Flyktet fra Aleppo
For to år siden flyktet hun fra krigen i hjemlandet. Sammen med mor, far og tre eldre søsken pakket Hasrat sammen tingene sine og forlot hjemmet i den syriske byen Aleppo.
Familien er syriske kurdere. De flyktet fra Syria, dro via Libanon og Tyrkia og kom til slutt til den greske øya Chios i mars i år, hvor de har bodd siden.
På Chios samarbeider Flyktninghjelpen med greske myndigheter, frivillige og andre organisasjoner om å gi mennesker på flukt beskyttelse og hjelp til utdanning, vann, mat og tak over hodet.
Livet i Syria
Hasrat og familien levde et godt liv i Syria.
– Vi hadde alt vi trengte. Vi bodde i en fin leilighet med en park like i nærheten, og alle barna gikk på skolen, forteller faren til Hasrat, Mohammed (43).
– Jeg har møtt flyktninger fra Irak, men jeg hadde aldri trodd at familien min skulle oppleve det samme, sier han.
Måtte flykte
Da krigen brøt ut, endret livet seg radikalt. Aleppo ble bombet sønder og sammen og familien måtte ta et valg.
– Vi måtte flykte, hvis ikke hadde vi blitt drept, alle sammen, sier Mohammed.
På grensen mellom Syria og Tyrkia satt Hasrat fast i et piggtrådgjerde. Hun kunne høre skuddene fra væpnede styrker i nærheten.
– Jeg ble veldig redd. Faren min måtte hjelpe meg å komme løs, forteller hun.
Likte ikke skolen
Familien kom til Tyrkia, og Hasrat begynte på skolen. Hun likte seg ikke der.
– Ingen lekte med meg. De slo meg og kastet vann på meg, og ingen ville sitte ved siden av meg fordi jeg var fra Syria, forteller hun.
Forholdene familien levde under i Tyrkia var så dårlige at de ikke kunne bli. Mohammed tok sitt livs vanskeligste avgjørelse.
Krysset Middelhavet
Familien la ut på den farlige sjøreisen fra Tyrkia til den greske øya Chios. Hasrat var så redd under reisen at hun holdt seg hardt fast i faren hele tiden.
– Det var helt mørkt, sier Hasrat.
Været ble dårligere, det begynte å regne og bølgene var enorme. Hasrat var livredd. "Kanskje sjøen kommer til å sluke oss," tenkte hun.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har over 4.500 personer dødd i forsøket på å krysse Middelhavet så langt i år. Hasrat og familien er blant de heldige som nådde frem til Hellas og Europa med livet i behold.
Mister håpet
Mohammed er i ferd med å miste håpet. Familien har nå vært i Chios i åtte måneder, men han sier at det føles som flere år. Han håper likevel at barna skal få en fin framtid.
– Jeg for min del trenger ikke menneskerettigheter, men jeg ønsker at barna mine skal få en verdig og god oppvekst, sier han.
Mohammed har ingen gaver og leker å gi barna sine. Ved bursdager og andre anledninger er han spesielt frustrert.
– Jeg skulle ønske jeg kunne gi barna mine de tingene de trenger, sier Mohammed.
Han drømmer om å reise tilbake til Syria.
– Jeg har fantastiske minner fra hjemlandet mitt, sier han.
– Alle som flykter fra Syria, gjør det fordi de ikke har noe annet valg. Hvis de blir igjen, risikerer de livet.