Slik når vi frem med nødhjelp der krigen raser

Veikart og hårete mål

Flyktninghjelpen jobber for å bli ledende i arbeidet med å få frem nødhjelp i de mest utilgjengelige områdene i verden, og vi har de ti siste årene jobbet hardt og systematisk for å øke kapasiteten for å takle nye utfordringer. Sarah Kilani er blant dem som har staket ut kursen og laget et veikart over hvordan vi skal nå målet.

– Vi jobber allerede i 27 av de 35 mest utilgjengelige landene i verden, men kan fortsatt forbedre oss. Fokuset er hele tiden på hva vi kan gjøre for å gi økt beskyttelse og hjelp til mennesker som befinner seg i de mest utilgjengelige områdene.

Være prinsippfaste

De fire ledende prinsippene for humanitært arbeid: medmenneskelighet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, er grunnlaget for Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoners arbeid verden over. Men vi har begrensede ressurser så disse prinsippene hjelper oss å prioritere hva slags hjelp vi skal gi og hvordan vi skal hjelpe. I tillegg skal internasjonal humanitær rett sikre at krigførende parter gir humanitær tilgang under væpnet konflikt.

– Disse prinsippene trues i økende grad. Vi ser at stater og ikke-statlige væpnede grupper vanskeliggjør hjelpeorganisasjonenes arbeid og hindrer humanitær tilgang. Men skal vi lykkes med å nå frem med hjelp til de som befinner seg i de mest utilgjengelige områdene i verden, er det viktigere enn noen gang å holde fast på disse prinsippene.

Mer kunnskap og ny teknologi

Dersom vi skal klare å nå frem med hjelp til dem som trenger den mest, og få mest mulig ut av våre begrensede ressurser, må vi vite så mye som mulig om behovene og forholdene på bakken. Mange av de stedene vi arbeider byr på ulike utfordringer. Vi må for eksempel forholde oss til ulike aktører og hanskes med miljømessige utfordringer som ekstreme værforhold og veinett.

Vi peker ut de områdene hvor vi ønsker å gå inn og samler inn så mye informasjon som mulig, særlig om hjelpebehovene. Vi snakker direkte med de vi ønsker å hjelpe, så vel vår egen stab som ofte kommer fra de samme områdene.

– Der det er vanskelig å få tilgang, bruker vi online-teknologi og sosiale medier. Vi samarbeider med partnere som ACAPS for å bearbeide og analysere de dataene vi innhenter, slik at vi kan ta hurtige og riktige beslutninger, sier Kilani.

Hun trekker også frem nye, innovative og smartere måter å gi hjelp på.

– Ved å gi penger (cash) i stedet for mat og nødhjelpsartikler kan vi hjelpe flere med de samme ressursene.

Nytt tankesett

Kilani trekker også frem behovet for å være fleksible og nyskapende.

– Det betyr at vi tar i bruk ny teknologi samt kunnskap vi selv og andre har utviklet. Vi har også styrket ulike støttefunksjoner i organisasjonen, som for eksempel ICT og HR, noe som er avgjørende for at vi skal lykkes i de mest ekstreme områdene. 

Hun viser til at håndtering av risiko er en nøkkelfaktor. – Men for å klare dette, må vi endre tankesett fra "når skal vi dra" til "hvordan kan vi bli" for å kunne skape avgjørende og langvarige positive endringer for de vi skal hjelpe.

Men innovasjon handler ikke bare om bruk av teknologi. Vi prøver også å tenke nytt om hva humanitær hjelp innebærer. De siste årene har det også vært en tendens til at hjelpeorganisasjonene så å si jobber fra «bunkere». Trusler og angrep på hjelpearbeidere møtes med å kjøre rundt i bombesikre biler og lage bombesikre kontor omgitt av høye murer.

- Dette er en trend Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner jobber hardt for å endre. Dersom vi skal lykkes med å nå flere med hjelp, må vi fjerne oss fra «bunkers-tilnærmingen» og finner mer smidige og nyskapende måter å jobbe på.

God opplæring

God opplæring styrker også vår evne til å forhandle med ulike parter for å få tilgang til ulike områder, og dermed kunne nå frem med hjelp.

