– Mennesker, dyr og natur - vi er alle avhengige av vann for å leve

Et innblikk i Syrias vannkrise

Forskere beskriver tørke som en "snikende katastrofe" siden man ikke merker effekten av den med en gang.

Likevel har virkningene av denne tørken vært raske og ødeleggende for Yassin og millioner av andre syrere.

Yassin (55) er bonde i landsbyen Hasakah i Syria. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Husdyrene til Yassin lider under tørken. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Forlatte hus i Hasakah. Mange innbyggere har forlatt området på grunn av tørken, for å søke andre muligheter i omkringliggende byer. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Forlatte hus i Hasakah. Mange innbyggere har forlatt området på grunn av tørken, for å søke andre muligheter i omkringliggende byer. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Yassin (55) er bonde i landsbyen Hasakah i Syria. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Husdyrene til Yassin lider under tørken. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Forlatte hus i Hasakah. Mange innbyggere har forlatt området på grunn av tørken, for å søke andre muligheter i omkringliggende byer. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Forlatte hus i Hasakah. Mange innbyggere har forlatt området på grunn av tørken, for å søke andre muligheter i omkringliggende byer. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

– Det største problemet vårt er vann

Yassin er en 55 år gammel bonde fra Hasakah, nord-øst i Syria. Han tjener til livets opphold ved å drive jordbruk og holde husdyr. Det han tjener på å produsere hvete og bygg dekker husholdningens behov, og bygg er hovedkilden til mat for husdyrene.

Men da tørken kom til Syria forsvant hans økonomiske sikkerhet.

– Det største problemet vårt er vann. Mennesker, dyr og natur - vi er alle avhengige av vann for å leve, sier Yassin når han skal forklare krisen han og de andre i landsbyen står overfor.

I området der Yassin vanligvis bor pleier det å regne. Men da de ble rammet av tørke tidligere i år ble det å umulig å dyrke jorda, og landsbyboerne ble helt avhengige av husdyrene sine.

"Hvis en av hønene våre dør erklærer vi det for en katastrofe, og hvis et lam blir sykt kan du høre eieren sukke oppgitt."
Yassin (55)

– Dyrene våre er vår eneste sjanse til å leve med noen som helst verdighet. Vannet vi får kjøpt fra de mobile vanntankene deler vi med dem. Hvis en av hønene våre dør erklærer vi det for en katastrofe, og hvis et lam blir sykt kan du høre eieren sukke oppgitt, sier Yassin.

Landsbyboerne leter nå etter andre vannkilder og måter å få tak i mat, til både dem selv og dyrene.

– I år lurer vi alle på hvordan vi kan skaffe mat til dyrene våre. Vi kan ikke få redusert prisen på dyrefôr, og vi har ikke nok inntekt til å betale det det koster, forklarer Yassin.

Mange landsbyboere har endt opp med å dra til andre steder av landet for å finne andre måter å tjene penger på.

Befolkningstallet i landsbyen har sunket drastisk. De var rundt 4.500, nå er det mellom 500-600 igjen.


Flyktninghjelpen arbeider for å støtte mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Syria. Støtt vårt arbeid i dag.

Landbruket trues

Yassins landsby er ikke alene. Bønder over hele Syria opplever det samme. De siste to årene har det regnet lite over hele landet, kun mellom 50-70 prosent av vanlig nedbørsmengde har falt. Tørken er den mest alvorlige og utbredte som har rammet landet på mange år.

Nordøst-Syria er landets matkurv. Derfra eksporteres store avlinger, og mesteparten av Syrias hvete og bygg kommer derfra. Når landbruket her rammes, merkes det over hele landet.

En uttørket hveteåker i landlige Hasakah. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Flere syrere opplever å ikke ha nok å spise. Ettersom landbruket i Syria er en stor produksjonssektor, går også mange levebrød tapt. Flere opplever at det er vanskelig å håndtere utfordringene.

På lang sikt kan dette føre til at bønder gir opp landbruk og heller søker mot byene.

