82,4 millioner mennesker på flukt i pandemiens år

Flyktningregnskapet 2021

Merveil vasker hendene ved et vannpunkt i Kashuga-leiren i DR Kongo. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Merveil vasker hendene ved et vannpunkt i Kashuga-leiren i DR Kongo. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Ved inngangen til 2021 var

82,376,032

mennesker på flukt fra krig og konflikt.


2020 var et unikt år. Et år som begynte med den vanlige blandingen av optimisme og fortvilelse, og som endte midt i den verste krisen verden har stått i siden andre verdenskrig.

Årsaken var verken konflikt, klima eller økonomi, men en dødelig pandemi.


Konflikt er fortsatt “det normale”

I 2020 førte koronapandemien til at land verden over stengte sine grenser og ba folk om å holde seg hjemme.

Men krig, konflikt og forfølgelse er fortsatt "det normale". Mens millioner av mennesker holdt seg hjemme, ble flere millioner tvunget til å flykte og forlate alt de eide.

Mot slutten av året var rundt 82,4 millioner mennesker drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av konflikt. Dette er det høyeste antallet som noensinne er registrert, en økning på 2,9 millioner fra året før.

Antall mennesker drevet på flukt av konflikt 2011-2021
Antall mennesker drevet på flukt av konflikt 2011-2021. Tallet har steget fra 43,7 millioner til 82,4 millioner.

De dødelige konsekvensene av Covid-19

Da Covid-19 først begynte å spre seg, fryktet mange hjelpearbeidere det verste. Det ville utvilsomt få enorme konsekvenser hvis viruset fikk fotfeste i flyktningleirer der folk bor tett, og hvor såpe og vann ofte er mangelvare.

Det ble ikke helt som fryktet. Relativt få flyktninger ble smittet av viruset, takket være en kombinasjon av faktorer.

Flyktninger som bor i leirer pleier å ha lite kontakt med omverdenen, og de fleste leirene var raskt ute med hygiene- og informasjonskampanjer. I tillegg er flyktninger, som gruppe, relativt unge (omkring halvparten er under 18 år), og de er derfor mindre mottagelige for sykdommen.

Demonstrating handwashing

En av Flyktninghjelpens medarbeidere demonstrerer for urinnvånere i Colombia hvordan man kan forebygge Covid-19. Foto: Milena Ayala/Flyktninghjelpen

En av Flyktninghjelpens medarbeidere demonstrerer for urinnvånere i Colombia hvordan man kan forebygge Covid-19. Foto: Milena Ayala/Flyktninghjelpen

The globe
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning, an orange circle appears on top of it
An orange circle
Global oversikt: 82,4 millioner mennesker er på flukt
Global oversikt: 82,4 millioner mennesker er på flukt
Global oversikt: 82,4 millioner mennesker er på flukt
Global oversikt: 82,4 millioner mennesker er på flukt
48 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
48 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
48 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
34,3 millioner mennesker har flyktet til andre land
82,4 millioner mennesker er på flukt. 48 millioner er på flukt i sitt eget land, mens 34,3 millioner har flyktet til andre land.
34,3 millioner mennesker har flyktet til andre land
82,4 millioner mennesker er på flukt; 48 millioner er på flukt i eget land, mens 34,3 millioner har flyktet til andre land

Men etter hvert som året gikk begynte langtidseffektene av Covid-19 å vise seg. Og de viser seg å være like dødelige som viruset selv.

Undersøkelser gjort av Flyktninghjelpen i august 2020, viste at mer enn tre av fire mennesker på flukt hadde mistet inntekt siden begynnelsen av pandemien. Dette har ført til at mange har blitt hjemløse og mangler nok mat til å spise seg mette. I Somalia alene ble over 170.000 flyktningfamilier kastet ut av boligen sin i 2020 fordi de ikke hadde betalt leie, som igjen skyldtes tap av inntekt.

Når kampen om jobber og bistand blir tøffere, blir også risikoen høyere for at mennesker på flukt blir utsatt for vold og diskriminering. Volden øker, og barn blir mer stresset etter hvert som Covid-19 blir vanskeligere og vanskeligere å håndtere.

Land det flest mennesker har flyktet fra konflikt.
Land det flest mennesker har flyktet fra konflikt. Syria topper lista med 13,4 millioner.

Bistandskutt truer millioner av liv

De økonomiske følgene av Covid-19 er ikke bare tydelige i utviklingsland. Gjennom krisen har rike nasjoner spyttet inn milliarder av dollar for å støtte egen økonomi.

Følge-effekten av dette begynner nå å vise seg, ved at myndigheter kutter i bistandsbudsjettene for å spare penger. I november annonserte Storbritannia at landet kom til å kutte sitt bistandsbudsjett med 40 prosent – og dermed bryter de løftet som ble gitt i 2013, om å bruke 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på bistand.

Når vi ser mot andre halvdel av 2021, hvor flere land tar forsiktige skritt mot gjenåpning, er én ting klart: Globale problemer krever globale tiltak. Flyktningkrisen påvirker oss alle, og vi må alle være en del av løsningen.

Gapet mellom behov og bevilgninger til nødhjelp 2010-2020.
Gapet mellom behov og bevilgninger til nødhjelp 2010-2020. I 2020 var behovet på 38,6 milliarder dollar, men det ble kun 17,9 av dem ble bevilget.



Afrika

A woman with a purple shawl around her head is looking up and smiling

Chiagozie og andre fordrevne har søkt ly under et tre i Shuwari-leiren i Nigeria. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Chiagozie og andre fordrevne har søkt ly under et tre i Shuwari-leiren i Nigeria. Foto: Tom Peyre-Costa/FlyktninghjelpenC

The globe
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning, Africa is highlighted in green
The globe spinning, Africa is highlighted in green
The globe spinning, Africa is highlighted in green
The globe spinning, Africa is highlighted in green
The globe spinning, Africa is highlighted in green
The globe spinning, a green circle appears on top of it
The globe spinning, a green circle appears on top of it
A green circle
Afrika i tall: 30,6 millioner mennesker er på flukt
Afrika i tall: 30,6 millioner mennesker er på flukt
Afrika i tall: 30,6 millioner mennesker er på flukt
Afrika i tall: 22,1 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Afrika i tall: 22,1 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Afrika i tall: 22,1 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Afrika i tall: 8,5 millioner mennesker har flyktet til andre land
Afrika i tall: 8,5 millioner mennesker har flyktet til andre land
Afrika i tall: 8,5 millioner mennesker har flyktet til andre land
Afrika i tall: 30,6 millioner mennesker er på flukt; 22,1 millioner er på flukt i sitt eget land, mens 8,5 millioner har flyktet til andre land

Afrika står for mer enn en tredjedel av mennesker på flukt i verden.

Noen av konfliktene på kontinentet, slik som dem i Den demokratiske republikken Kongo og Somalia, har pågått i flere årtier. Spesielt er Sahel-regionen et ustabilt område. Dette landområdet sør for Sahara, har vært episenter for vold mellom forskjellige folkegrupper, og en rekke konflikter mellom væpnede grupper. 2020 var det dødeligste året noensinne for sivilbefolkningen sentralt i Sahel. Mer enn 2.400 mennesker mistet livet i Burkina Faso, Mali og Niger.

– Jeg vil at barna mine skal gå på skole og ha et annet liv enn det jeg har hatt, sier Faduma, fra Somalia. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

I tillegg tvinger klimautfordringer millioner av afrikanere til å flykte hvert år, noe som kan øke spenningene og føre til konflikt. I fjor krevde tørke i Somalia, gresshoppeinvasjon i Øst-Afrika og flommer i Sør-Sudan en høy pris – og det er bare tre eksempler blant mange.

Flomrammede fra Sør-Sudan etter at Nilen gikk over sine bredder. Foto: Akuot Chol/AFP/NTB

Allikevel hører vi sjelden om disse krisene på nyhetene. Åtte av ti land på vår årlige liste over neglisjerte kriser er i Afrika. Disse landene blir i det store og hele ignorert av verdens politikere, bistandsorganisasjoner og media, til fordel for mer profilerte kriser andre steder.

Her er noen kriser som burde fått mer oppmerksomhet i 2020.

A woman is cooking over a fire. She has two children with her. The landscape around her is very dry.

– Jeg vil at barna mine skal gå på skole og ha et annet liv enn det jeg har hatt, sier Faduma, fra Somalia. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

– Jeg vil at barna mine skal gå på skole og ha et annet liv enn det jeg har hatt, sier Faduma, fra Somalia. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

A man is walking his bike through knee-high water after the Nile overflowed. Around him other people are carrying their belongs on their shoulders.

Flomrammede fra Sør-Sudan etter at Nilen gikk over sine bredder. Foto: Akuot Chol/AFP/NTB

Flomrammede fra Sør-Sudan etter at Nilen gikk over sine bredder. Foto: Akuot Chol/AFP/NTB

Portrait of a young girl wearing a light blouse with orange details.

Nafi Zango flyktet sammen med familien sin i Burkina Faso. Hun er åtte år gammel og har aldri vært inne i et klasserom. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

Nafi Zango flyktet sammen med familien sin i Burkina Faso. Hun er åtte år gammel og har aldri vært inne i et klasserom. Foto: Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen

A woman carries her baby and water supply past a shelter in a camp.

Astride henter vann i Lazare-leiren, som er hjem til 25.000 mennesker på flukt i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Astride henter vann i Lazare-leiren, som er hjem til 25.000 mennesker på flukt i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Um Rakuba refugee camp in eastern Sudan

Um Rakuba flyktningleir i Øst-Sudan er hjem til tusenvis av etiopiske flyktninger som har flyktet fra konflikten i Tigray i Etiopia. Foto: Will Carter/Flyktninghjelpen

Um Rakuba flyktningleir i Øst-Sudan er hjem til tusenvis av etiopiske flyktninger som har flyktet fra konflikten i Tigray i Etiopia. Foto: Will Carter/Flyktninghjelpen

Burkina Faso – en av verdens raskest voksende kriser i 2020

Mandag 20. januar 2020 åpnet bevæpnede menn ild på et marked i Nagraogo i Centre-Nord-regionen i Burkina Faso. 36 mennesker ble drept. Tidligere den sammen måneden ble 14 mennesker drept, da en skolebuss traff en veibombe.

Dette er bare to eksempler på den grufulle volden som førte til at Burkina Faso i en periode ble den raskest voksende flyktningkrisen i 2020. Konflikt har herjet det en gang så fredfulle vestafrikanske landet, og antallet internt fordrevne har skutt i været, fra 87.000 i januar 2019 til mer enn en million i dag.

Landet står også på randen av sultkatastrofe. En av ti hadde behov for mathjelp i 2020, og i grenseområdet mellom Mali, Burkina Faso og Niger mangler 4,5 millioner mennesker stabil tilgang til sunn, næringsrik mat.

President Kabore fikk fornyet tillit i november 2020, da han ble gjenvalgt som leder av Burkina Faso. I innsettelsestalen lovet han å gjenopprette sikkerhet og stabilitet og å samle landet. Han står overfor tøffe utfordringer.


Vold etter valg kastet Den sentralafrikanske republikk ut i kaos

Litt over 1000 kilometer øst for Burkina Faso, avholdt et annet land valg. Den 27. desember 2020 gikk innbyggerne i Den sentralafrikanske republikk til urnene. Noe som førte til voldsomme opptøyer.

Astride henter vann i Lazare-leiren, som er hjem til 25.000 mennesker på flukt i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Volden som fulgte i kjølvannet av valget har ført til en voksende humanitær krise. Siden midten av desember har rundt 276.000 mennesker flyktet til andre deler av landet. I tillegg har 200.000 flyktet over grensen til nabolandene.

Totalt er nesten hver tredje sentralafrikaner nå fordrevet – et svimlende høyt tall. Mat, helsetjenester, vann og husly er de mest presserende humanitære behovene. Rapporter om seksualisert vold og væpnede grupper som tvangsrekrutterer soldater, vitner om et akutt behov for beskyttelse.


