9 grunner til at:

Karavaner med migranter forlater Honduras

En ny karavane med 7.000 migranter fra Honduras forsøker å ta seg frem til grensen mot USA, hvor de håper å få asyl.

Årets første karavane med migranter er på vei mot USA, hvor mange håper at påtroppende president Joe Biden vil være mer imøtekommende overfor asylsøkere enn tidligere president Donald Trump, som har hatt en uforsonlige anti-innvandringspolitikk.

Mer enn 7.000 honduranere tar seg nå til fots gjennom Guatemala mot Mexico. Mange flykter fra vold og fattigdom, som har økt i kjølvannet av Covid-19-pandemien og de siste stormene som har ført til tusenvis av familier er blitt hjemløse.

Guatemala, Mexico og Honduras har inngått en avtale med USA om å stanse migrasjonsstrømmen til USA. Guatemala har satt inn tusenvis av soldater og opprørspoliti for å stanse den siste karavanen og hindre migrantene i å ta seg videre til Mexico og grensen mot USA. En rekke kontrollposter er satt opp langs motorveiene og migranter er blitt forsøkt stoppet og tvunget tilbake over grensen til Honduras. Migrantene anklages også for å risikere å utsette seg selv og andre for koronasmitte ved å reise på denne måten. Migrantene på sin side har sagt seg villige til å la seg koronateste i tråd med gjeldende smittevernregler og fortsette reisen mot USA.

Les billedteksten HONDURAS: Langs motorveien som fører inn til byen San Pedro Sula, har hundrevis av familier som er fordrevet av de siste ødeleggende stormene, satt opp improviserte telt av plast og papp. Foto: Christian Jepsen / Flyktninghjelpen

Her er ni grunner til at karavaner med migranter forlater Honduras

#1: Rammet av ødeleggende stormer

Tusenvis av honduranere lider av ettervirkningen av to voldsomme tropiske stormene som rammet landet i november i fjor, og hundretusener venter fortsatt på humanitær hjelp. Mange har søkt husly under broer, langs de større veiene eller i midlertidige bosetninger.

Ifølge FNs kontor for katastrofevurdering og koordinering (UNDAC) ble nesten halvparten av de 9,3 millioner innbyggere i Honduras rammet av stormene Eta og Iota. Myndighetene i landet jobber fremdeles med å hjelpe tusenvis av hjemløse familier. Mer enn 85.000 hus ble delvis ødelagt og 6000 ble fullstendig ødelagt.

#2: Økt fattigdom som følge av koronapandemien   

Koronaepedemien har ført til massearbeidsledighet og økonomisk ruin for tusenvis av familier i Honduras. Manglende inntekter som følge av smittevernstiltak har ført til at mange sliter med dekke de mest elementære behov, som mat, medisiner og helsetilbud.

I tillegg har de siste stormene og flom ødelagt 216.000 hektar med avlinger, og redusert landets evne til å dekke befolkningens behov for mat, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).

#3: Trusler og angrep fra kriminelle gjenger

Den vedvarende og økte trusselen fra kriminelle gjenger som utøver vold mot sivilbefolkningen, forsterker og kompliserer krisen.  

Humanitær tilgang har vært begrenset i visse lokalsamfunn på grunn av tilstedeværelsen av væpnede gjenger. I enkelte tilfeller har Flyktninghjelpen måttet evakuere sivile fra midlertidige bosteder for å beskytte dem mot gjengmedlemmer.

#4: Millioner har behov for humanitær hjelp

De siste hendelsene kommer på toppen av en allerede eksisterende, voksende og forsømt humanitær krise. Hjelpebehovene er enorme.

Allerede før pandemien og stormene anslo FN at 5,2 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp i Honduras, El Salvador og Guatemala på grunn av voldelige gjenger, lite tilgang på mat og fordrivelse. Koronapandemien og utstrakte smittevernstiltak har siden lammet økonomien og helsevesenet.

#5: Massefordrivelse over tid

Tvunget migrasjon i Honduras er på ingen måte et nytt fenomen. Allerede før de siste stormene hadde vold og dårlig tilgang på mat tvunget mange til å forlate hjemmene sine. For ett år siden var anslagsvis 190.000 honduranere fordrevet internt (innenfor landets grenser), ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC).

#6: Klimaendringer

De siste stormene tydeliggjør hvordan klimaendringer i stor og ødeleggende grad påvirker denne regionen. Store orkaner i Atlanterhavsbassenget i november dannes normalt hvert sjuende til åttende år. De ødeleggende stormene, Eta og Iotas, rammet med noen få ukers mellomrom. 2020-sesongen ble den mest aktive orkansesongen som noensinne er registrert.

#7: Neglisjert av verdenssamfunnet

I 1998 kom verdenssamfunnet Honduras og Nicaragua til unnsetning i kjølvannet av orkanen Mitch. Nå, 22 år senere, har Eta og Iota forårsaket lignende ødeleggelser, men denne gangen har regionen blitt neglisjert av det internasjonale samfunnet og givere.

Flyktninghjelpen har bedt ulike lands regjeringer om å anerkjenne de økende hjelpebehovene og finansiere FNs innsats, men 19. januar var kun 29 prosent finansiert. Vi har også innstendig bedt det humanitære samfunnet om å trappe opp innsatsen og utvikle en robust plan for hjelpearbeidet.

#8: Setter sin lit til USAs nye president  

Migrantene som nå er på vandring, setter sin lit til at påtroppende president Joe Biden vil innføre en mindre streng innvandringspolitikk.

Hvert år prøver titusenvis av sentralamerikanske migranter denne farlige reisen for å prøve å nå USA, ofte til fots. Påtroppende president Joe Biden har lovet å avvikle den strenge innvandringspolitikken til sin forgjenger, Donald Trump. Men Biden-administrasjonen, som tiltrer 20. januar, har advart migranter om ikke å reise, ettersom innvandringspolitikken ikke vil endres over natten.

Beskyttelse_web_GMM_1024x4486.jpg

#9: Tryggere å reise i samlet flokk

Fra Guatemala, Honduras og El Salvador har det i flere år pågått en ny type masseflukt. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger økte antallet flyktninger og asylsøkere fra landene i det nordlige Mellom-Amerika med 54 prosent fra midten av 2017 til midten av 2018.  Fra oktober 2018 til ut på vinteren i 2019 krysset rundt 16.000 personer, fordelt på fem karavaner, grensen mellom Guatemala og Mexico.

Det at folk samles i karavaner representerer noe nytt. Migranter blir ofte kidnappet av menneskehandlere og narkotikagjenger, og tvunget til å jobbe for dem. En stor karavane, som den vi ser nå, er vanskeligere å ramme og gir derfor mer beskyttelse. Samtidig som migrantene kan støtte og hjelpe hverandre.

Les mer om masseflukt fra Mellom-Amerika her.

Støtt vårt arbeid