Afghanistan
En dødelig kombinasjon av tørke og konflikt
Mer enn tre millioner afghanere står i fare for å bli rammet av alvorlig tørke. Samtidig herjer koronapandemien, og voldshandlinger tar livet av stadig flere.
En dødelig kombinasjon av tørke og konflikt rammer de vestlige og nordlige områdene i Afghanistan, der millioner fortsatt sliter med å komme seg etter den alvorlige tørken for bare tre år siden.
Ny tørke, nye fordrivelser
Allerede i juni i år hadde tørken tvunget 5.880 mennesker til å forlate sine hjem på jakt etter mat og rent vann. Men det er lite eller ingen hjelp å få der de har søkt tilflukt. Nyankomne bor i midlertidige husly, eller i de gamle utslitte teltene som ble distribuert til de tørkerammede for tre år siden. Familier hjelper hverandre og deler sine begrensede ressurser. Ikke bare med hverandre, men også med de få dyrene de har tatt med seg, og som er deres eneste eiendeler.
I mange deler av Badghis-provinsen er bøndene helt avhengige av snøsmeltingen og vårregnet for å sikre vannforsyningen resten av året. Men i år har minimal nedbør og lite snøsmelting ført til at vannreservoarer og brønner allerede har gått tørre.
For andre gang på tre år har tørken tvunget Saatullah (67) og familien til å forlate landsbyen og søke tilflukt utenfor provinshovedstaden Qala-e-Naw.
– Akkurat da vi trodde at situasjonen ville bli bedre, ble vi tvunget til å forlate hjemmet vårt på ny. Årets tørke kommer trolig til å bli enda mer ødeleggende enn for tre år siden. Vi har ikke kommet oss etter siste krise, og det finnes hverken jobber eller hjelp å få, sier han.
Han er akkurat i ferd med å slå opp teltet sitt i nærheten av andre fordrevne familier i Chakiran-området. – Det er hverken vann eller mat igjen i landsbyen jeg kommer fra. Halvparten av familien min har allerede kommet hit, mens resten kommer i løpet av de to neste ukene.
Vil du hjelpe mennesker som blir tvunget på flukt? Støtt vårt arbeid her.
Åkrene her ser fremdeles grønne ut, men i nærliggende distrikter svikter hveteavlingene. På grunn av mangel på regn vil det ikke vare lenge før disse avlingene også mislykkes.
På jakt etter mat
Zarafshan (43) ankom bosettingen Sinjitak i utkanten av Qala-e-Naw i begynnelsen av mai. Hun og hennes ti barn kom på jakt etter mat, drikkevann og helsetilbud. Mannen hennes reiste i mellomtiden til Iran i håp om å finne arbeid og sende penger hjem til familien.
Zarafshan med fem av sine ti barn inne i teltet. Foto: Enayatullah Azad / Flyktninghjelpen
Zarafshan lever uten noen nære slektninger i nærheten, og er gravid med sitt ellevte barn.
– De fleste mennene, og spesielt de unge og arbeidsdyktige, har dratt til Iran for arbeid. Det har gått to uker siden mannen min dro, men jeg vet ingenting om hans skjebne eller om han har kommet trygt til Iran eller ikke, sier hun.
– Vi er konstant sultne og tørste.
Sittende inne i et telt nikker hennes kvinnelige naboer anerkjennende på hodet mens Zarafshan fortsetter: – Vi er konstant sultne og tørste. Jeg har hverken nok hvetemel eller ris til å gi barna mine. De er syke mesteparten av tiden. De har diaré, og de hoster mye og sover dårlig. Jeg har også mistet to brødre i krigen, noe som har ført til at jeg lider av angst og psykiske problemer. Følgene av tørken gjør situasjonen enda verre.
Situasjonen er like dramatisk for de som ble fordrevet for tre år siden og ikke har vært i stand til å vende tilbake til hjemmene sine. De slet allerede med å overleve på den lille hjelpen humanitære organisasjoner kunne gi. Nå, i kjølvannet av bistandskutt, kjemper de bare for å overleve. Mange har solgt alt de eier, inkludert jordeiendommer. De har ingenting igjen.