Trøbbel i Tigray

I Etiopia toppet politiske spenninger og voldeligheter seg i november 2020. En fastlåst politisk konflikt mellom føderale myndigheter og lokalstyresmaktene i den nordlige Tigray-regionen, eskalerte til en fullskala invasjon.

I løpet av de påfølgende månedene flyktet over en million mennesker fra hjemmene sine, etter hvert som stridighetene fortsatte. Det er antatt at mer enn 62.000 mennesker har flyktet over grensen til Sudan.

Um Rakuba flyktningleir i Øst-Sudan er hjem til tusenvis av etiopiske flyktninger som har flyktet fra konflikten i Tigray i Etiopia. Foto: Will Carter/Flyktninghjelpen

Selv om myndighetene har erklært militæroperasjonene for “avsluttet”, etter at de tok kontroll over Mekelle, hovedstaden i Tigray, den 28. november 2020, er det få tegn til at konflikten avtar.

Mellom beskyldninger om utstrakte brudd på menneskerettighetene, blant annet massakrer og seksuelle overgrep, er den humanitære situasjonen mørk. Hjelpeorganisasjoner kommer fremdeles ikke inn i store deler av regionen. På skrivende tidspunkt er det anslått at rundt 4,5 millioner mennesker – omtrent to tredjedeler av befolkningen i Tigray – har behov for nødhjelp.

Samtidig var over en million mennesker tvunget på flukt fra vold og konflikt i andre deler av Etiopia ved slutten av 2020.

Cabo Delgado: Alvorlig krise i Mosambik

Lengre sør har situasjonen i Mosambik forverret seg voldsomt i løpet av det siste året. I Cabo Delgado-provinsen har vold drevet mer enn en 750.000 mennesker på flukt fra sine hjem.

I mars 2021 fikk et brutalt angrep på den gassrike byen Palma internasjonal oppmerksomhet. BBC skrev at “vitner forteller om at hodeløse kropper lå strødd i gatene. Noen av de døde hadde sågar blitt hakket i småbiter”. Rundt 60.000 mennesker måtte flykte som følge av angrepet.

En gutt sykler forbi restene av en motorsykkel i en gate i Palma i Cabo Delgado i Mosambik. Foto: EPA/JOAO RELVAS/NTB

Provinsen står overfor en “stor og antagelig langvarig” humanitær krise, med nesten en tredjedel av befolkningen drevet på flukt og nær en million mennesker som risikerer å sulte.

Landet er også rammet av ekstremvær. Mot slutten av 2020 ble anslagsvis 93.000 mennesker fordrevet på grunn av flom og sykloner.


DR Kongo: Verdens mest glemte krise

Til tross for at konflikt og enorm nød har herjet landet i årtier, var situasjonen i Den demokratiske republikken Kongo verdens mest neglisjerte krise i 2020.

Hovedgaten i Tsuya-leiren i DR Kongo. Dette området er vertskap for 20.000 fordrevne fra omkringliggende landsbyer. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Det er på nåværende tidspunkt mer enn 5,2 millioner internt fordrevne mennesker i landet. Like mange som hele Norges befolkning. Utrolig nok er Kongo også vertsland for mer enn en halv million flyktninger fra forskjellige naboland.

Hver dag i 2020 ble gjennomsnittlig 6000 mennesker tvunget på flukt på grunn av vold mellom ulike grupperinger og strid om landområder. Mens fredsforhandlinger stoppet opp, ble landsbyer brent til grunnen og kvinner, menn og barn ble voldtatt og lemlestet.

På slutten av 2020 var nesten 20 millioner kongolesere avhengig av nødhjelp, sammenliknet med 13 millioner året før. Mer enn 3,4 millioner barn under fem år lider av alvorlig underernæring. På toppen av dette ble landet rammet av to Ebola-utbrudd.

Likevel bidro det internasjonale samfunnet bare med en tredjedel av de nødvendige midlene for å dekke Kongos grunnleggende humanitære behov i 2020. Noe som gjorde krisen til en av de dårligst finansierte i verden.

A boy cycles past the debris of a motorbike in a street

En gutt sykler forbi restene av en motorsykkel i en gate i Palma i Cabo Delgado i Mosambik. Foto: EPA/JOAO RELVAS/NTB

En gutt sykler forbi restene av en motorsykkel i en gate i Palma i Cabo Delgado i Mosambik. Foto: EPA/JOAO RELVAS/NTB

A street in Tsuya camp, DR Congo. It is full of people walking in both directions. Huts and shelters lines both sides of the street.

Hovedgaten i Tsuya-leiren i DR Kongo. Dette området er vertskap for 20.000 fordrevne fra omkringliggende landsbyer. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Hovedgaten i Tsuya-leiren i DR Kongo. Dette området er vertskap for 20.000 fordrevne fra omkringliggende landsbyer. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Marks historie

Mark var 17 år gammel da krigen nådde hjembyen hans, Kananga. Begge foreldrene hans ble drept, og han måtte slutte på skolen og flytte inn hos bestemoren sin.

Han gjorde det han kunne for å holde seg unna volden, men han ble fanget opp av militsledere og rekruttert til krigen. Han fikk magiske drikker og amuletter, og ble fortalt at disse ville gjøre ham skuddsikker og uovervinnelig.

Mark ble sendt til fronten. Han er ikke stolt av det han ble bedt om å gjøre. Ting som har gitt ham psykologiske arr, og som han må leve med resten av livet.

Les Marks historie

A man in a black coat walks past destroyed buildings. His hands is on his back, and his head is bowed.

En mann går forbi ruinene av bygninger som er ødelagt av krigshandlinger i det historiske sentrum av Benghazi i Libya. Foto: Ivor Prickett/The New York Times/NTB

En mann går forbi ruinene av bygninger som er ødelagt av krigshandlinger i det historiske sentrum av Benghazi i Libya. Foto: Ivor Prickett/The New York Times/NTB

Samlingsregjering bringer håp til Libya

En mann går forbi ruinene av bygninger som er ødelagt av krigshandlinger i det historiske sentrum av Benghazi i Libya. Foto: Ivor Prickett/The New York Times/NTB

Libya har vært herjet av konflikt i ti år. Så, i oktober 2020 kom det et glimt av håp. En våpenhvile mellom de stridene partene banet vei for en fredsavtale.

Til slutt, i mars i år, ble partene enige om en avtale – og en midlertidig regjering ble dannet. Endelig så det ut til at fred og stabilitet var en reell mulighet igjen.

Det gjenstår likevel mye arbeid for å endre den virkeligheten for det libyske folk. Konflikten har gjort 1,3 millioner mennesker over hele landet avhengig av humanitær hjelp. Sikkerhet, grunnleggende tjenester, jobber, hjem og infrastruktur er alle ting som må gjenopprettes.

Situasjonen i Libya er spesielt vanskelig, siden landet også er utgangspunkt for mange migranter som tar fatt på den farlige reisen over Middelhavet, til Europa.

Totalt bor det nå mer enn en halv million migranter, flyktninger og asylsøkere i Libya. De risikerer alle å bli arrestert, og står i fare for å bli utnyttet, kidnappet, utsatt for seksuelle overgrep, tortur og utpressing. De fleste har ikke lovlig opphold i Libya, og har heller ingen mulighet for å få opphold, eller søke om arbeidstillatelse.

Innbyggerne i Libya skriker etter stabilitet. Til tross for våpenhvilen er situasjonen fremdeles spent. Vi er avhengig av at våpenhvilen fortsetter å holde.

Midtøsten og Asia

Two girls in colourful clothing sit on a hill, looking out over Idlib

Fordrevne syrere på landsbygda i Idlib-distriktet, nær den syrisk-tyrkiske grensen. Foto: Muhammad al-Rifai/NurPhoto/Shutterstock/NTB

Fordrevne syrere på landsbygda i Idlib-distriktet, nær den syrisk-tyrkiske grensen. Foto: Muhammad al-Rifai/NurPhoto/Shutterstock/NTB

The globe
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning, Middle East and Asia highlighted in red
The globe spinning, Middle East and Asia highlighted in red
The globe spinning, Middle East and Asia highlighted in red
The globe spinning, Middle East and Asia highlighted in red
The globe spinning, a red circle appears on top of it
The globe spinning, a red circle appears on top of it
A red circle
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 35,6 millioner mennesker er på flukt
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 35,6 millioner mennesker er på flukt
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 35,6 millioner mennesker er på flukt
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 16,9 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 16,9 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 16,9 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 18,7 millioner mennesker har flyktet til andre land
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 18,7 millioner mennesker har flyktet til andre land
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 18,7 millioner mennesker har flyktet til andre land
Midtøsten, Asia og Oseania i tall: 35,6 millioner mennesker er på flukt; 16,9 millioner er på flukt i sitt eget land, mens 18,7 millioner mennesker har flyktet til andre land
A single desk left standing in a destroyed classroom

Et ødelagt klasserom i Syria, der krigen har ført til at millioner av barn har mistet muligheten til skolegang. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Et ødelagt klasserom i Syria, der krigen har ført til at millioner av barn har mistet muligheten til skolegang. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

People standing in line

Fordrevne irakere i Hammam Al Alil-leiren registreres før de blir kastet ut og sendt med busser tilbake til områdene de kommer fra. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

Fordrevne irakere i Hammam Al Alil-leiren registreres før de blir kastet ut og sendt med busser tilbake til områdene de kommer fra. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

A woman and her family standing in front of their tent. Colourful flowers surround them.

Mohammad, en syrisk flyktning, var vitne til at leiligheten han bodde i ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen i Beirut. Foto: Zaynab Mayladan/Flyktninghjelpen

Mohammad, en syrisk flyktning, var vitne til at leiligheten han bodde i ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen i Beirut. Foto: Zaynab Mayladan/Flyktninghjelpen

Krisen i Syria fortsatte å kaste en lang skygge over Midtøsten i 2020, i det den gikk inn i sitt andre tiår. Over 6 millioner mennesker er nå på flukt i landet. Omtrent like mange lever som flyktninger i nabolandene.

Samtidig blusset årevis med spenninger på Vestbredden og Gaza opp til voldelige sammenstøt, som førte til mer enn 240 døde. Og bistandskutt truer livene til mange mennesker i Midtøsten, spesielt i det krigsherjede Jemen.

Et ødelagt klasserom i Syria, der krigen har ført til at millioner av barn har mistet muligheten til skolegang. Foto: Tareq Mnadili/Flyktninghjelpen

Syria: Ti år med skam for menneskeheten

Da konflikten i Syria brøt ut i 2011, trodde de fleste at det hele ville være over i løpet av noen måneder. I dag, ti år senere, pågår den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig fremdeles med full styrke.

Mer enn 13 millioner syrere er fordrevet fra hjemmene sine, og krisen viser få tegn til å avta. Tidlig i 2020 måtte 900.000 mennesker flykte, da volden blusset opp i Idlib – den største enkeltstående flyktningstrømmen siden konflikten startet.

I løpet av hele 2020 var det bare 467.000 syrere som vendte hjem, mens 1,8 millioner nye mennesker, nesten fire ganger så mange, ble fordrevet internt i landet.

En ny studie fra Flyktninghjelpen, foretatt blant syrere på flukt over hele Midtøsten, viser at et overveldende flertall har mistet håpet om å kunne vende hjem i løpet av de neste fem til ti årene. Dette gjelder også dem som står overfor stadig verre levekår i Libanon og Jordan.

– Dette har vært et skammens tiår for menneskeheten. Med mindre det blir tatt umiddelbare grep for å løse den fastlåste situasjonen, vil det neste tiåret fortsette med lidelser for det syriske folk, og enda flere vil bli tvunget på flukt, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Les mer om 10 år med krig i Syria


Stengte leirer i Irak skaper usikkerhet for tusenvis

I Irak fortsatte myndighetene å stenge flyktningleirer over hele landet, og dermed stod minst 100.000 mennesker i en svært usikker situasjon. Mange av dem har ingenting å vende tilbake til, og ender opp med å bo i utkanten av byene, i ødelagte leiligheter eller uferdige bygninger.

Fordrevne irakere i Hammam Al Alil-leiren registreres før de blir kastet ut og sendt med busser tilbake til områdene de kommer fra. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen

En 47 år gammel kvinne som ble kastet ut av en leir, forteller hvordan hun måtte flytte fire ganger, før hun endte opp i enda en leir.

– Det vanskeligste når vi ble kjørt vekk, uten å ane hvor vi skulle, var å vite at vi ikke var ønsket de aller fleste steder, fortalte hun.


Eksplosjonen gjør vondt til verre i Libanon

Etter hvert som 2020 skred frem, ble krisen i Libanon stadig verre. Politisk lammelse, ødelagt økonomi og et aggressivt Covid-19-utbrudd hadde satt landet under hardt press. Med anslagsvis 1,5 millioner syriske flyktninger i landet – en fjerdedel av befolkningen – var Libanon på god vei mot økonomisk kollaps.

Mohammad, en syrisk flyktning, var vitne til at leiligheten han bodde i ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen i Beirut. Foto: Zaynab Mayladan/Flyktninghjelpen

Så, den 4. august 2020, smalt den voldsomme eksplosjonen i Beiruts havneområde.

På et øyeblikk ble tusenvis hjemløse. Mange av dem syriske flyktninger som bodde i de fattigste områdene i byen, nær havnen. Eksplosjonen ødela eiendommer i mils omkrets, og ifølge et estimat fra FN ble omtrent 200.000 boliger rammet.

I kjølvannet av eksplosjonen ble anslagsvis 70.000 arbeidere i Beirut arbeidsløse. Mange innbyggere slet med å få endene til å møtes, og var avhengige av nødhjelp for å klare seg. Syrere i byen ble oftere ofre for diskriminering og mishandling, ettersom den økonomiske situasjonen forverret seg.

Flere måneder senere har Beirut fortsatt ikke hentet seg inn. Selv om de fleste hjem har blitt reparert, har svært mange familier blitt kastet ut i fattigdom, og står i fare for å miste hjemmene sine.

– Stadig flere er arbeidsløse, uten mulighet til å betale leie. Dermed blir de satt i dypere gjeld og blir enda mer avhengig av nødhjelp. Dørene inn til folks hjem kan vel ha blitt reparert, men livene innenfor de samme dørene er fortsatt ødelagt, sier Carlo Gherardi, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Libanon.

Nejis historie

– Det har vært fryktelig vanskelig i Libanon de siste par månedene. Jeg pleide å jobbe i havna, men siden Covid-19 utbruddet har jobbmulighetene blitt stadig færre. Jeg har så vidt tjent nok til å kunne betale leien. Nå, på grunn av eksplosjonen, har jeg ikke jobb i det hele tatt, fortalte Neji, en syrisk flyktning i Beirut, da vi møtte ham i september 2020.

– Her om dagen delte en veldedig organisasjon ut matpakker utenfor bygården. Romkameratene mine og jeg ble banket opp. De skrek til oss og påsto at vi tok nødhjelpen fra dem. Vi hadde ikke engang vært der, men de lot sinnet gå ut over oss, siden vi var syrere.

Les Nejis historie

Foto: Zaynab Mayladan/NRC

Palestinerne kan ikke “gå tilbake til normalen”

2020 startet med en dypt splittet verdensopinion, da President Donald Trump la frem sin “fredsplan” for det palestinske og israelske folk. Mens den politiske debatten raste, fortsatte dagliglivet for palestinerne som før.

Fattigdom, arbeidsløshet, innskrenket bevegelsesfrihet og dårlige offentlige tjenester er normalen i Gaza. Et sted hvor majoriteten av innbyggerne er avhengige av internasjonal bistand.

Samtidig fortsetter den stadig utvidede israelske bosettingen å true de mest sårbare palestinerne, på deler av Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Eiendommer blir jevnlig revet av israelske styrker, for å bane vei for bosetterne. Til og med telt donert til beduinflyktninger har blitt konfiskert – i strid med internasjonal lov.

Når Covid-19 pandemien nå er inne i sitt andre år, utsettes palestinerne for enda mer diskriminering. For mens Israel er verdensledende på vaksinasjon, nektes 4,5 millioner palestinere på Vestbredden og Gaza tilgang til vaksiner.

I mai 2021 ble situasjonen i regionen kritisk. Palestinske protester mot brutale utkastelser i Øst-Jerusalem eskalerte til voldelige sammenstøt. Da væpnede palestinske grupper i Gaza begynte å sende raketter mot Israel, svarte det israelske militære med voldsomme luftangrep.

Røyk stiger opp fra en bombet bygning sør i Gaza by under de siste bombeangrepene i mai 2021. Foto: M Hajjar/Flyktninghjelpen

Som alltid er det de sivile som blir hardest rammet. I skrivende stund har 232 palestinere og 12 israelere, inkludert 65 barn, mistet livet i kampene. Den 20. mai kom det til en våpenhvile, som banet vei for et normalt liv. Men for fem millioner palestinere i de okkuperte områdene, er et “normalt liv” langt fra normalt.


Sulten truer i Jemen etter bistandskutt

I andre halvdel av 2020 begynte bistandskuttene rundt om i verden å merkes. Konsekvensene ble ekstra alvorlige i Jemen. “Verden verste humanitære krise,” kaller FN situasjonen i Jemen. Hjelpebehovene i landet er enorme, og sult er en overhengende fare for millioner av jemenitter ettersom konflikten fortsetter.

Byen Taiz i Jemen står overfor en voksende matkrise. Foto: Flyktninghjelpen

I desember varslet FN om mulig sultkatastrofe i landet. Anslaget sier at mer enn halvparten av innbyggerne i Jemen – 16 millioner mennesker – vil stå i en svært alvorlig og usikker matvaresituasjon innen midten av 2021.

