Hvis du er 10 år og bor i Gaza

Hvis du er 10 år og bor i Gaza, har du allerede gjennomlevd tre kriger og levd hele livet under blokade.

På Gaza-stripen har gjentatte kriger, 50 år med okkupasjon og den ti år lange israelske blokaden gjort livet nærmest ulevelig for nærmere to millioner palestinere. Barn vokser opp i et samfunn preget av frykt, usikkerhet, håpløshet og mangel på: utdanning, arbeid, helsetilbud, mat, livsnødvendigheter og bevegelsesfrihet. Mange omtaler Gaza-stripen som et gigantisk utendørs fengsel, hvor fangevokteren er Israel.

Hjemmet til Rezq Ahmed (10), fra Al Mugragha (bildet over), ble fullstendig ødelagt i den siste krigen på Gaza i 2014. Han er den eldste av fem søsken.

Under de mest intense bombetoktene måtte Ahmed og familien forlate hjemmet sitt og søke tilflukt andre steder.

- Da vi etter en måned kunne vende hjem fant vi huset vårt bombet sønder og sammen. De to øverste etasjene av boligblokken var regelrett forsvunnet, men vi satte i gang med å sette i stand første etasje, slik at vi i alle fall hadde tak over hodet, sier Ahmed, som så at bomben jevnet nabolaget hans med jorden.

Jeg husker godt rakettene, da de slo ned i husene. Jeg pleide å se det på TV.

AHMED (10), fra Gaza

- Jeg husker godt rakettene, da de slo ned i husene. Jeg pleide å se det på TV.

Under de mest intense bombeangrepene hadde han sitt svare strev med å roe ned resten av søskenflokken.

- Jeg prøvde å roe ned mine yngre søsken ved å lese historier til dem og leke med dem. Jeg fortalte dem at det ikke var noe alvorlig, at det bare var en mann som sendte opp fyrverkeri, forteller Ahmed.

