HELLAS: De to flyktningjentene, Renin (9) og Fatima (10) fra Syria har nettopp ankommet den greske øya Chios. Den første natten måtte de tilbringe utendørs og har fått utdelt tepper for å holde seg varme. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen.

Hjelper der nøden er størst

Hanne Eide Andersen|Publisert 02. mai 2016
Flyktninghjelpen nådde frem med hjelp til over fem millioner mennesker på flukt i 2015.

- Uten støtten fra våre faddere hadde vi ikke vært i stand til å nå frem til så mange mennesker på flukt i alle de største og mest akutte krisene i verden, sier Harriet Rudd, leder for Samfunnsavdelingen i Flyktninghjelpen.

Hun understreker at pengene fra faddere blir stadig viktigere.

– Vi er helt avhengige av fadderne våre for å kunne hjelpe raskest mulig der nøden er størst, og ikke minst hjelpe flere mennesker på flukt, sier Rudd.

Hellas


Flyktninghjelpen kunne således starte opp virksomhet på den greske øya Chios i midten av oktober 2015, og har siden hjulpet over 70.000 flyktninger i Hellas.

- De fleste som ankom de greske øyene var våte og kalde etter en strabasiøs reise over havet fra Tyrkia. Flyktninghjelpen sørger for registrering av nyankomne, informasjon, varme tepper, nødproviant og vann, forteller Rudd.

Hun forteller også at Flyktninghjelpen satte opp ladestasjoner for mobiltelefoner på Chios, slik at flyktningene kunne fortelle slektninger og venner at de hadde kommet velberget frem, og kunne orientere seg videre til et land hvor de kunne søke beskyttelse.

I 2015 gav Flyktninghjelpen nødhjelp til over 5 millioner mennesker. Det er rundt én million flere enn året før.

- Dette kan våre faddere trygt være stolte av å ha bidratt til. Støtten fra fadderne er en viktig grunn til at vi klarer å hjelpe stadig flere, sier Rudd.

Rask hjelp


De faste fadderbidragene er ikke øremerkede, og kan dermed brukes til å reagere raskt når det oppstår en ny, akutt krise et sted. I blant annet Syria, Irak og Afghanistan fører stadig nye, brutale bølger av vold og krigføring til at tusener må flykte i det de går og står i.

- Med faddermidler kan Flyktninghjelpen reagere hurtig og yte livreddende nødhjelp, sier Rudd.

I fjor bidro fadderpenger også til at Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP, raskt kunne sende hjelpearbeidere til jordskjelvrammede Nepal 

Syria-flyktningene


Flyktninghjelpen bruker også faddermidler til å utvide arbeidet i store, langvarige kriser. Både i Libanon, Jordan og Irak, ble fadderpenger brukt til å hjelpe flere syriske flyktninger i nød i fjor.

Også i kriserammede land som Afghanistan, Mali, Etiopia, Colombia og Palestina sørget fadderpenger for at tusenvis av fordrevne barn og familier i nød fikk hjelp.

Nye kriser


Støtten fra fadderne kan også brukes til å starte opp nødhjelpsarbeid i helt nye kriseområder. I 2015 bidro faddermidler til at Flyktninghjelpen kunne starte hjelpearbeid for båtflyktninger både i Hellas og Serbia, og for syriske flyktninger i Tyrkia.

- Fadderne bidro også til at vi kunne sende en rekke hjelpearbeidere til Chios, Lesvos, Makedonia og Serbia, forteller Rudd.

En annen viktig oppstart var i Nigeria, hvor vold og brutal krigføring har drevet titusenvis av barn på flukt.

Flere faddere trengs


Flyktninghjelpen opplevde en sterk økning i nye, gavmilde faddere i året som gikk.

- I tillegg var det også mange faddere som gav ekstra bidrag til øremerkede innsamlinger, spesielt for flyktninger fra Syria og hjelp til båtflyktninger i Europa. Vi har sett en utrolig raushet blant folk i året som gikk, sier Rudd.

- Det er veldig gledelig og vi håper denne utviklingen fortsetter. Det er fortsatt veldig mange barn på flukt som ikke får mat, rent vann, tak over hodet og skolegang, på grunn av kronisk mangel på penger til nødhjelp, understreker hun.

Vi er helt avhengige av fadderne våre for å nå målet om å hjelpe raskest mulig der nøden er størst, og ikke minst hjelpe flere mennesker på flukt.
Harriet Rudd, leder av Samfunnsavdelingen i Flyktninghjelpen.
ENDELIG TRYGG: En flyktningjente smiler lettet etter å ha kommet trygt frem til den greske øya Chios. Her blir hun tatt hånd om av Flyktninghjelpens Katrine Marlene Wold. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen.