Les billedteksten Etter at barnas far døde og moren giftet seg på nytt har besteforeldrene tatt seg av de åtte barnabarna. De flyktet fra volden i Syria og ankom i en leir i Hasakeh i november i fjor. Foto: Flyktninghjelpen.

Vil 2018 bli året for retur til Syria?

Jan Egeland|Publisert 12. feb 2018

Selv om mange syriske flyktninger sannsynligvis vil returnere hjem i år, er det fortsatt en lang vei å gå før landet er trygt og stabilt.

Kronikken ble først publisert på NRK Ytring. Les den her


Over hele Europa og Midtøsten diskuteres det nå på høyt politisk hold hvordan millioner av syriske flyktninger skal kunne returnere til sitt krigsherjede land. Familier på flukt sitter samtidig i sine telt og vurderer risikoen ved å returnere. For dem er beslutningen avgjørende for deres framtidige sikkerhet. Deres byrde er tyngre å bære.

Myndighetspersoner må derfor ikke ta forhastede og uforsvarlige beslutninger i sine trygge kontorer uten å rådføre seg med de menneskene som faktisk kan risikere livet om de returnerer. Nye politiske feilgrep kan medføre forlenget lidelse og konflikt i Syria.

Den brutale, syv år lange krigen har kostet hundretusener mennesker livet. Halvparten av befolkningen som bodde i Syria før krigen har blitt drevet på flukt. Mer enn seks millioner er fordrevet inne i Syria, ytterligere fem millioner er flyktninger i nabolandene og én million har flyktet til Europa.

Når min organisasjon, Flyktninghjelpen, snakker med flyktninger, sier en stor majoritet at de ikke ønsker å reise til Europa eller Amerika. De ønsker heller ikke å bli værende i Jordan, Libanon og Tyrkia, som generøst tok imot dem da de flyktet. Det de ønsker er reise hjem. I år kommer sannsynligvis mange til å gjøre det.

Mer enn seks millioner er fordrevet inne i Syria, ytterligere fem millioner er flyktninger i nabolandene og én million har flyktet til Europa.

Nye kamper

Mange områder i Syria er imidlertid fortsatt sønderrevet av krig og konflikt. Voldsomme kamper og bombing i den nordvestlige provinsen Idlib drev nylig en ny kvart million mennesker på flukt. Dette kommer på toppen av de mer enn én million som allerede var på flukt i og til provinsen. Lenger sør, i den beleirede enklaven Øst-Ghouta, lever 400.000 utsultede syrere under forhold som er bortenfor fatteevne.

Begge disse områdene er del av det som ble erklært som «de-eskalerte områder», hvor det skulle bli mindre vold, mer bistand og hvor det etter hvert skal være mulig for mennesker å returnere. I stedet er disse områdene på ny herjet av død og ødeleggelse.

I andre deler av Syria fortsetter lidelsene selv om det internasjonalt får stadig mindre oppmerksomhet. I regioner som ble tatt tilbake fra ISIS i 2017 blir sivile som vender hjem drept av eksplosiver hver eneste dag. I tillegg blir både sivile og hjelpeorganisasjoner nektet å bevege seg fritt.

Selv om mange syrere returnerte hjem i fjor, ble mange flere drevet på flukt. Internt i landet var det for hver som kom hjem tre nye som ble fordrevet. Oversikten over flyktninger som har flyktet ut av landet er tilsvarende dyster. 66.000 flyktninger returnerte til Syria i 2017, mens nabolandene stengte grensene for 300.000 mennesker som forsøkte å flykte fra krigen og landet. Noen familier ble presset hjem fra Libanon, mens andre returnerte fordi de hadde mistet alt håp om at de stadig forverrede forholdene de levde under ville bli bedre.

Selv om mange syrere returnerte hjem i fjor, ble mange flere drevet på flukt.

Alt i ruiner

Mye av det Syria flyktningene forlot er forvandlet til ruiner. Omtrent en tredel av alle hjem og skoler, og omtrent halvparten av alle helseinstitusjoner, har blitt skadet eller helt ødelagt i konflikten. Ifølge Verdensbanken vil gjenoppbyggingen koste nesten uoppnåelige 180 milliarder dollar. Før penger vil bli bevilget til gjenoppbygging må det på plass politiske avtaler mellom de ulike partene i konflikten og med utenlandske givere.

Flyktningfamiliene har krav på informasjon og tilretteleggelser før de vil og kan returnere. Her spiller vi i hjelpeorganisasjonene en viktig rolle. Et eksempel er at mange barn som har blitt født i løpet av krigen ikke har offisielle papirer som kan bevise deres nasjonalitet, slik at de risikerer å bli statsløse.

Mange familier har også mistet skjøter på jord og eiendom og kan ikke bevise at de eier hjemmene de ønsker å vende hjem til. Her vil Flyktninghjelpen bistå med rettshjelp til syrere som har mistet eller av annen grunn ikke har de nødvendige dokumentene som følge av krigen, og som derfor er forhindret fra å returnere.

Mange barn som har blitt født i løpet av krigen risikerer å bli statsløse.

Fredens 2018?

2018 kan bli det året da partene i konflikten endelig klarer å bli enig om en bedre framtid for Syria. Men fram til det skjer, må vi ha like mye fokus på de flyktningene som ønsker å bli der de er og vente på fred, som vi har på dem som allerede ønsker å returnere.

Giverland og vertsland har forpliktet seg til å forbedre situasjonen for flyktninger i nabolandene. Det er på høy tid at de oppfyller disse forpliktelsene. Overdrevet fokus på at syrere skal returnere rettferdiggjør heller ikke at rike land stenger sine dører for flyktninger med beskyttelsesbehov.

Et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett er at flyktninger kun skal returnere når det skjer på en frivillig, trygg og verdig måte. Vi, som humanitære aktører, lover å lytte, assistere og overvåke en slik frivillig retur. Vi lover også den sivilbefolkningen vi jobber for at vi skal kjempe mot alle beslutninger som vil føre til at returene ikke er frivillige.

Vi vil nå kontakte politikere og diplomater i Europa og Midtøsten for å tilrettelegge frivillig retur og sikre bedre beskyttelse og hjelp til syrere som fortsatt rammes av krig. Altfor mange fatale beslutninger har så langt blitt fattet bak sivile syreres rygg.