Gazastripen, region (dels omtalt som Gazastripen, dels bare som Gaza) i Palestina, landområde ved sørøstlige del av Middelhavet, avgrenset i nordøst og sørøst mot Israel, i sør mot Egypt.
Gazastripen omtales ofte som et av de tettest befolkede områder noe sted; særlig gjelder dette de åtte flyktningleirene med rundt 1,2 millioner FN-registrerte flyktninger, som utgjør et klart flertall av områdets 1,88 millioner innbyggere.
Gazastripen er mindre enn Oslo by, men har tre ganger så mange innbyggere. Befolkningen er ventet å øke til 2,1 millioner innen 2020.
Gazastripens moderne historie, i perioden fra det osmanske rikets fall under første verdenskrig, er preget av okkupasjon og uro.
Opprettelsen av staten Israel i mai 1948, som følge av FNs delingsplan fra 1947, førte til den første arabisk-israelske krig, og til at Gazastripen ble okkupert av Egypt, som deretter kontrollerte området til den israelske innmarsjen og okkupasjonen under Seksdagerskrigen i 1967. Området var da kraftig minket. Det som hadde utgjort Gaza i FNs delingsplan var betraktelig større enn det Gaza som stod igjen etter krigen i 1948-49. Mellom krigene i 1948-49 og 1967 hadde Israel også gått inn i området under krigen i 1956, men trukket seg ut etter amerikansk press.
Gazastripen var lenge et av kjerneområdene for palestinsk nasjonalisme. I 1987 brøt den første intifadaen ut i Gaza, og spredte seg deretter til Vestbredden.
Som følge av Oslo-avtalene på 1990-tallet ble Gazastripen en del av det palestinske selvstyreområdet, og i en framtidig palestinsk statsdannelse. Ledelsen av selvstyremyndigheten ble først etablert i Gaza, i 1994.
De 21 israelske bosettingene ble fraflyttet først i 2005, og kontrollen med hele området tillagt palestinske myndigheter. I 2006–07 kom det til en dels voldelig maktkamp mellom de to største palestinske partiene, al-Fatah og Hamas, som endte med at Hamas tok makten i Gaza.
Hamas og andre islamistiske grupper har betydelig fotfeste på Gazastripen, og de har fra det andre palestinske opprøret intifadaen i 2000 brukt området til å beskyte sivile mål i Israel med raketter. Dette har ført til en rekke israelske aksjoner mot Gaza, inklusive flere større operasjoner.
Gazastripens økonomi har etter Israels okkupasjon i 1967 vært sterkt avhengig av den israelske – etter tidligere å ha vært knyttet til Egypts. Denne situasjonen vedvarte etter at de palestinske selvstyreområdene i 1994, og økonomien har blitt skadelidende under et forverret politisk forhold mellom palestinske og israelske myndigheter på 2000-tallet. Ikke minst har dette vært tilfellet etter den andre intifada, fra høsten 2000.
Palestinsk økonomi generelt er sterkt avhengig av Israel; for Gazastripen er avhengigheten enda større enn for Vestbredden, som har et noe bedre næringsgrunnlag, samt en grense mot Jordan.
Gazastripen har svært få naturressurser, og bare en mindre del av området er egnet til jordbruk, vesentlig grunnet dårlig jordsmonn og mangel på vann.
Gazastripen regnes for å ha verdens høyeste arbeidsledighet. 42 prosent av den voksne befolkningen og 58 prosent av ungdom er uten lønnet arbeid. Det er anslått at rundt 65 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen i Gaza er sysselsatt i tjenesteytende sektor; omtrent 20 prosent i industrien og vel 10 prosent i landbruket. Sysselsettingen i begge sistnevnte sektorer har sunket som følge av Israels isolasjonspolitikk.
Industrien består vesentlig av små familieforetak som produserer forbruksvarer, samt foredler jordbruksprodukter, blant annet olivenolje.
Fra jordbruket eksporteres særlig sitrusfrukter og blomster. Flere appelsinlunder er blitt ødelagt av israelske styrker, begrunnet med sikkerhetshensyn.
Den økonomiske avhengigheten av Israel, og dermed sårbarheten for Gazas økonomi, har særlig vært knyttet til transport og til restriksjoner på flyten av personer og varer.
Siden okkupasjonen i 1967 har Israel – av sikkerhetsmessige årsaker – tatt total kontroll med trafikk til og fra Gaza, også sjøveien. Praktisk talt all handel med omverdenen må gå via Israel. Eksport av varer fra Gaza er i senere år langt på vei umuliggjort på grunn av Israels blokade.
Tilsvarende har det vært vanskelig å få varer inn i området, annet enn gjennom smugling – gjennom tuneller – fra Egypt. Også Egypt har i hovedsak holdt grensen stengt. Denne politikken har også forhindret palestinsk arbeidskraft i Gaza i å ta seg arbeid i Israel, hvilket inntil intifadaen i 2000 var en svært viktig inntektskilde. Før dette fant over 30.000 arbeid i Israel; etter intifadaen sank tallet til en tidel, for senere i praksis å ha opphørt.
Israel har også kontrollert vann- og energiforsyningen. Vannforbruket til husholdning og næringsvirksomhet har de senere år vært betydelig større enn naturlig tilsig av vann, slik at grunnvannstanden er synkende med intrusjon av saltvann. Vannet er enkelte steder til dels sterkt forurenset og uegnet som drikkevann.
Standarden på all infrastruktur, vann- og energiforsyning, kloakkering, avfallshåndtering og veinett, er gjennomgående meget lav. Den offentlige infrastruktur ble hardt rammet av de omfattende israelske militære aksjonene mot Gaza etter 2000. Den internasjonale flyplassen, åpnet ved Rafah i 1998, har måttet stenge, og planene for en ny er lagt på is.
Gazastripens økonomi ble særlig rammet av den krigstilstand som rådde mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene etter den andre intifada, og som førte til en sterk økonomisk tilbakegang i 2000–02 og senere. Fra september 2000 til 2002 er det anslått at det palestinske bruttonasjonalproduktet sank med 40 prosent.
Mellom 2008 og 2014 gjennomførte Israel tre militære operasjoner mot Gaza. "Operation Protective Edge" i 2014 tok livet av 2.131 palestinere, inkludert over 500 barn. Over 100.000 ble husløse. På israelsk side mister 66 militære og seks sivile livet.

Kilder: Store norske leksikon og Flyktninghjelpen

Gaza er et av verdens tettest befolkede områder, med over 5000 innbyggere per kvadratkilometer. Gazastripen er mindre enn Oslo by, men har tre ganger så mange innbyggere. Befolkningen er ventet å øke til 2,1 millioner innen 2020. Dersom blokaden av Gaza fortsetter vil området bli ubeboelig innen 2020 i følge FN.

PÅ SKOLEBENKEN: For Ahmed og klassekameratene er skolen blitt et viktig ankerfeste. Et sted som skaper en slags normalitet. Mange skoler ble imidlertid ødelagt under krigen i 2014 og det er vanskelig å bygge nye skoler på grunn av blokaden som hindrer innførsel av byggemateriell. 85 prosent av alle skoler går doble skift på grunn av mangel på skoler. Blokaden forhindrer også unge fra å studere på Vestbredden eller i utlandet. Foto: Ahmad Mashharawi/Flyktninghjelpen.

På Gaza er skolen den viktigste arenaen for å gi barna trygghet og en tilnærmet normal hverdag. Men skolene er sprengt og 8 av 10 barn går på skoler som går doble skift - noen går på formiddagen mens andre går på ettermiddagen. Blokaden forhindrer også de unge å studere på Vestbredden eller i utlandet.

- Krigen og den pågående blokaden gjør situasjonen vår svært vanskelig. Vi mangler rent vann og har kun elektrisk strøm noen timer hver dag, så jeg kan ikke se på TV, og vi får ikke gjort lekser om kvelden. Jeg prøver å lese og gjøre lekser om ettermiddagen, sier Ahmed.

Han trives på skolen, den gir håp og holder liv i fremtidsdrømmene: - Jeg liker å gå på skolen fordi jeg får utdannelse og ser vennene mine, som bor langt fra meg. Jeg spiller også der. Mine venner og jeg kjøper snacks fra skolens butikk og sitter sammen. Jeg kommer til skolen for å lære fordi hvis jeg lærer, kan jeg finne en jobb. Jeg håper jeg kan bli ingeniør, slik at vi kan bygge hus for hele folket.

Hvis du er 10 år og bor i Gaza:

1,88 millioner er sperret inne

Har du levd hele livet under blokade. Gaza beskrives som et gigantisk fengsel, hvor 1,88 millioner palestinere lever under blokade og nektes tilgang til de øvrige okkuperte palestinske områdene og resten av verden.

7 av 10 er flyktninger

Du er trolig registrert som flyktning. 7 av 10 palestinere i Gaza er registrert som flyktninger, mange av disse tilhører familier som ble tvunget til å forlate sine landsbyer i 1948. I tillegg er mange fordrevet fra sine hjem på grunn av krigshandlinger. To og ett halvt år etter det israelske angrepet på Gaza i 2014 er fremdeles 47.200 palestinere i Gaza fordrevet.

777 drepte barn

Du har gjennomlevd tre kriger som har tatt livet av over 3.800 palestinere, hvorav 770 er barn. Det er stor sannsynlighet for at du har sett familiemedlemmer, slektninger, venner eller andre bli drept eller alvorlig såret.

50% lider av krigstraumer

Det er 50/50 sjanse for at du lider av psykiske traumer på grunn av krig, okkupasjon og blokade. 229.000 barn har behov for psykososial hjelp.

8 av 10 skoler går doble skift

Det er 85 prosent sannsynlighet for at du går på en skole med doble skift på grunn av mangel på skoler. Blokaden vil også forhindre deg fra å studere på Vestbredden eller i utlandet.

42% arbeidsledighet

Du bor i et samfunn med verdens høyeste arbeidsledighet, hvor 42 prosent av den arbeidsføre voksne befolkningen er uten lønnet arbeid og 58 prosent av de unge.

6 av 10 har behov for humanitær hjelp

Det er 60% sjanse for at du har behov for humanitær hjelp. 1,2 millioner, eller 60% av befolkningen i Gaza har behov for humanitær hjelp innen ulike sektorer.

47% mangler mat

Det er 47% sjanse for at familien din sliter med å skaffe nok mat. I Gaza har 830.000 palestinere behov for matvarehjelp eller næringstilskudd.

5% har vann fra springen

Du har begrenset tilgang på drikkevann. Kun 5% av innbyggerne i Gaza har vann fra springen. 40% får vannforsyning kun to ganger i uken eller sjeldnere. 96% av vannet i Gaza er forurenset og kan ikke drikkes. Gaza har nydelige badestrender, men hver dag pumpes det ut 90 millioner liter urenset kloakk i strandsonen.

1 av 3 jenter gifter seg før fylte 18 år

Hvis du er jente er det en stor og økende risiko for at du vil bli giftet bort i ung alder. 1 av 3 jenter giftet seg før de fylte 18 år i 2015.

2 - 4 timer med elektrisitet

Du kan ikke regne med å ha mer enn 2 - 3 timer med sammenhengende elektrisk strøm. Gaza opplever fra 12-16 timer med strømbrudd hver dag.

35% av den dyrkbare jorden er utilgjengelig

35% av jordbruksområdene er utilgjengelige og fiskerne er avskåret fra 85% av farvannet utenfor Gaza på grunn av israelske sikkerhetssoner.

7% har veksthemning

Det er en 7% sjanse for at du får redusert vekst på grunn av langvarig underernæring og 60% sjanse for at du lider av blodmangel.

66% nektes medisinsk behandling utenfor Gaza

Hvis du eller din familie trenger spesialisert medisinsk behandling må du søke om utreisetillatelse hos israelske myndigheter. Mest sannsynlig vil den bli avslått eller i beste fall forsinket, og du risikerer, som så mange andre, å dø mens du venter.

Verdens helseorganisasjon rapporterte i oktober 2016 at kun 44% fikk innvilget utreisesøknader for medisinsk behandling utenfor Gaza.