Flere millioner syrere mangler nok vann. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

12,4 millioner syrere opplever å ikke ha nok å spise - de mangler pålitelig tilgang til sunn og næringsrik mat.

1,3 millioner syrere står overfor alvorlig matmangel

1,8 millioner syrere kommer til å mangle nok mat dersom ting ikke blir bedre.

Kilde: Verdens matvareprogram, februar 2021

Historisk lav vannstand i Eufrat

Eufrat er den største elven i Syria. Den er en viktig kilde til rent drikkevann og vannkraft. FN estimerer at over fem millioner mennesker, inkludert befolkningen i nordøst-Syria, er avhengige av elven for drikkeveann, og omtrent tre millioner for elektrisitet.

Et uttørket elveleie i landlige Hasakah. Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

De seneste månedene har vannstanden i elven nådd et kritisk lavt punkt. Dette har ført til at vannstanden i demningene Tishreen og Tabqa er historisk lav, noe som har forårsaket utbredt strømmangel og begrenset tilgang til vann.


Flyktninghjelpen arbeider for å støtte mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Syria. Støtt vårt arbeid i dag.

En uttørket hveteåker i landlige Hasakah. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

En uttørket hveteåker i landlige Hasakah. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Flere millioner syrere mangler nok vann. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Flere millioner syrere mangler nok vann. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Et uttørket elveleie i landlige Hasakah. Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Et uttørket elveleie i landlige Hasakah. Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Zakia (65) er fra Al Hasakah-provinsen. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Datteren til Zakia bor i et annet nabolag og forsøker å hjelpe moren sin så hun skal slippe å vente i vannkø. Datteren kommer med vann så ofte som mulig. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Zakia (65) er fra Al Hasakah-provinsen. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Datteren til Zakia bor i et annet nabolag og forsøker å hjelpe moren sin så hun skal slippe å vente i vannkø. Datteren kommer med vann så ofte som mulig. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

– Vi er nødt til å rasjonere det vannet vi har

Zakia, en 65 år gammel bestemor fra Al Hasakah-provinsen, er en av millioner av syrerne som påvirkes av vannmangelen.

– Vi har flyttet vannkranen høyere opp, så barnebarna mine ikke kan nå tak i den. Vi er nødt til å rasjonere det vannet vi har, sier hun.

– Jeg ser dem snike seg opp dit med en stol, hviskende til hverdandre: ‘La oss vaske hendene før hun ser oss og kjefter på oss!’ Men hva kan jeg gjøre? Jeg må kjefte på dem hver gang de bruker vannet til å vaske hendene, for hvis de gjør det har vi ikke drikkevann.

I byområdet der Zakia og hennes 72 år gamle ektemann bor, er vannkrisen også påvirket av andre faktorer, noe som gjør situasjonen kompleks.

I byen Hasakah er det stadige forstyrrelser ved vannstasjonen Alouk. Den forsyner en million mennesker, og avbruddene er en av hovedårsakene til situasjonen.

Men dette er ikke noe nytt for innbyggerne i byen. Avbruddene startet angivelig allerede i november 2019, med utilstrekkelig strømforsyning og begrenset tilgang for teknikere til å utføre vedlikehold og reparasjoner.

Dette gjør at syrere som Zakia og mannen hennes blir sittende ved vinduet og vente på at bilene med vanntankene skal komme.

– Vi venter i fire eller fem dager før de kommer til nabolaget. Hver gang vi ser en vanntank henter vi fire eller fem kanner og venter under den brennende solen så vi kan fylle dem, sier Zakia.

– Noen ganger bryter det ut slåsskamper i køene og vi får ikke fylt vannkannene våre. Det er ikke sikkert at du får tak i vann selv om du står i kø. Noen ganger venter vi i timevis, bare for å komme tomhendte og slukørede tilbake.

Abd Al Hamid er gymlærer i Hasakah. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Abd Al Hamid er gymlærer i Hasakah. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

– Dette vil påvirke veksten til barna

Vanligvis er det barna som har ansvar for å hente vann fra de mobile tankene. Abd Al Hamid er gymlærer ved Edwar Ewas-skolen i Hasakah. I sommerferien så han mange av elvene sine løfte tunge vannbeholdere.