– Vi lærer opp og trener teamene våre til å forstå og anvende de humanitære prinsippene i felt. I tillegg skaffer de seg kunnskap og ferdigheter til å kunne forhandle med ulike parter i felt. Resultatet er at vi i større grad klarer å nå frem med hjelp til de som er vanskeligst å nå, sier hun.

Hun trekker frem et eksempel fra Nigeria: – Å utvikle forhandlingsstrategier og bygge relasjoner med ulike aktører har gjort det mulig for oss å overvinne noen av begrensningene som mange organisasjoner står overfor.

Omsorg for ansatte

Flyktninghjelpen jobber også hardt for å sikre at ansatte og partnere blir tatt godt vare på. Sørge for at de er godt forberedt på de oppgavene de skal løse, og at de er i stand til å håndtere den daglige risikoen de møter i arbeidet sitt.

– Vi gjennomfører sikkerhetskurs og gir opplæring og psykososial støtte til ansatte som jobber i områder med store sikkerhetsutfordringer, og som daglig opplever stressende situasjoner.  

Fleksibel finansiering

Vår evne til å få tilgang til penger og ressurser er helt avgjørende for vår mulighet til å operere i de områdene vi ønsker.

– Vi samarbeider tett med andre humanitære aktører og ulike lands regjeringer og myndigheter for å få mest mulig ut av knappe ressurser. Det er også viktig at vi samarbeider tett med givere og stiftelser om hvordan vi kan bruke ressursene best mulig for å kunne operere fleksibelt og ansvarlig i vanskelige områder. Å operere i de mest utilgjengelige områdene har spesifikke utfordringer som innebærer at vi kan bruke ressursene annerledes og mer fleksibelt, sier Kilani.

– Vi bygger videre på våre erfaringer, som vi deler med andre humanitære aktører. Slik kommer de flere til gode, og de må ikke finne opp hjulet på ny hver gang de står overfor nye utfordringer.

Stå imot ytre press

Den internasjonale kampen mot terror utfordrer de humanitære aktørenes uavhengighet. En rapport fra Flyktninghjelpen viser at den internasjonale kampen mot terror begrenser hjelpeorganisasjoners uavhengighet.

– Tiltak mot terrorisme og sanksjoner kan begrense humanitære organisasjoners mulighet til å ha dialog med ikke-statlige væpnede grupper for å forhandle tilgang og kunne gi nødhjelp, forklarer Kilani.

I januar 2020 kunngjorde den avtroppende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo at han ville stemple Houthi-bevegelsen (offisielt kalt Ansar Allah), en av de stridende partiene i Jemen, som en terrororganisasjon.

Blir lyttet til

– Flyktninghjelpen var en av flere hjelpeorganisasjoner i Jemen som advarte sterkt mot stemplingen av Houthi-bevegelsen som en terrororganisasjon, fordi det ville ført til enorme humanitære konsekvenser, og ville hindret oss i å få mat, drivstoff, medisiner og nødhjelp inn i landet, sier Kilani.

I følge ACAPS bor 70 prosent av Jemens vel 30 millioner innbyggere i områder som kontrolleres av Houthi-bevegelsen.

Men i februar kunngjorde den nye Biden-administrasjonen at den vil trekke tilbake Trump-administrasjonenes tidligere avgjørelse, noe som ble bifalt av hjelpeorganisasjonene i Jemen.

Uredd talsmann

Økt tilgang til og kunnskap om de vi skal hjelpe og områdene de befinner seg i fører også til at vi har et bedre grunnlag og en større tyngde når vi tar på oss rollen som talsperson.

– Vi har styrket rollen vår som talsmann for mennesker på flukt, og blir i større grad lyttet til av både lokale ledere, nasjonale myndigheter, donorer, ulike lands regjeringer og deler av det internasjonale samfunnet. Dette gjelder også i saker der sanksjoner og tiltak mor internasjonal terror stikker kjepper i hjulene for det humanitære arbeidet, sier Kilani.

Når vi bruker stemmen vår, sørger vi for at noen av verdens mest sårbare mennesker ikke overlates til seg selv, medieoppmerksomheten øker og neglisjerte kriser får mer oppmerksomhet og penger.