Når alarmen går:

Kjemper mot sulten, sorgen og frykten

Regina samler sammen det lille hun har av eiendeler. Utenfor starter en ny dag med bekymringer.

Hvordan skal hun klare å trøste fem år gamle Flavia? Hvordan skal hun skaffe mat til barna?

Regina klarer å skrape sammen noen slanter til mat ved å selge ved til lokalbefolkningen. Også denne morgenen drar hun i vei for å samle ved, men hun har konstant dårlig samvittighet for at hun må overlate Flavia til de andre barna i familien.

Nødhjelp der krig og vold raser

I Sør-Sudan har krig og væpnet konflikt drevet millioner av mennesker på flukt. Mange ender opp i konfliktområder uten tilgang til humanitær hjelp, og hvor hjelpeorganisasjonene har begrenset eller ingen tilgang.

Dette har dessverre blitt en del av hverdagen vår i de fleste landene hvor vi jobber. Men de siste ti til femten årene har Flyktninghjelpen tilpasset seg og funnet måter å jobbe på som gjør at vi i større grad når frem med livreddende hjelp også i disse krevende områdene.

Våre nødhjelpsteam i Sør-Sudan er en del av denne satsingen. De opererer i områder herjet av voldshandlinger og flomødeleggelser.

Drap og terror

Tidlig i juni 2021 brøt det ut voldelige sammenstøt i Tambura County mellom væpnede grupper som tilhører forskjellige fraksjoner av regjeringen. I en rapport fra Amnesty International ble dusinvis av sivile drept og rundt 80.000 tvunget til å flukte fra hjemmene sine mellom juni og oktober.

Deprose Muchena, som er direktør for Amnesty International i Øst- og Det sørlige Afrika beskriver overgrepene som omtales i rapporten slik:

I juli gikk alarmen. Myndighetenes representant i Ezo, Charles Abel Sudani, kontaktet Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner i landet.

Vi responderte umiddelbart, og var den første hjelpeorganisasjonen som startet opp med å gi livreddende hjelp.

Charles Abel Sudani er myndighetenes respresentant i Ezo. Den 15. november uttalte Sudani til nyhetsbyrået Anadolu Agency at tallet på sivile som hadde flyktet fra Tambura til Ezo hadde passert 45.000 og at matmangelen var kritisk.

Sudani takket de humanitære organisasjonene for all støtten, men uttrykket at bistanden så langt hadde vært utilstrekkelig for å møte de enorme hjelpebehovene.

Hvis ikke den humanitære hjelpen økes, vil folk fortsette å dø av sult og sykdommer som kan forebygges, advarte han.

Ahmed Alberawi, som leder Flyktninghjelpens beredskapsrespons i Sør-Sudan, setter sammen et team som skal gjennomføre en større nødhjelpsdistribusjon i Ezo.

Teamet består av Loke Raymond Okello (ansvarlig for husly), Dickens Leju Dingiri (ansvarlig for beskyttelse av sivile), Sitima Joyce Justin (utdanningskoordinator), Lumago Moses (ansvarlig for vann og sanitære forhold) og teamleder Obale Moses.

Loke Raymond Okello og Lumago Moses har allerede tilbrakt to måneder i Ezo for å kartlegge hjelpebehov, registrere mottakere og forberede selve nødhjelpsoperasjonen. De er fortsatt i Ezo og klare til å bli gjenforent med resten av teamet og starte distribusjonen.

Okello og Moses har også satt opp 12 toaletter, åtte dusjer og åtte vannpumper. Nå er byggingen av nye klasserom godt i gang. Men behovene er enorme. Siden juni har mer enn 45.000 barn, kvinner og menn kommet til Ezo, og hver dag ankommer nye mennesker.

Orienterer teamet

– Jeg må minne dere på at Ezo regnes som et særlig vanskelig tilgjengelig område, sier Alberawi.

– Vi er i løpende dialog med våre sikkerhetsfolk og andre partnere. Nå er sikkerhetsklareringen gitt, men det krever selvfølgelig at dere følger sikkerhetsinstruksene nøye, og vurderer situasjonen fra time til time.

– Det er viktig at dere sjekker inn med meg for oppdateringer morgen og kveld. Dersom noe skulle skje vil dere raskt kunne bli evakuert.

Tolv hjelpearbeidere drept i 2021
Hjelpearbeid kan være svært farlig i Sør-Sudan, og angrep på hjelpearbeidere har gjort det vanskeligere å levere hjelp til de som trenger det. Dette har også ført til at mange som har behov for livreddende hjelp ikke får det. Tolv hjelpearbeidere ble drept i angrep i 2021, ifølge AWSD.

Teammedlemmene har alle vært på flukt selv, og fått hjelp. Nå har de dedikert seg til å være humanitære hjelpearbeidere, og ønsker å gi noe tilbake. De er lokalkjente, de snakker språket, de vet hvordan det er å være på flukt og de vet hva de skal gjøre for å redde liv.

– Som dere sikker har hørt er 7.500 fordrevne fra Tambura nylig ankommet Ezo. Disse menneskene har vært på flukt i nesten en uke. Dere må sørge for at vi har nok forsyninger og nødhjelp til å inkludere også disse, sier Alberawi.

Etter én times flytur fra Juba, Sør-Sudans hovedstad, og en syv timers kjøretur i en firehjulstrekker på gjørmete veier, ankommer Leju, Obale og Sitima bestemmelsesstedet og gjenforenes med Raymond og Lumago. Nå er teamet fulltallig.

Raymond har allerede tilbrakt litt tid i Ezo og møtt fordrevne familier, mødre og barn for å vurdere situasjonen og kartlegge hjelpebehov.

Raymond er eksperten som tar seg av oppgaven med å skaffe familier tak over hodet, men han må håndtere andre utfordringer også.

– Veldig ofte er vi de første hjelpearbeiderne på stedet, og som skal møte de humanitære behovene. I første rekke dreier det seg om mat og husly, men mange fordrevne lider av traumer på grunn av alt det vonde de har opplevd. Jeg møter nyankomne familier, og du kan se stresset i ansiktene deres. De er traumatiserte, sier han.

Det er ansatt flere dagarbeidere som skal hjelpe til med å forberede og gjennomføre distribusjonen. De setter sammen nødhjelpspakker og legger dem ut i rader på bakken.

– Det er viktig at alt gjøres i riktig rekkefølge og på en skikkelig måte. Vi må unngå kaos og situasjoner som kan sette sikkerheten til de fordrevne eller våre egne ansatte i fare, sier Obale Moses, som har ansvaret for hele operasjonen.

De fem kollegene har fått enda mer erfaring og lagånden er ytterligere styrket. Nye oppdrag venter.

Flyktninghjelpen har 358 ansatte i Sør-Sudan. De fem teammedlemmene er en del av en større utrykningsstyrke på 44 personer. Neste oppdrag kan være å hjelpe familier som har blitt drevet på flukt av flom, eller hvor flom har isolert lokalsamfunn og avskåret dem fra omverdenen.

Det mangler ikke på oppdrag i et land hvor nesten sju av ti mennesker har akutt behov for humanitær hjelp.

Flyktninghjelpen i Sør-Sudan
I 2020 nådde vi frem med tilreddende hjelp til 1,690,703 mennesker i Sør-Sudan.

• 100,286 barn fikk hjelp til skolegang.
• 490,789 mennesker fikk hjelp til å skaffe seg mat.
• 93,859 mennesker fikk hjelp til å skaffe seg tak over hodet.
• 38,749 mennesker fikk informasjon og fri rettshjelp.