Til tross for de enorme lidelsene ble under halvparten av de 3,85 milliarder dollarene, som er nødvendige for å dekke humanitære behov i landet, samlet inn. 20 millioner mennesker har i år behov for nødhjelp, likevel ble det samlet inn en milliard dollar mindre enn i 2019.

– Bistandskuttene er en dødsdom. Det beste som kan sies nå, er at disse pengene er et avdrag, sa FNs generalsekretær António Guterres, da han offentliggjorde de skuffende tallene.

Røyk stiger opp fra en bombet bygning sør i Gaza by under de siste bombeangrepene i mai 2021. Foto: M Hajjar/Flyktninghjelpen

Røyk stiger opp fra en bombet bygning sør i Gaza by under de siste bombeangrepene i mai 2021. Foto: M Hajjar/Flyktninghjelpen

Byen Taiz i Jemen står overfor en voksende matkrise. Foto: Flyktninghjelpen

Byen Taiz i Jemen står overfor en voksende matkrise. Foto: Flyktninghjelpen

Usikker fremtid i Afghanistan når amerikanske styrker trekker seg ut

I april i år annonserte president Joe Biden at amerikanske styrker ville være fullstendig trukket ut av Afghanistan innen 11. september.

– Det er på tide å avslutte Amerikas lengste krig, sa han.

Familier drevet på flukt av tørke deler vannkilde med husdyrene sine i denne bosettingen i Badghis i Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Familier drevet på flukt av tørke deler vannkilde med husdyrene sine i denne bosettingen i Badghis i Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Konflikten i Afghanistan kan vel være slutt for det amerikanske militæret, men den fortsetter å være en av verdens mest dødelige for de sivile. I 2020 måtte mer enn 400.000 afghanere flykte fra hjemmene sine, og over 8.500 sivile ble enten drept eller skadet.

Pågående konflikt og vold i mer enn 40 år har satt dype spor i det fjellrike landet, som med jevne mellomrom også blir rammet av tørke og flom. Nærmere 20 prosent av befolkningen er på flukt og en fjerdedel har behov for nødhjelp.

Stadig oftere blir utdanning et offer i konflikten. I 2020 alene ble det registrert 151 angrep mot skoler. Dette førte til at mer enn 120.000 barn ble fratatt muligheten til skolegang. Til tross for tiltak for å gjenoppbygge det offentlige skolesystemet siden 2001, går nesten halvparten av alle barn i skolealder ikke på skole. 60 prosent av disse er jenter.

Konflikt i Kaukasus

Den 27. september 2020 brøt det ut kamper mellom armenske og aserbajdsjanske styrker i det omstridte området Nagorno-Karabakh, en fjellregion sør i Kaukasus.

Russiske styrker gikk inn i Nagorno-Karabakh etter den siste konflikten for å hindre nye krigshandlinger. Foto: Celestino Arce/NurPhoto/Shutterstock/NTB

Det ble erklært våpenhvile 44 dager senere, men konflikten hadde rukket å få enorme konsekvenser. Rundt 84.000 mennesker ble tvunget på flukt fra hjemmene sine i Aserbajdsjan, og omkring 90.000 flyktet fra Nagorno-Karabakh for å søke tilflukt i Armenia.

Selv om mange aserbajdsjanere nå har vendt hjem igjen, har tusenvis på begge sider fremdeles behov for humanitær hjelp.

Konflikten var en forferdelig påminnelse om den blodige Nagorno-Karabakh-krigen, som varte fra 1988 til 1994, og som drev over en million mennesker på flukt. Spenningene vedvarer, og russiske styrker har nå gått inn i områder som er under armensk kontroll for å sikre freden mellom de to sidene.

Situasjonen har bidratt til å få i gang et hurtigvalg i Armenia, som skal finne sted 20. juni, og som bringer enda mer usikkerhet til denne komplekse og urolige regionen.

Russiske styrker gikk inn i Nagorno-Karabakh etter den siste konflikten for å hindre nye krigshandlinger. Foto: Celestino Arce/NurPhoto/Shutterstock/NTB

Russiske styrker gikk inn i Nagorno-Karabakh etter den siste konflikten for å hindre nye krigshandlinger. Foto: Celestino Arce/NurPhoto/Shutterstock/NTB

Borgerkrig truer Myanmar

Valget i Myanmar i november 2020 ble møtt med forsiktig optimisme av internasjonale observatører. Partiet The National League for Democracy (NLD), ledet av Aung San Suu Kyi, vant makten i en åpen, demokratisk valgprosess.

Det så ut til at landet var på vei mot å bli et mer fredelig, inkluderende samfunn med grunnleggende rettigheter for alle. Mulighetene for at de nesten én million rohingyaene som hadde søkt tilflukt i Bangladesh kunne returnere, så også ut til å være til stede.

Tre måneder senere var dette håpet knust. Militærkuppet i landet gjorde raskt slutt på demokratiseringsprosessen. Volden mot fredelige demonstranter økte daglig, og full borgerkrig var en reell fare – med påfølgende humanitære katastrofe.


Dagen da verdens største flyktningleir gikk opp i flammer

Uten mulighet til å returnere hjem til Myanmar, har Rohingya-befolkningen i Bangladesh fortsatt sin svært vanskelige tilværelse. De fleste bor i Cox's Bazar, verdens største flyktningleir, under forferdelige forhold, med overbefolkning og stadige ekstremvær.

Enda verre skulle det bli 22. mars i år, da en stor brann brøt ut i leiren. I løpet av én natt mistet tusenvis av Rohingya-flyktninger både hjem og eiendeler.

Brannmannskaper, redningsfolk og hjelpeorganisasjoner, sammen med tusenvis av frivillige rohingyaer, jobbet natten gjennom for å få brannen under kontroll. Ifølge et estimat fra FN, mistet 15 mennesker livet i brannen, over 500 ble skadet og nesten 50.000 ble hjemløse.

Amerika

Venezuelanske migranter vender tilbake til hjemlandet under Covid-19-krisen. Foto: Nadège Mazars/Flyktninghjelpen

Venezuelanske migranter vender tilbake til hjemlandet under Covid-19-krisen. Foto: Nadège Mazars/Flyktninghjelpen

The globe
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning, North and South America are highlighted in blue
The globe spinning, North and South America are highlighted in blue
The globe spinning, North and South America are highlighted in blue
The globe spinning, North and South America are highlighted in blue
The globe spinning, a blue circle appears on top of it
The globe spinning, a blue circle appears on top of it
A blue circle
Amerika i tall: 12 millioner mennesker er på flukt
Amerika i tall: 12 millioner mennesker er på flukt
Amerika i tall: 12 millioner mennesker er på flukt
Amerika i tall: 5,8 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Amerika i tall: 5,8 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Amerika i tall: 5,8 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Amerika i tall: 6,1 millioner mennesker har flyktet til andre land
Amerika i tall: 6,1 millioner mennesker har flyktet til andre land
Amerika i tall: 6,1 millioner mennesker har flyktet til andre land
Amerika i tall: 12 millioner mennesker er på flukt; 5,8 millioner er på flukt i sitt eget land, mens 6,1 millioner har flyktet til andre land

I det nordlige Mellom-Amerika har folk i Honduras, El Salvador og Guatemala lidd gjennom årevis med vold fra kriminelle gjenger, matmangel og stadig sterkere følger av klimaendringene.

I mars 2020 hadde, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, 5,3 millioner mennesker i regionen behov for humanitær hjelp. På toppen av dette har nedstengning som følge av Covid-19 paralysert den lokale økonomien og ført til enorme påkjenninger på helsevesenet.

Som følge av dette har store mengder mennesker forlatt regionen og søkt asyl andre steder. Såkalte migrant-karavaner, hvor store mengder migranter beveger seg mot USA, har blitt et økende fenomen – som er ventet å vokse i løpet av 2021.

Samtidig fortsetter ekstremværet å true dem som blir igjen.


Tropiske stormer ødelegger Honduras og Guatemala

Orkaner er vanlig i store deler av Mellom-Amerika, men de to stormene som traff Honduras og Guatemala i november 2020, var alt annet enn vanlige. Eta og Iota rammet landene med bare to ukers mellomrom, og førte til massive flommer og voldsomme ødeleggelser.

Omtrent 5,5 millioner mennesker ble rammet av stormene, som ødela 14.000 hjem. En måned senere bodde over 400.000 mennesker fortsatt i midlertidige boliger, og tusenvis levde på gata, med akutt behov for hjelp. Hele samfunn ble avskåret på grunn av flom og jordskred og kommunikasjonsnettverk ble alvorlig skadet.

“Orkansesongen” 2020 ble avsluttet og registrert som den mest aktive noensinne. En region som allerede slet under presset fra Covid-19, lå ødelagt tilbake. Mangel på munnbind, ødelagte sykehus og overbefolkning på de midlertidige bostedene gjorde kampen mot pandemien enda vanskeligere.

I Honduras, El Salvador og Guatemala har orkanene Eta og Iota ødelagt hus og avlinger. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

I Honduras, El Salvador og Guatemala har orkanene Eta og Iota ødelagt hus og avlinger. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Marlons historie

32 år gamle Marlon, hans gravide kone og deres ett år gamle datter måtte raskt komme seg unna da flomvarselet kom.

– Jeg forsøkte å raske med meg noen få ting, men det var for sent. Regnet var voldsomt. Den første natten sov vi utenfor en bygning. Vi hadde ikke mat, sa Marlon da vi møtte ham tidlig i desember.

– Vi klarte å få med oss litt klær til datteren min, men min kone og jeg hadde kun det vi stod i. Regnet pøste ned på oss. Siden da har vi bodd på gata, sier han.

Les Marlons historie

Covid-19 gir venezuelanerne stadig færre valgmuligheter

I Venezuela ble den politiske og økonomiske krisen stadig verre i løpet av 2020. Det er en krise som påvirker alle deler av samfunnet. I løpet av de seks siste årene har landet vært vitne til en kollaps i alle offentlige tjenester, og en stadig dårligere levestandard. Dette har forårsaket en av de største fluktstrømmene i Sør-Amerikas historie.

En gruppe venezuelanere går langs motorveien utenfor Bogota i Colombia. De vender hjem etter å ha vært arbeidsmigranter i Peru. Foto: Nadège Mazars/Flyktninghjelpen

Mer enn 5,4 millioner asylsøkere og migranter fra Venezuela har forlatt landet de siste årene. 4,6 millioner av disse oppholder seg i den omkringliggende regionen. Antallet venezuelanere som tok seg inn i Colombia fortsatte å øke i 2020, på tross av at grensen offisielt ble stengt i mars på grunn av Covid-19.

Etter hvert som pandemien strammet sitt grep om regionen, fikk mange problemer med å skaffe seg arbeid på sine nye hjemsteder. Som et resultat av dette og økende fremmedfrykt, er det anslått at 120.000 venezuelanere returnerte hjem til en usikker fremtid.

De som valgte å bli værende i Colombia fikk en positiv overraskelse i februar i år. Da annonserte den colombianske regjeringen at den ville gi de 1,7 millioner venezuelanerne i landet midlertidig beskyttelsesstatus.

FNs høykommisjonær for flyktninger, Filippo Grandi, har kalt grepet for “en modig humanitær gest som bør være et eksempel til etterfølgelse i regionen og i resten av verden.”

Samtidig sliter Colombia med sine egne problemer. Et forslag til endring i skatteloven har eskalert til en nasjonal protestbevegelse mot noen av landets mest grunnleggende problemer. Protestantene krever strukturelle endringer for å minske forskjellene, og for å få slutt på politivold.

En gruppe venezuelanere går langs motorveien utenfor Bogota i Colombia. De vender hjem etter å ha vært arbeidsmigranter i Peru. Foto: Nadège Mazars/Flyktninghjelpen

En gruppe venezuelanere går langs motorveien utenfor Bogota i Colombia. De vender hjem etter å ha vært arbeidsmigranter i Peru. Foto: Nadège Mazars/Flyktninghjelpen

Europa

Afrikanske migranter og flyktninger venter på hjelp ombord på en overfylt fiskebåt i Middelhavet, mens redningsmannskaper fra en spansk hjelpeorganisasjon nærmer seg. Foto: Bruno Thevenin/AP/NTB

Afrikanske migranter og flyktninger venter på hjelp ombord på en overfylt fiskebåt i Middelhavet, mens redningsmannskaper fra en spansk hjelpeorganisasjon nærmer seg. Foto: Bruno Thevenin/AP/NTB

The globe
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning
The globe spinning, Europe is highlighted in yellow
The globe spinning, Europe is highlighted in yellow
The globe spinning, Europe is highlighted in yellow
The globe spinning, Europe is highlighted in yellow
The globe spinning, a yellow circle appears on top of it
The globe spinning, a yellow circle appears on top of it
A yellow circle
Europa i tall: 3,8 millioner mennesker er på flukt
Europa i tall: 3,8 millioner mennesker er på flukt
Europa i tall: 3,8 millioner mennesker er på flukt
Europa i tall: 3,2 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Europa i tall: 3,2 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Europa i tall: 3,2 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land
Europa i tall: 0,6 millioner mennesker har flyktet til andre land
Europa i tall: 0,6 millioner mennesker har flyktet til andre land
Europa i tall: 0,6 millioner mennesker har flyktet til andre land
Europa i tall: 3,8 milioner mennesker er på flukt; 3,2 millioner er på flukt i sitt eget land, mens 0,6 millioner mennesker har flyktet til andre land

Avtalen mellom EU og Tyrkia fortsetter å sette liv i fare

I 2016 inngikk EU en avtale med Tyrkia: Tyrkia skulle hindre flyktninger fra å ta seg inn i Hellas og samtidig ta imot flyktninger som ble sendt tilbake derfra. Til gjengjeld skulle EU bidra med økonomisk støtte til flyktningene i Tyrkia.

Dette var en respons på den såkalte “europeiske migrantkrisen”, hvor mer enn en million flyktninger tok seg til Europa i 2015 alene. Avtalen førte til en markant reduksjon i antallet asylsøkere som kom til Hellas.

I februar 2020 truet Tyrkia med å avslutte avtalen i protest mot EUs manglende støtte til landets militære operasjoner i Syria. President Erdoğan foreslo at Tyrkia skulle “åpne slusene” og la et stort antall asylsøkere krysse grensen inn til Hellas. Greske myndigheter forsøkte å stoppe menneskestrømmen, og mange ble sendt tilbake over grensen, uten å få asylsøknaden sin behandlet. Det er i strid med Flyktningkonvensjonen.

Rask reaksjon fra EU avverget krisen. Da den opprinnelige avtalen gikk mot slutten i desember 2020, ble den forlenget til 2022, og EU bevilget 485 millioner euro ekstra til Tyrkia.

Mens Europa holder seg til sin livsfarlige politikk, fortsetter migranter å risikere livet i et forsøk på å krysse Middelhavet. Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) mistet over 600 mennesker livet i Middelhavet de fire første månedene av 2021. Det er over dobbelt så mange som samme periode i fjor.


Moria-brannen legger press på Europa

For dem som overlever den farefulle ferden over havet, venter det mange vanskeligheter.

Hjelpeorganisasjoner har lenge stemplet forholdene i Moria, Hellas’ største migrantleir, som umenneskelige. Leiren ble i utgangspunktet laget for 3.000 mennesker, men området på øya Lesvos huset på tidspunkt over fire ganger så mange. Spenningsnivået var høyt mens mange asylsøkere ventet i månedsvis på å få sakene sine behandlet, samtidig som Covid-19-restriksjoner la til et ekstra lag med stress og usikkerhet.

Så, i september 2020, brøt det ut en voldsom brann som spredte seg gjennom leiren i høy fart. Over natten ble 12.000 flyktninger og migranter hjemløse. Uten noe sted å gjøre av seg, ble familier tvunget til å sove langs gatene og på parkeringsplasser.

Foto: Angelos Tzortzinis/AFP/NTB

Foto: Angelos Tzortzinis/AFP/NTB

En midlertidig nødleir med kapasitet til å huse over 10.000 flyktninger, ble raskt etablert. En ny leir er nå under konstruksjon. Samtidig øker presset på Hellas og EU for å få fortgang i asylsøknadsbehandlingene, og relokalisere beboerne i leiren.


– Moria har lenge vært en tikkende bombe. Her bor desperate mennesker i en overbefolket leir, med svært begrenset tilgang til alt.
Benedicte Giæver, leder for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP

Dette må skje

To søstre deler småstein i Hamam al-Alil-leiren i Irak. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

To søstre deler småstein i Hamam al-Alil-leiren i Irak. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Selv om det ser mørkt ut, er det håp. Covid-19 og klimakrisen har vist oss at samarbeid er den eneste måten å møte globale problemer på.

Flyktningkrisen påvirker oss alle, uansett om vi skjønner det eller ikke. Grunnene til å løse utfordringen er både pragmatiske, så vel som altruistiske.

– Ønsker vi at både vi og våre barn skal leve i en verden med denne typen urettferdighet, lidelse, sult og vold? Det tror jeg virkelig ikke. Det ville i så fall bety en voldsomt ustabil verden, med pandemier og folkestrømmer ute av kontroll, sa Jan Egeland i et nylig intervju.


Så hvordan løser vi flyktningkrisen? Til å begynne med må rike land i verden:

  1. jobbe sammen og dele ansvaret for å beskytte flyktningene
  2. øke bistanden til folk i konfliktrammede land
  3. beskytte asylsøkere ved å ikke returnere dem til land der de er i fare

Dette kan du gjøre for å hjelpe:

  1. Bruk stemmeretten. Stem på politiske partier som har en human flyktningpolitikk og som ønsker å være en del av løsningen for mennesker på flukt.
  2. Gi penger. Bidra til virkelig og varig endring for millioner av mennesker som har blitt tvunget på flukt.
  3. Fortell. Ved å dele det du vet om flyktningsituasjonen kan du bekjempe “fake news.” Du kan bidra til forståelse og samarbeid.