Les billedteksten Secretary General Jan Egeland visits a kindergarden in the Abu Nuwar Bedouin community on the West Bank, close to Maale Adumim settlement. The community is threatened with displacement and there is a demolition order on the kindergarden Photo: Tiril Skarstein, NRC

Jan Egeland | Et liv i humanitær tjeneste

Som 19-åring dro han til Colombia som frivillig hjelpearbeider. Siden har Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, nærmest uavbrutt arbeidet for mennesker rammet av krig, nød og forfølgelse.

Fra 2003 til 2006 var Jan Egeland FNs undergeneralsekretær for humanitære saker, og organisasjonens nødhjelpskoordinator. Han var i disse årene ledende i arbeidet med å effektivisere internasjonalt hjelpearbeid i store, akutte kriser og utarbeidet FNs reform av det humanitære systemet i 2005.
Senere ble han direktør for Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI) i Oslo, før han tok stillingen som Europa-direktør i Human Rights Watch. Herfra kom han til Flyktninghjelpen.

Fra 1990 til 1997 var Egeland statssekretær i Utenriksdepartementet. På 1990-tallet var han FNs spesialutsending til fredsforhandlingene i Colombia. Egeland har også vært generalsekretær for Norges Røde Kors, hatt flere ledende posisjoner i Amnesty International og sitter i styret til International Crisis Group.

Jan Egeland tiltrådte stillingen som generalsekretær i Flyktninghjelpen 12. august 2013.

Beskyttelse av sivile i Syria

I september 2015 ble Jan Egeland utnevnt av FNs generalsekretær som seniorrådgiver i de syriske fredsforhandlingene, med fokus på humanitær tilgang og beskyttelse av sivile.

Tid for håp


Over 65 millioner mennesker er på flukt fra krig og undertrykkelse. Enda flere er fordrevet av naturkatastrofer. Vi har ikke sett så mange mennesker på flukt siden andre verdenskrig.

Jeg er privilegert som får lede Flyktninghjelpen. Vi både redder liv og bidrar til at mennesker kan skape en verdig og selvstendig framtid for seg og sine – i en tid med økende behov for vår hjelp.

Når jeg reiser rundt i kriseområdene der Flyktninghjelpen driver hjelpearbeid, møter jeg mennesker med de frykteligste opplevelser. Men nesten alltid forteller de også om at håpet fortsetter å leve i dem. At de vil fortsette å kjempe for en bedre fremtid for seg og sine nærmeste. Om drømmer og planer for hva de skal gjøre, bare de får en mulighet. Den muligheten jobber Flyktninghjelpen hver dag for å gi dem.

Av våre 14.000 hjelpearbeidere bor og jobber de aller fleste i kriseområdene. Det er et stort ansvar å lede dette arbeidet. Mange av våre feltarbeidere arbeider nesten døgnet rundt under risikofylte forhold for å få hjelpen frem. De fleste er lokalt ansatte fra områdene vi arbeider i, og mange har også selv vært på flukt i løpet av livet. Gang på gang ser vi hvordan de bruker sin livserfaring til å hjelpe andre.

Vi i Flyktninghjelpen har også mange andre med oss i arbeidet vårt. Jeg er takknemlig for all støtte fra faddere og næringsliv, og alle som samler inn penger til vårt arbeid. Jeg gleder meg også over det store engasjementet for mennesker på flukt som vi ser både i vårt eget land og ute i verden. Det gir håp til oss alle.

Vi må bevare våre grunnleggende, menneskelige verdier også når krisene krever noe ekstra av oss. Bare slik kan vi sørge for at disse verdiene blir med inn i den fremtiden som våre barn og etterkommere skal leve i.

Jan Egeland

Generalsekretær i Flyktninghjelpen