Gårsdagens flyktninger...

-Vi skulle til å ta fatt på siste semester på videregående, da krigen startet, minnes Fityan (27).

- Men med krigen fulgte drapstokter av militante grupper som gjorde byen vår om til et helvete, forteller han.

Mens familien flyktet til Syria, ble Fityan igjen i Irak, der han fullførte videregående skole i Haditha. Men byen ble snart et knutepunkt for væpnede grupper, og det ble etterhvert umulig å sikre seg mot bombeeksplosjoner og skuddvekslinger. Fityan flyttet så til Syria og ble, sammen med resten av familien, en flyktning.

Da borgerkrigen gikk mot slutten in 2008, bestemte Fityan seg for å reise hjem. Situasjonen var da blitt noe tryggere. I Juni 2014 tok ISIS over Mosul i Irak og tusenvis av mennesker flyktet mot Erbil i nord. Fityan fikk da en telefon fra en venn som var hjelpearbeider: - Vi trenger tre ingeniører i morgen, for å sette opp et vannsystem i en leir for 5000 mennesker, kan du komme? spør han.
Fityan har siden den dagen vært ansatt i Flyktninghjelpen.

Da Saida (29) var fem år gammel, flyktet familien fra hovedstaden Mogadishu i Somalia. Konflikten hadde da spredt seg over hele byen.

- Sammen med mor og broren og søsteren min gjemte jeg meg på planet til en lastebil. Her satt vi i timevis stuet sammen med flere geiter, minnes hun.

- Vi reiste nord til Puntland, hvor vi bodde i to år. Hjemmet vårt i Mogadishu hadde vi lagt bak oss for godt. Vi vet ikke om huset fremdeles står der, om det er blitt bombet eller om noen andre bor der nå.

Saida jobber nå for Flyktninghjelpen i Puntland. Hun tilbyr juridisk hjelp til andre som har måttet flykte på grunn av krig og krigshandlinger. Hun informererom blant annet om flyktningenes rettigheter, og hvordan de bør forholde seg til tvangsflytting og eiendomstvister.

Saida oppmuntrer familiene til aldri å gi opp. - Selv om det ser ut som det ikke finnes noen utvei, oppmuntrer jeg familiene til å stå på og ikke gi opp drømmene.

Da han var liten, flyktet Khadem (42) og familien fra Afghanistan til Iran. De måtte betale menneskesmugglere for å komme seg over grensen.

Da sovjetiske tropper ble presset ut av Afghanistan i 1989 forandret Iran sin lovgivning ovenfor afghanske flyktninger, og familien ble presset til å dra hjem. Det var ikke lett å komme tilbake til et land han ikke hadde vært i på 16 år. Det tok to år før familien fikk etablert seg på nytt. I 2011 fikk Khadem jobb hos Flyktninghjelpen. Han jobber nå med å skaffe bolig til afghanere som er fordrevet som følge av krigshandlinger.

Da konflikten i Jemen forverret seg i 2015, gikk Mulhem (40), hans gravide kone og deres tre barn i dekning i byen Aden. Her bodde de sammen med flere andre familier, stuet sammen på ett rom.

Men konflikten forverret seg og luftangrep rammet byen daglig. Mulhem flyktet videre med familien. Det de fikk se langs veien ut av byen, har satt dype spor.

- Vi så mange lik, noen av dem halvveis spist av hunder, forteller Mulhem. - På en av kontrollpostene vi måtte forbi, fjernet de det vi hadde igjen av verdighet ved å banke oss opp. De brukte oss til og med som levende skjold mot luftangrepene.

Mulhem klarte til slutt å flykte fra krigen. Nå er han i Hellas, der han jobber i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP. Her hjelper han flyktninger som har krysset Middelhavet. Det er fortsatt ikke trygt å reise tilbake til Jemen.

Før krigen bodde Katia (31) sammen men mannen og deres fem år gamle sønn i den lille byen Pervomajsk i det østlige Ukraina.

- I juni 2014 tok væpnede grupper kontroll over byen, minnes Katia. - Mange bedrifter ble stengt, inkludert banken der vi jobbet, og vi mistet jobben. Kamphandlingene hadde også ødelagt leiligheten vår, så vi flyttet til byen Severodonetsk, der jeg registrerte meg som flyktning og fikk hjelp.

Katia fikk vite om Flyktninghjelpen som arbeidet for å hjelpe lokalsamfunn som ble berørt av kampene.

- Jeg ønsket å hjelpe andre. Vi ble alle fanget, vi ble alle gisler av situasjonen. Vi fortjener alle støtte, uavhengig av våre politiske synspunkter, sier hun.

Det er nå syv måneder siden Katia begynte å jobbe for Flyktninghjelpen, hun hjelper fordrevne med å skaffe seg tak over hodet. Langsomt er livet blitt bedre.

- Da jeg var seks år gammel, brøt det ut kamper mellom to væpnede grupper i hjembyen min i Kayin i Myanmar, forteller Saw.

- En av de væpnede gruppene bendte ned landsbyen vår, og sammen med resten av familien flyktet jeg inn i skogen. Besteforeldrene mine og jeg kom bort fra de andre. Etter fem måneder med leting, fant vi resten av familien. Vi tilbrakte ett år på flukt, mens vi gjemte oss i skogen. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Det er 30 år siden. I dag jobber Saw for Flyktninghjelpen. Han bistår familier som er rammet av volden i landet, akkurat som ham selv. Han jobber tett med både regjeringen og væpnede grupper, for å sikre beskyttelsen av sivile.