– I gatene i Hasakah kan du se barn som står ved vanntankene og venter på å få fylt opp kannene sine, sier han.

– Man kan se hvem som må kjøpe vann daglig, og hvem som ikke må det, på måten de går. Beinbygningen til barn er så myk, så når de løfter tunge vannbeholdere hver dag buer ryggen seg, og det blir for mye press på leddene. Dette påvirker hvordan de vokser og resulterer i misdannelser i ryggmargen.

Hezbia (25) fra Hasakah. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Brønnen Hezbia og familien har boret rett ved huset. Familier i nabolaget bruker vannet når de skal vaske, men de kan ikke drikke det. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Hezbia (25) fra Hasakah. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Brønnen Hezbia og familien har boret rett ved huset. Familier i nabolaget bruker vannet når de skal vaske, men de kan ikke drikke det. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

– Vannet vi får fra brønnene kan vi ikke drikke

Vanntilgangen har gradvis blitt verre. Nå er det ikke lenger nok å fylle på alle vannbeholderne i huset.

– Før kom det vann hver tredje dag, så hver femtende dag. Det var ille, men vi fikk i alle fall fylt opp vannkannene i huset og gjort litt husarbeid. Nå får vi så vidt fylt på noen få flasker til drikkevann, sier Hezbia, en 25 år gammel kvinne fra Hasakah.

Familien hennes boret en brønn nær huset, en løsning mange familier i Hasakah har tydd til. Men det er en dyr prosess, og vannet kan ikke drikkes.

– For å få råd til en brønn spleiser to og to nabolag på kostandene, forklarer Hezbia.

– Før kostet det rundt to millioner syriske pund (omtrent 7000 kroner) å bore en femten meter dyp brønn. Nå er prisene enda høyere. På grunn av det store vannforbruket fra brønnene må man nå grave helt ned til 32 meter.

– Vannet vi får fra brønnene kan vi ikke drikke. Det inneholder salt, og vi kan bare bruke det til husarbeid, som å vaske gulvene. Vi kan ikke engang bruke det til å vanne plantene, for det vil ødelegge dem.

– Jeg vil reise til Europa, for å komme meg vekk fra tragedien vi lever i her i Hasakah.
Hezbia (25)

Mange har fått hudproblemer og leversykdommer etter å ha drukket vann fra brønnene. Noen har trengt behandling på sykehus.

– En kvinne som bor i nabolaget mitt spontanaborterte etter å ha drukket vann fra brønnen. Jeg husker at hun led mye, og måtte gjennom mange operasjoner, minnes Hezbia.

Hezbia har tatt utdanning som ingeniør. Som andre unge ønsker hun å skape seg et rikt liv, og leter etter muligheter. Når hun drømmer om fremtiden, går tankene utenfor Syrias grenser.

– Jeg vil reise til Europa, for å komme meg vekk fra tragedien vi lever i her i Hasakah. I Europa kommer jeg i det minste til å ha tilgang til basistjenester som vann og strøm. Der kan jeg føle meg trygg, og leve et normalt liv. Her spiller det ingen rolle hvor hardt du arbeider, du vil uansett ikke kunne sikre selv dine mest grunnleggende behov, sier hun.

Den nåværende situasjonen i Syria kan få katastrofale økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser, som kan forsterke og forlenge virkningene av et tiår med konflikt.

Skiltet på denne brønnen i Hasakah sier «udrikkelig vann». Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Flere syrere risikerer å oppleve mangel på mat og vann. Det kan føre til spenninger mellom ulike deler av samfunnet, og potensielt drive enda flere på flukt. Dette vil komplisere både behovene for hjelp, og den humanitære responsen på disse behovene.

Alle parter må øke innsatsen for å nå syrere i nød over hele landet, og gi dem og deres familier den støtten de trenger.

Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i Syria

Skiltet på denne brønnen i Hasakah sier «udrikkelig vann». Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Skiltet på denne brønnen i Hasakah sier «udrikkelig vann». Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen