Tre skritt mot å få slutt på flyktningkrisen

Etter hvert som de velstående landene stenger grensene og kutter i bistandsbudsjettene, ser utsiktene for verdens flyktninger dystre ut. Men krisen kan løses – hvis vi bare har vilje til å gjøre det.

De siste tallene viser at 82,4 millioner mennesker for tiden er fordrevet fra hjemmene sine – et rekordhøyt antall. Av disse er over 40 prosent flyktninger som har flyktet til et annet land.

I mellomtiden er mange rike land engasjert i et "kappløp til bunnen". Det ene landet etter det andre strammer inn flyktningpolitikken, og mennesker på flukt blir tvunget til å ta stadig farligere og vanskeligere valg.

Men flyktningkrisen rammer oss alle, enten vi innser det eller ikke. Og grunnene til å håndtere den er pragmatiske så vel som altruistiske.

– Ønsker vi at både vi og våre barn skal leve i en verden med denne typen urettferdighet, lidelse, sult og vold? Det tror jeg virkelig ikke. Det ville i så fall bety en voldsomt ustabil verden, med pandemier og folkestrømmer ute av kontroll, sa Jan Egeland i et nylig intervju.

Så hvordan løser vi flyktningkrisen? Her er tre ting rike land kan gjøre for å skape forandring:

1. Samarbeide

Det er viktig at velstående land samarbeider om å dele ansvaret for å beskytte flyktninger. For tiden tar et lite antall land ansvar for de fleste av verdens flyktninger. Mange land – inkludert noen av verdens største økonomier – tar knapt imot noen flyktninger i det hele tatt. Japan har for eksempel bare mottatt 1394 flyktninger de siste ti årene.

I tråd med flyktningkonvensjonen må alle land ta sin del av ansvaret. Det inkluderer europeiske nasjoner og andre land med høy inntekt, som må øke antallet flyktninger som får beskyttelse. Løpet til bunnen må ta slutt.

2. Øke bistanden

Velstående nasjoner må også øke støtten og finansieringen de gir til mennesker i konfliktrammede land.

Covid-19 har fått store konsekvenser for nødhjelpsfinansiering, og mange land er ikke villige til å øke bistanden. Faktisk ønsker noen regjeringer, som Storbritannia, å kutte i bistandsbudsjettene i et forsøk på å spare penger. I mellomtiden er bistandsinnsatser rundt om i verden sterkt underfinansiert, og gapet mellom midler og behov vokser.

Pandemien har vist at rike land klarer å finne enorme mengder penger, for å støtte sine egne økonomier når de trenger det. For bare en brøkdel av dette beløpet kan disse landene gi livsnødvendig hjelp og beskyttelse til millioner av mennesker som bor i konfliktsoner.

3. Beskytt asylsøkerne

Til slutt er det viktig at velstående land beskytter asylsøkere ved ikke å returnere dem til farlige situasjoner.

"Ikke-returnerbar" er et grunnleggende folkerettslig prinsipp, som forbyr et land å returnere asylsøkere til et land der de vil være i fare for forfølgelse eller skade. Imidlertid velger forskjellige regjeringer å tolke dette prinsippet på forskjellige måter. Danmark har for eksempel forsøkt å sende syrere tilbake til Damaskus det siste året på grunnlag av at det er «trygt», til tross for at organisasjoner som Amnesty International hevder noe annet.

Rike land må overholde tanken bak dette prinsippet og beskytte de som trenger beskyttelse.

Flyktningkrisen er stor og blir stadig større. Men det er samtidig et problem skapt av mennesker. En løsning er mulig. Vi kan tilby alle mennesker på flukt et verdig liv, hvis vi bare har vilje til å gjøre det.