Endelig kan Amina (7) smile

Hjemmet hennes bestod kun av en enkel plastpresenning til tak, noen tepper utgjorde veggene og en plastmatte dekket jordgulvet. Slik hadde hun bodd halvparten av sitt korte liv. Amina og søsknene manglet også sko og varme klær.

Familien hadde én enkelt lyspære, som eneste lyskilde. Den var koblet til naboens strømnett og Gulla betalte for bruken. Når det regnet seg vannet inn i teltet, og kulde og snø gjorde det umulig å holde varmen. Vinteren i Afghanistan og Kabul kan være like kald som mange steder i Norge.

Les mer om hvordan Amina og familien bodde tidligere.

Nytt hjem

Nå har moren Gulla (45) og de fem barna, sammen med 1.500 andre sårbare familier, fått hjelp til å bygge seg et enkelt hus med vinduer og dør. De har også fått hjelp til å skaffe seg varmeovner og brensel samt vinterklær.  

Familier som har søkt tilflukt i storbyene kalles ofte de glemte flyktningene. Mer enn halvparten av verdens fordrevne bor i urbane områder hvor de søker beskyttelse og hvor det er lettere å finne lønnet arbeid. I Afghanistan lever mer enn 1,2 millioner fordrevne i slike bosettinger.

– Nå klarer vi oss

Flyktninghjelpen har endret livene våre. Nå skal vi klare oss, sier Gulla.

Det nye huset har fått tepper på gulvene, og Gulla har kjøpt varme dyner, sko og vinterklær til både seg selv og barna. Hun har også kjøpt brensel og installert en varmeovn.

– Nå klarer vi å holde varmen, og jeg har kjøpt ved for vinteren. Endelig kan vi slå oss til ro i et nytt hjem, og vi har det vi trenger, sier Gulla, og fremmer et siste ønske: – Jeg skulle ønske at jeg hadde råd til å sende barna på skolen.

De to eldste sønnene må fremdeles dra ut i byens gater hver eneste morgen for å samle metall, plast og papp som de selger for å skaffe penger til mat.

– Vi måtte dele på én jakke

– Tidligere måtte søsteren min og jeg dele på én jakke. Nå har vi alle fått hver vår jakke og trenger ikke krangle om hvem som skal ha den på. Vi har også fått nye sko og andre klær, og ikke minst, jeg har fått ny kjole, sier Fatima (9), som er Aminas eldre søster.

Fatima viser stolt frem den nye røde kjolen. – Den kostet kun 600 afghani (litt over 60 norske kroner), og jeg er så glad. Det nye hjemmet er koselig og varmt. Vi har nok klær, og vi har nok tepper til å holde oss varme gjennom natten.

Mobile team

– Vi har mobile team som jobber i disse bosettingene. På samme måte som i etablerte leirer, jobber vi her med å beskytte og hjelpe særlig sårbare familier. Mange av familieoverhodene er enker som har ansvaret for store familier med mange barn, sier Astrid Sletten, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Afghanistan.

Les mer om hvordan vi redder liv og skaffer familier på flukt tak over hodet.

Hun forteller om barn som er underernærte, som mangler varme klær og som løper rundt barbent, selv på vinteren. Barn helt ned i tiårsalderen jobber med å samle plast, papir og skrapmetall som de selger, for å skaffe penger til mat.

– Mange av barna er født på flukt og har aldri hatt et ordentlig hjem. Foreldrene har ikke råd til å sende barna på skole, og de vokser opp uten å ha lært seg å lese og skrive, sier Sletten.

– Vi ser at det nytter

Men Sletten, som har viet mange av sine år til å hjelpe de afghanske familiene, nekter å gi opp.

– Vi ser at det nytter. Det varmer hjertet mitt hver gang vi skaffer en familie et nytt hjem eller når jeg ser at nok en gutt eller jente kan begynne på skolen. I fjor nådde vi frem med hjelp til over 600.000 tusen afghanere. Det tilsvarer hele Oslos befolkning.

– Men dette hadde vi ikke fått til uten støtten fra våre faddere og generøse givere, understreker hun.

I fjor sørget vi for at over 77.000 mennesker på flukt i Afghanistan fikk hjelp til å skaffe seg tak over hodet.