– Mennesker, dyr og natur - vi er alle avhengige av vann for å leve

– Det største problemet vårt er vann

Yassin er en 55 år gammel bonde fra Hasakah, nord-øst i Syria. Han tjener til livets opphold ved å drive jordbruk og holde husdyr. Det han tjener på å produsere hvete og bygg dekker husholdningens behov, og bygg er hovedkilden til mat for husdyrene.

Men da tørken kom til Syria forsvant hans økonomiske sikkerhet.

– Det største problemet vårt er vann. Mennesker, dyr og natur - vi er alle avhengige av vann for å leve, sier Yassin når han skal forklare krisen han og de andre i landsbyen står overfor.

I området der Yassin vanligvis bor pleier det å regne. Men da de ble rammet av tørke tidligere i år ble det å umulig å dyrke jorda, og landsbyboerne ble helt avhengige av husdyrene sine.

– Dyrene våre er vår eneste sjanse til å leve med noen som helst verdighet. Vannet vi får kjøpt fra de mobile vanntankene deler vi med dem. Hvis en av hønene våre dør erklærer vi det for en katastrofe, og hvis et lam blir sykt kan du høre eieren sukke oppgitt, sier Yassin.

Landsbyboerne leter nå etter andre vannkilder og måter å få tak i mat, til både dem selv og dyrene.

– I år lurer vi alle på hvordan vi kan skaffe mat til dyrene våre. Vi kan ikke få redusert prisen på dyrefôr, og vi har ikke nok inntekt til å betale det det koster, forklarer Yassin.

Mange landsbyboere har endt opp med å dra til andre steder av landet for å finne andre måter å tjene penger på.

Befolkningstallet i landsbyen har sunket drastisk. De var rundt 4.500, nå er det mellom 500-600 igjen.

Flyktninghjelpen arbeider for å støtte mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Syria. Støtt vårt arbeid i dag.

– Dette vil påvirke veksten til barna

Vanligvis er det barna som har ansvar for å hente vann fra de mobile tankene. Abd Al Hamid er gymlærer ved Edwar Ewas-skolen i Hasakah. I sommerferien så han mange av elvene sine løfte tunge vannbeholdere.

– I gatene i Hasakah kan du se barn som står ved vanntankene og venter på å få fylt opp kannene sine, sier han.

– Man kan se hvem som må kjøpe vann daglig, og hvem som ikke må det, på måten de går. Beinbygningen til barn er så myk, så når de løfter tunge vannbeholdere hver dag buer ryggen seg, og det blir for mye press på leddene. Dette påvirker hvordan de vokser og resulterer i misdannelser i ryggmargen.

– Vannet vi får fra brønnene kan vi ikke drikke

Vanntilgangen har gradvis blitt verre. Nå er det ikke lenger nok å fylle på alle vannbeholderne i huset.

– Før kom det vann hver tredje dag, så hver femtende dag. Det var ille, men vi fikk i alle fall fylt opp vannkannene i huset og gjort litt husarbeid. Nå får vi så vidt fylt på noen få flasker til drikkevann, sier Hezbia, en 25 år gammel kvinne fra Hasakah.

Familien hennes boret en brønn nær huset, en løsning mange familier i Hasakah har tydd til. Men det er en dyr prosess, og vannet kan ikke drikkes.

– For å få råd til en brønn spleiser to og to nabolag på kostandene, forklarer Hezbia.

– Før kostet det rundt to millioner syriske pund (omtrent 7000 kroner) å bore en femten meter dyp brønn. Nå er prisene enda høyere. På grunn av det store vannforbruket fra brønnene må man nå grave helt ned til 32 meter.

– Vannet vi får fra brønnene kan vi ikke drikke. Det inneholder salt, og vi kan bare bruke det til husarbeid, som å vaske gulvene. Vi kan ikke engang bruke det til å vanne plantene, for det vil ødelegge dem.

Mange har fått hudproblemer og leversykdommer etter å ha drukket vann fra brønnene. Noen har trengt behandling på sykehus.

– En kvinne som bor i nabolaget mitt spontanaborterte etter å ha drukket vann fra brønnen. Jeg husker at hun led mye, og måtte gjennom mange operasjoner, minnes Hezbia.

Hezbia har tatt utdanning som ingeniør. Som andre unge ønsker hun å skape seg et rikt liv, og leter etter muligheter. Når hun drømmer om fremtiden, går tankene utenfor Syrias grenser.

– Jeg vil reise til Europa, for å komme meg vekk fra tragedien vi lever i her i Hasakah. I Europa kommer jeg i det minste til å ha tilgang til basistjenester som vann og strøm. Der kan jeg føle meg trygg, og leve et normalt liv. Her spiller det ingen rolle hvor hardt du arbeider, du vil uansett ikke kunne sikre selv dine mest grunnleggende behov, sier hun.