Aldri før har det vært så mange mennesker på flukt i verden som nå – og aldri før har behovene for hjelp vært større. Derfor bør du vite hva de forskjellige partiene mener før du legger stemmeseddelen din i valgurnen.
Tekst: Pål Nesse og Kristine Grønhaug/Flyktninghjelpen
Hvordan vil partiene at vi skal bruke bistandsmidlene? Og hvor mange kvoteflyktninger skal Norge skal ta imot?
Her får du en oversikt over hva partiene mener – og hva som er Flyktninghjelpens anbefalinger.
Partiene om bistandsbudsjettet
Rundt 300 millioner mennesker globalt har behov for nødhjelp i år, men manglende finansiering betyr at mange mennesker, inkludert mange flyktninger og internt fordrevne, ikke får den hjelpen de trenger. Dette koster menneskeliv her og nå. Samtidig er det slik at mangel på rent drikkevann og helsetjenester gjør at sykdommer sprer seg, mens mangel på skoleplasser gjør at mange barn og unge mister fremtidshåpet.
Norge har over tid hatt som mål å bidra med minst en prosent i bistand, men hvordan blir dette i 2026?
Bistandsresultater.no har en oversikt over resultatene og hvordan pengene blir brukt.
Arbeiderpartiet (Ap), Kristelig Folkeparti (KrF), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt (R), Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre (V) vil gi minst én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til internasjonal bistand.
Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti vil også holde kostnader til flyktninger i Norge samt kostnader til internasjonale klimatilpasning- og miljøtiltak utenom bistandsbudsjettet.
Rødt og Venstre vil holde kostnader til flyktninger i Norge utenom bistandsbudsjettet.
Arbeiderpartiet vil holde kostnader til internasjonale klimatilpasning- og miljøtiltak utenom bistandsbudsjettet.
Høyre nevner ikke noen prosent av bruttonasjonalproduktet (BNI) og lover heller ingenting når det gjelder størrelsen på bistandsbudsjettet.
Fremskrittspartiet vil redusere bistandsbudsjettet til maksimalt 0,7 prosent av BNI samt stille krav til mottakerland om returavtaler for å kunne motta bistand.
Flyktninghjelpen mener: Antallet på flukt fra krig og konflikt, flere klima- og naturkatastrofer og de høye behovene for internasjonal bistand - tilsier en økning i bistandsbudsjettet.
Flyktninghjelpen mener at Norge bør bidra med minst én prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand og at kostnader til flyktningmottak i Norge bør holdes utenom. Dette er også et viktig signal til andre giverland. Det legges merke til internasjonalt om Norge velger å kutte i bistandsmålet. Andelen av bistandsbudsjettet til nødhjelp (såkalt humanitær bistand) bør prioriteres.
Kostnadene knyttet til kutt i bistanden er brutale – les gjerne mer her:
Er det rart å sette et prosentmål for bistanden? Nei, dette er et naturlig styringsverktøy, og ikke annerledes enn at vi også setter et prosentmål for hvor mye vi skal bruke på forsvar. Det er ingen motsetning mellom å jobbe for effektive løsninger og å sette et prosentmål.
Partiene om kvoteflyktninger
Overføringsflyktninger eller kvoteflyktninger er personer som trenger å bli overført til et annet land for beskyttelse. Dette kan for eksempel gjelde enslige kvinner, seksuelle minoriteter eller politiske aktivister som ikke er trygge der de oppholder seg i øyeblikket.
Ved forrige stortingsvalg (2021) hadde Stortinget besluttet å ta imot 3.000 kvoteflyktninger. I år blir tallet 500. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har bedt Norge om å gradvis øke tallet til 5.000 per år.
Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil alle følge UNHCRs anbefaling.
Arbeiderpartiet vil redusere antallet hvis det kommer mange asylsøkere hit på egenhånd, for eksempel fra Ukraina. Senterpartiet nevner ikke UNHCRs anbefaling eller antall i partiprogrammet sitt, men har i debatter ment det samme som Arbeiderpartiet. I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025, foreslo de 200.
Høyre vil «holde kvoteflyktninger lavt i årene fremover», og justere etter asylankomstene.
Fremskrittspartiet vil «stanse mottak av kvoteflyktninger inntil vi har kontroll på integreringen».
Flyktninghjelpen mener: I 2011 var 38,5 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt. Siden har tallet bare gått én vei - oppover. I år nådde verden en ny, trist rekord, med 123,2 millioner mennesker på flukt, og av disse hadde mer enn 51 millioner krysset en landegrense. De aller fleste flyktninger søker beskyttelse i nabolandene, men et fåtall kommer hit enten som asylsøkere eller kvoteflyktninger.
Til sammen mener UNHCR at det trengs 2,5 millioner kvoteflyktningsplasser neste år. Da må alle land bidra, også Norge – og Flyktninghjelpen mener at Norge bør følge UNHCRs anbefaling og øke antallet kvoteflyktninger vi tar imot i året til 5.000.
Dette er de aller mest utsatte flyktningene og kvoteflyktningsordningen gjør at de kan komme i sikkerhet på en trygg måte.
Bruk stemmeretten
Til slutt, en oppfordring til deg: Flyktninghjelpen mener at den norske innsatsen bør styrkes, både i flyktningenes nærområder og her hjemme. Nå ber vi deg tenke over hva du mener Norges rolle skal være – før du bruker stemmeretten din. Vi ønsker deg et
GODT VALG!