Ukraina

Livet ved fronten

Opytne er en landsby ved frontlinjen. Før konflikten huset landsbyen 850 mennesker. Nå bor det kun 37 personer, de fleste eldre, i de få husene som fortsatt står. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Regina, 37, and her granddaughter Flavia, 5, with Ezo church in the background.

Landsbyen Opytne ligger i den såkalte "kontakt-linjen" i det regjeringskontrollerte området like ovenfor den ødelagte flyplassen i Donetsk-regionen i det østlige Ukraina. Før konflikten bodde det 850 mennesker i landsbyen. Nå bor det kun 37 personer her, de fleste eldre, i de få husene som fortsatt står.

Her er ingen offentlig transport og om vinteren er veiene nærmest ufremkommelige. Menneskene som bor her er tvunget til et liv i isolasjon, frykt og stress.

De siste syv årene har de heller ikke hatt strøm, men i fjor sørget Flyktninghjelpen for at de igjen kunne skru på strømbryteren. De har også fått hjelp til å sette i stand noen av husene som var ødelagt av krigshandlinger.

3 av 10

innbyggere er eldre

Oleksandr Nikonorov utenfor det ødelagte hjemmet sitt i Opytne. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Oleksandr Nikonorov utenfor det ødelagte hjemmet sitt i Opytne. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Krisen i Ukraina går for å være den “eldste“ humanitære krisen i verden, ettersom omtrent tre av ti mennesker i nød er eldre.

Oleksandr Nikonorov (63) bor sammen med kona i landsbyen Opytne. Hjemmet deres ble delvis ødelagt av krigshandlinger.

– For øyeblikket bor vi i kjelleren. Jeg har bodd her hele livet, helt siden huset ble bygget i 1958, forteller Oleksandr.

Han har ikke hatt penger til å reparere huset. Krigen har også ført til at det er vanskelig å skaffe både materialer og håndverkere.  

Konflikten har resultert i over 3.000 drepte sivile, og over 7.000 er blitt skadd siden 2014. Over 50.000 hus er blitt helt eller delvis ødelagt.

Delt område

En 427 kilometer lang "kontakt-linje" skiller regjeringskontrollerte områder fra ikke-regjeringskontrollerte områder.

Øst-Ukraina er delt av den 427 kilometer lange “kontakt-linjen“. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Øst-Ukraina er delt av den 427 kilometer lange “kontakt-linjen“. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

"Kontakt-linjen"

Øst-Ukraina er delt av den 427 kilometer lange "kontakt-linjen" som skiller regjeringskontrollerte områder fra ikke-regjeringskontrollerte områder. Området har syv grenseoverganger, men siden mars 2020 har trafikken inn og ut av området avtatt kraftig. Antall passeringer har gått ned med over 90 prosent, fra over 1,2 millioner i måneden før koronapandemien til nå å telle færre enn 100.000 hver måned.

Natalia møtte generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, da han var på besøk i Ukraina i februar i år. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Natalia jobber frivillig for Flyktninghjelpen og hjelper mennesker som er rammet av konflikten i byen Krasnohorivka. Hun bidrar blant annet med å sørge for at de som har måttet flykte får tilgang til pensjon og andre sosiale ytelser.

– I mer enn to år har jeg ikke kunnet å krysse kontakt-linjen for å besøke datteren og barnebarnet mitt som bor i det ikke-regjeringskontrollerte området, forteller hun.

– Mange som arbeidet på den andre siden har mistet jobben, fordi de ikke kan bevege seg fritt, legger hun til.

Irynas hjem i Krasnohorivka ble ødelagt av granater i 2016. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Folk er redde

Hjemmet til Iryna (59) i Krasnohorivka ble ødelagt av granater i 2016. Hun leier nå et sted mens hun søker om erstatning, og håper å kunne kjøpe en ny bolig til seg selv og datteren.

– Heldigvis var jeg på barnebarnets bursdagsfest og var ikke hjemme da bygningen ble truffet. Da jeg dro hjem brant det fortsatt i bygningen, sier hun.

– Den pågående konflikten gjør livet svært vanskelig, og vi lengter etter fred. Vi er utslitte av år med konflikt.
Iryna (59)

Hun bor like ved konflikt-linjen og sier at hun nesten hver eneste dag kan høre beskytning i det fjerne.

– Folk er redde for den økte spenningen. Vi kan ikke se noen opptrapping av konflikten, men vi hører om det, og det skremmer oss, sier Iryna.

En sønderbombet bygård i Marrinka i Øst-Ukraina. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Håper på fred

– Jeg er ikke interessert i politikk, men jeg ber om fred. Jeg tenker på alle barna som lider og de eldre som sliter med å overleve, fortsetter hun.

– Hvis konflikten blir løst, vil unge mennesker kunne bo her, få jobbmuligheter og slå seg ned med familiene sine.

