger som forsøkte å komme til Australia, men som landets myndigheter nektet å ta imot. UNHCR har vært sterkt kritisk til avtalen Australia har gjort med Nauru og andre land og er bekymret over de kritikkverdige forholdene flyktningene lever under. Australia har nå gått med på å slutte å sende flyktninger til landet.
5. Jordan – 8,3 prosent
Jordan har tatt imot nesten én million flyktninger de siste ti årene. De aller fleste har flyktet fra nabolandet Syria. Selv om et mindre antall syriske flyktninger har valgt å vende tilbake eller har reist videre til andre land, er fortsatt 660.000 syriske flyktninger registrert av UNHCR i Jordan.
Mer enn 80 prosent av de syriske flyktningene i Jordan bor i byområder der de sliter med å finne arbeid og bolig. Kampen om arbeid fører ofte til spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkningen. 20 prosent av de syriske flyktningene bor i en av de to flyktningleirene som er etablert av myndighetene i landet og blir drevet av UNHCR.
Jordan huser i tillegg 2,4 millioner palestinske flyktninger, som flyktet eller ble forvist fra hjemlandet i forbindelse med krigen i Palestina i 1947-49 og seksdagerskrigen i 1967, og deres etterkommere.
6. Montenegro – 5,2 prosent
Montenegro er et av Europas yngste land og fikk sin selvstendighet først i 2006. Landet er ennå ikke medlem av EU og er derfor ikke en del av EUs støtteordninger for mottak av flyktninger. Likevel har Montenegro tatt imot flere flyktninger i forhold til folketall enn noe annet europeisk land de siste årene.
Da krigen i Ukraina brøt ut, flyktet flere millioner ukrainere til europeiske land. Et stort antall slo seg ned i landene som grenser til Ukraina, men lille Montenegro, som geografisk ligger langt fra Ukraina, tok likevel imot flere flyktninger i forhold til folketall enn noen av Ukrainas naboland.
UNHCR har rost myndighetene og befolkningen i Montenegro for gjestfriheten de har vist ukrainske flyktninger. Den positive innstillingen til de ukrainske flyktningene blir også trukket frem som en viktig forklaring på hvorfor så mange mennesker på flukt har søkt seg nettopp til Montenegro. Det er tette bånd mellom de to slaviske folkene, som også språklig er beslektet. Paradoksalt nok har relativt få ukrainske flyktninger fått beskyttelse i Montenegros naboland Serbia.
7. Colombia – 4,8 prosent
Fra 2018 til 2022 har 2,5 millioner venezuelanere flyktet til nabolandet Colombia. Kun et mindretall har fått formell flyktningstatus, men UNHCR understreker at venezuelanere på flukt har behov for beskyttelse og støtter myndighetene i Colombia som har gitt venezuelanere ti års midlertidig oppholdstillatelse.
De humanitære forholdene for flyktningene i Colombia er likevel vanskelige, i et land som fra før hadde mer enn fem millioner mennesker på flukt innad i landet. Colombia er også preget av langvarig geriljakrig, til tross for de siste årenes fredsinitiativ. Voldsnivået i landet er høyt og dette går også ut over mennesker på flukt.
8. Tyrkia – 4,6 prosent
Tyrkia er det landet som har tatt imot aller flest flyktninger siden 2013, hele 4 millioner. Tyrkia er et stort og folkerikt land og er bedre rustet til å håndtere utfordringen enn for eksempel Libanon. Likevel er det krevende å gi beskyttelse til et så stort antall flyktninger i løpet av noen få år.
Tyrkia inngikk en avtale med EU i 2016 som hindrer flyktninger i å ta seg videre til Europa. Dette har hatt alvorlige konsekvenser både for flyktningene som har kommet seg til Hellas og de som blir værende i Tyrkia.
9. Tsjekkia – 4,2 prosent
Frem til krigen brøt ut i Ukraina hadde det vært svært få flyktninger i Tsjekkia, og myndighetene hadde vært blant de landene i Europa som mest hardnakket nektet å ta imot mennesker på flukt fra Midtøsten og Afrika. Motstanden var særlig stor mot å ta imot muslimske flyktninger.
Kontrasten er stor til den gjestfriheten som har blitt vist flyktninger fra Ukraina. I motsetning til nabolandene Polen, Ungarn og Slovakia, har ikke Tsjekkia grense mot Ukraina. Likevel har Tsjekkia tatt imot flere flyktninger per innbygger enn noen av disse landene. Kun Montenegro har tatt imot flere i forhold til folketallet.
Samtidig intensiveres motstanden mot at muslimske flyktninger skal komme til landet, og i 2022 ble det innført grensekontroll mot Slovakia for å hindre syriske flyktninger i å passere. Tsjekkia har sammen med Ungarn og Polen nektet å delta i EUs ordning for relokalisering av flyktninger fra Hellas og Italia. EU-kommisjonen truer nå de tre landene med straffereaksjoner dersom de ikke bøyer av.
10. Uganda – 3,9 prosent
Uganda har de siste ti årene tatt imot nesten 1,9 millioner flyktninger, og har i en årrekke vært en av de største mottakerne i verden. De siste årene er det særlig flyktninger fra DR Kongo og Sør-Sudan som har fått beskyttelse, men landet har også tatt imot flyktninger fra Burundi, Somalia, Rwanda og flere andre land. Uganda er et foregangsland når det gjelder å integrere og gi flyktningene fulle rettigheter.
Andre store mottakerland
I tillegg til disse ti landene som har tatt imot flest flyktninger i forhold til folketall, er det noen folkerike land som også har tatt imot et stort antall flyktninger i denne perioden. De viktigste landene er:
- Tyskland – 2.517.000 flyktninger (3 % av befolkningen)
- Russland – 1.764.000 (1,2 %)
- Iran – 1.690.000 (1,9 %)
- Sudan – 1.285.000 (2,7 %)
- Polen – 972.000 (2,4 %)
- Peru – 955.000 (2,8 %)
Nordiske naboer med ulik politikk
De nordiske landene har tidligere hatt svært ulik flyktningpolitikk, noe som også har ført til store forskjeller i antall flyktninger som har fått opphold. Dette har imidlertid ikke vært tilfellet når det gjelder flyktningene fra Ukraina, og forskjellen i antall flyktninger i forhold til befolkningen er derfor nå langt mindre enn tidligere. Sverige ligger likevel fortsatt på topp med 303.000 flyktninger de siste ti årene – tilsvarende 2,9 prosent av befolkningen. Norge har tatt imot 104.000 (1,9 %), Finland 81.000 (1,5 %) og Danmark 70.000 (1,2 %).
Les også saken: Noen få land tar ansvar for verdens flyktninger
* Tallene i artikkelen viser summen av alle som har fått innvilget individuell beskyttelse, midlertidig kollektiv beskyttelse og grupper som er definert av UNHCR til å være i en fluktsituasjon uten å ha fått flyktningstatus. Asylsøkere som venter på å få asylsøknaden behandlet er ikke inkludert. Dersom asylsøkere hadde vært inkludert, ville Kypros vært med på listen over de ti største mottakerlandene, og Peru ville vært enda høyere.
Denne artikkelen ble først publisert i november 2020. Den ble oppdatert 29. juni 2023 med nye tall fra 2022.
Flyktninghjelpen gir hjelp og beskyttelse til mennesker på flukt over hele verden. Støtt vårt arbeid i dag.