Zarafshan med fem av sine ti barn inne i teltet. Foto: Enayatullah Azad / Flyktninghjelpen
Zarafshan med fem av sine ti barn inne i teltet. Foto: Enayatullah Azad / Flyktninghjelpen
Kjemper for å overleve
12.000 familier som er fordrevet av tørke har slått seg ned i bosettingen Shahrak-e-sabz i utkanten av Herat by. Mange av familiene har vært her helt siden den siste tørkeperioden for tre år siden. Nå er de i ferd med å miste alt håp.
– Det er et mirakel at vi har overlevd her.
– Det er et mirakel at vi har overlevd her, sier Mohammad Rafiq (45), en av innbyggerne. – Livet kan ikke være vanskeligere enn det vi lever nå. Hvis det blir vanskeligere enn dette, vil vi dø.
I fjor dro Rafiqs brødre tilbake til landsbyen de kommer fra, men han frykter at årets tørke vil tvinge dem til å forlate hjemmene sine på ny. – Vi har levd elendige liv de siste tre årene. Jeg har sagt til brødrene mine at de ikke må tenke på å komme tilbake hit, hvis det finnes andre muligheter, sier han.
Rafiqs nabo i leiren, Daud Barakzai, ble også tvunget til å flykte fra tørke og konflikt. – Jeg hadde åker, hester, storfe og mitt eget hus, sier Barakzai. – Nå har jeg ingenting igjen.
– Folk er frustrerte og utmattede i leiren. De klarer ikke engang å skaffe nok brød til familiene sine, og vi mangler nok rent vann.
– En katastrofe som kan forhindres
Årets tørke rammer millioner av afghanere som fra før sliter med å overleve etter flere tiår med krig og konflikt, og over ett år med koronaviruset. – Mange har tørken i 2018 friskt i minne, da langvarig tørke førte til at hundretusener måtte forlate sine hjem, sier Astrid Sletten, som leder Flyktninghjelpens arbeid i landet.
– Dette er en katastrofe som kan forebygges. Hvis vi skaffer mer penger, og med støtte fra lokale og nasjonale myndigheter, kan vi forhindre at konsekvensene for tusenvis av afghanere som på ny rammes av tørke blir like alvorlige som i 2018.
Astrid Slettenleder Flyktninghjelpens arbeid i Afghanistan. Photo: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen
Astrid Slettenleder Flyktninghjelpens arbeid i Afghanistan. Photo: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen
Det haster
Hjelpeorganisasjonene på bakken har lært av tidligere erfaringer hvordan de best kan støtte de tørkerammede bøndene der de bor for å forhindre fordrivelse, samtidig som de hjelper de som forlater hjemmene sine med å overleve. Men det haster, og hjelpeorganisasjonene sliter med å skaffe penger samtidig som arbeidet forsinkes av den pågående væpnede konflikten i landet. Så langt har FN og de internasjonale hjelpeorganisasjonene kun fått inn 23 prosent av pengene de trenger.
Vil du hjelpe mennesker som blir tvunget på flukt? Støtt vårt arbeid her.
Barna lider
Langvarige og gjentatte tørkeperioder rammer barna ekstra hardt. Mohammad (11) har bodd sammen med sin familie i Zaimati, en bosetting for tørkerammede familier, i tre år nå.
Det er ingen offentlig skole i leiren, bare en midlertidig klasse for alle årskull. Det betyr at Mohammad har gått i første klasse de siste tre årene.
– Jeg skulle ønske det var flere klasser, slik at jeg kan komme meg videre. Egentlig skulle jeg gått i tredje klasse, sier han. – Jeg har hatt den samme læreboka, som jeg kan inn og ut, de tre siste årene.
Afghanistan står overfor nok en alvorlig tørke. Katastrofen kan fortsatt avverges, men tiden er i ferd med å renne ut. Med din støtte kan vi hjelpe flere tørkerammede familier og barn som Mohammad.
Built with Shorthand