Nærmere to millioner mennesker bor i den 20 kilometer lange sonen på begge sider av kontakt-linjen i det østlige Ukraina. Dersom konflikten eskalerer, risikerer de å oppleve økte voldshandlinger, og flere kan bli tvunget til å forlate hjemmene sine.

Natalia møtte generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, da han var på besøk i Ukraina i februar i år. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Natalia møtte generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen, da han var på besøk i Ukraina i februar i år. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Irynas hjem i Krasnohorivka ble ødelagt av granater i 2016. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Irynas hjem i Krasnohorivka ble ødelagt av granater i 2016. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

En sønderbombet bygård i Marrinka i Øst-Ukraina. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

En sønderbombet bygård i Marrinka i Øst-Ukraina. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Sivilbefolkningen rammes

Den væpnede konflikten i Øst-Ukraina, som startet i 2014, har forblitt uløst til tross for diplomatisk innsats og utallige våpenhvileavtaler.

  • Rundt 5,2 millioner mennesker er berørt av konflikten.
  • Rundt 850.000 mennesker er drevet på flukt innad i landet.
  • Over 3.000 sivile er drept.
  • Øst-Ukraina er blant de områdene i verden med flest landminer.
  • Nesten 3 millioner mennesker, på begge sider av kontakt-linjen, trenger humanitær hjelp.

Her er ti ting du bør vite om krisen i Ukraina.

Grenseovergangen ved Stanytsia Luhanska. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Sivile som bor langs kontakt-linjen, som deler de regjeringskontrollerte områdene og ikke-regjeringskontrollerte områdene, regnes som de mest sårbare.

Her er tilgangen til viktige offentlige tjenester og livsgrunnlaget svært begrenset. Innbyggerne har liten eller ingen tilgang til stabil strøm- og vannforsyning.

Vårt arbeid

Flyktninghjelpen støtter lokalsamfunn som er berørt av konflikten i Øst-Ukraina.

  • Vi hjelper de mest sårbare innbyggerne i isolerte bosetninger langs kontakt-linjen og mennesker som er på flukt innad i landet.
  • Vi gir fri rettshjelp, forbedrer offentlige sanitære forhold og infrastruktur, og hjelper familier med penger og matvareassistanse.

Les mer om vårt arbeid i Ukraina her.

Stanytsia Luhanska er én av to grenseoverganger som fortsatt er åpne. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

På grunn av den ustabile situasjonen opprettholder vi beredskapen slik at vi kan reagere raskt om de humanitære behovene øker eller endrer seg.

Samtidig jobber vi med å forhindre at mennesker må flykte, sikre innbyggernes rettigheter og finne gode varige løsninger for de som har måttet forlate hjemmene sine- og for vertsamfunn. 

Sikrer levebrød

  • Vi jobber for å sikre tilgang til mat og inntekt for de mest sårbare i de isolerte samfunnene langs kontakt-linjen, og at de får dekket sine grunnleggende behov.
  • Vi gir penger slik at de kan kjøpe mat, og sørger for at bønder kan opprettholde produksjonen.
  • Vi støtter lokale myndigheter i deres arbeid med å ta vare på de som er på flukt innad i landet og andre som er rammet av konflikten.

I 2021 hjalp vi 8.357 mennesker i Øst-Ukraina, slik at de fikk økt tilgang på mat og inntekter.

Viacheslav (52) og kona forsøker å overleve som best de kan. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Viacheslavs kone i samtale med Flyktninghjelpens Svitlana Hlazunova. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Viacheslavs kone i samtale med Flyktninghjelpens Svitlana Hlazunova. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Får hjelp til å skaffe seg nytt utstyr

Viacheslav (52), bor i landsbyen Troitske ved frontlinjen. Han og kona pleide å jobbe i en lokal bedrift som ble ødelagt på grunn av konflikten.

– Krigen har bundet oss på hender og føtter, men til tross for bombingen har vi valgt å bli. Nå forsøker vi å overleve så godt vi kan, sier Viacheslav.

Viacheslavs kone i samtale med Flyktninghjelpens Svitlana Hlazunova. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

I 2021 mottok Viacheslav pengestøtte fra Flyktninghjelpen, slik at han og kona kunne skaffe seg nytt landbruksmateriell, gjenoppta matproduksjonen og sikre levebrødet.

Mange mennesker i det østlige Ukraina er avhengige av jordbruk. Likevel sliter de med å sikre levebrødet på grunn av ødelagt utstyr og infrastruktur. De ødelagte veiene og det dårlige transportsystemet hindrer også folk i å få tilgang til markeder.

Informasjon, rådgiving og fri rettshjelp

  • Sammen med lokale partnere beskytter og fremmer vi rettighetene til mennesker som er berørt av konflikten.
  • Vi gir informasjon, veiledning og fri rettshjelp.
  • Vi bidrar også til å fjerne juridiske barrierer som hindrer de som er på flukt i å bli integrert i samfunnet.

I 2021 hjalp vi 13.984 personer med direkte rettshjelp og rådgivning.

Anatolii Kulikov er en av Flyktninghjelpens juridiske rådgivere. Her gir han informasjon ved grenseovergangen Stanytsia Luhanska. Foto: Serhii Lesnikov/Flyktninghjelpen

Lokale ildsjeler

Siden 2020 har Flyktninghjelpen levert gratis rettshjelpstjenester i lokalsamfunn langs kontakt-linjen. Dette er ildsjeler som jobber frivillig. De gir informasjon og veiledning til mennesker som bor i avsidesliggende og isolerte samfunn.

Svitlana Shavlinska sykler rundt på sin elektriske sykkel for å hjelpe andre i lokalsamfunnet. Foto: Andrii Turiiev/Flyktninghjelpen

Svitlana Shavlinska er en av de frivillige.

– Jeg begynte å tilby denne tjenesten, inkludert informasjonsarbeid om koronasmitte, etter å ha fullført et opplæringskurs om beskyttelse og rettssikkerhet i regi av Flyktninghjelpen. Noen temaer står meg veldig nært, ettersom jeg selv er på flukt og har slitt med lignende problemer, sier hun.

Yuliia Tanasova deler gjerne juridisk informasjon med andre i lokalsamfunnet. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Yuliia Tanasova er en annen frivillig. Hun bor i landsbyen Troitske. Dette er et område med et høyt antall eldre og mennesker som har måttet flykte.

– Som frivillig hjelper jeg de som er på flukt og eldre med å løse problemer knyttet til ulike støtteordninger, bolig, bistand og pensjoner.
Yuliia Tanasova

Frivillig arbeid gir ildsjeler som Yuliia en sjanse til å dele sine erfaringer og ekspertise med andre i lokalsamfunnet.

Svitlana Shavlinska sykler rundt på sin elektriske sykkel for å hjelpe andre i lokalsamfunnet. Foto: Andrii Turiiev/Flyktninghjelpen

Svitlana Shavlinska sykler rundt på sin elektriske sykkel for å hjelpe andre i lokalsamfunnet. Foto: Andrii Turiiev/Flyktninghjelpen

Yuliia Tanasova deler gjerne juridisk informasjon med andre i lokalsamfunnet. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Yuliia Tanasova deler gjerne juridisk informasjon med andre i lokalsamfunnet. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Vann og sanitære forhold

  • Vi sikrer at mennesker på flukt og de som bor i vanskelig tilgjengelige områder får tilgang til grunnleggende tjenester - inkludert vann og sanitæranlegg.
  • Vi støtter også lokale myndigheter i dette arbeidet.

I 2021 sørget vi for at 121.064 mennesker fikk hjelp til å skaffe seg rent vann og bedre sanitære forhold.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland ved grenseposten Stanytsia Luhanska, der Flyktninghjelpen har bidratt med informasjon og bedre sanitære forhold for å redusere spredningen av Covid-19. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland ved grenseposten Stanytsia Luhanska, der Flyktninghjelpen har bidratt med informasjon og bedre sanitære forhold for å redusere spredningen av Covid-19. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Levering av nye pumper til Avdiivkas vannforsyningsselskap. Foto: Violetta Shemet/Flyktninghjelpen

Levering av nye pumper til Avdiivkas vannforsyningsselskap. Foto: Violetta Shemet/Flyktninghjelpen

Ødelagt infrastruktur, mangel på finansiering og reparasjoner har ført til sviktende vannforsyning. Mange mennesker som bor i konfliktrammede områder mangler både rent drikkevann og vann til husholdningen.

Levering av nye pumper til Avdiivkas vannforsyningsselskap. Foto: Violetta Shemet/Flyktninghjelpen

Vannforsyningen til byen Avdiivka og området rundt avhenger helt av filtreringsstasjonen i den såkalte "gråsonen". Funksjonsfeil fører ofte til at byens vannforsyning blir kuttet. I 2021 var innbyggerne i Avdiivkas uten vann i til sammen 51 dager.

– Vi har levert det mest kritiske utstyret, inkludert vannpumper, som trengs for å normalisere vannforsyningen i samfunnet, sier Goran Zuber, som leder Flyktninghjelpens arbeid i området.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland ved grenseposten Stanytsia Luhanska, der Flyktninghjelpen har bidratt med informasjon og bedre sanitære forhold for å redusere spredningen av Covid-19. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Takket være denne innsatsen er det nå mulig for byen å ha et reservoar som sikrer stabil vannforsyning til 10.000 innbyggere, samt tre skoler, et kommunalt sykehus og en brannstasjon.