-Nødhjelp utgjør forskjellen mellom liv og død i mange krigs- og kriseområder. Mangelen på finansiering etterlater nå mange desperate familier uten hjelp. Mødre tvinges til å kutte matrasjonene til allerede underernærte barn. Jenter og gutter frarøves alle utdanningsmuligheter og håp, advarer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
Hjelpeorganisasjoner trenger 25 milliarder dollar i år for å kunne nå ut med nødhjelp til de som trenger det mest, ifølge tall fra FN. Men ved utgangen av juni hadde verdenssamfunnet kun gitt 9 milliarder dollar til verdens kriser.
-Det er opprørende at verden bruker 1,7 billioner dollar på militære utgifter, men ikke engang er villig til å bidra med én prosent av dette til nødhjelp til mennesker som er rammet av krig og katastrofer, sier Egeland.
-Beløpet vi trenger for å hjelpe mennesker i nød er det samme som den opprinnelige prislappen på president Donald Trumps planlagte mur. Det tilsvarer også halvparten av prisen på Sochi-OL i 2014. Dette er ikke et spørsmål om hva verden har råd til, men et spørsmål om prioriteringer, legger han til.
Beløpet, som er lagt frem av FN og deres partnerorganisasjoner, viser hva hjelpeorganisasjoner trenger for å nå ut med nødhjelp til mennesker i krigs- og katastroferammede land i 2018. De tilgjengelige midlene har ikke økt i takt med økningen i behovet for nødhjelp globalt det siste tiåret og resultatet er et voksende finansieringsgap.
Til tross for det enorme behovet for nødhjelp i landet, er krisen i Den demokratiske republikken Kongo en av de krisene som har fått minst finansiering hittil i år, sammenlignet med behovene. Kun 21 prosent av FNs appell for Kongo var dekket halvveis ut i året. Landet toppet Flyktninghjelpens siste liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser. Dersom giverland ikke øker støtten, risikerer landet å toppe denne listen igjen neste år.
I Kasaï-regionen i Kongo sprer kolera seg nå i et hurtig tempo og krever stadig flere liv som følge av dårlig vann- og sanitærsystemer, kombinert med mangel på helsetjenester. I samme område fører også akutt og alvorlig underernæring til at 400.000 barneliv står i fare, ifølge UNICEF. Likevel er arbeidet med matsikkerhet et av innsatsområdene som har mottatt minst støtte.
Det siste Ebola-utbruddet i Kongo er et godt eksempel på hvordan en krise kan avverges når finansieringen og kapasiteten raskt trappes opp. Da utbruddet ble registrert i mai 2018, fikk hjelpeorganisasjoner inn 57 millioner dollar i løpet av de første ti dagene. Samme effektivitet er nødvendig for å bedre den humanitære situasjonen i resten av landet.
-Kongo er et av landene hvor mangel på penger til nødhjelp allerede krever menneskeliv. Hjelpearbeidere blir stilt overfor umulige valg, der de må ta stilling til hvilke av de konfliktrammede områdene som skal få hjelp, og hvilke som må forsøke å overleve uten, sier Egeland.
Det internasjonale samfunnet gir heller ikke nok støtte til kongolesiske flyktninger i nabolandene. I juni hadde FN og deres partnerorganisasjoner kun mottatt 6 prosent av pengene som trengs for å hjelpe kongolesiske flyktninger i Uganda. Det er også stor mangel på finansiering til hjelpearbeid i flere andre land som har mottatt et stort antall flyktninger, inkludert Etiopia, Sudan, Kenya og Bangladesh.
-Verdens ledere har lovet å sikre bedre internasjonal ansvarsfordeling, men så langt har dette vist seg å være tomme ord. Menn, kvinner og barn som har fått livene sine snudd på hodet av krig og konflikt, og som har behov for beskyttelse, er de som må betale prisen, sier Egeland.