Ukraina-krisen

Dårlig nytt for verdens flyktninger og fordrevne

Allerede før krigen i Ukraina var over 82 millioner mennesker i verden på flukt fra krig og væpnede konflikter. En stor andel er avhengig av humanitær hjelp for å overleve. Nå kan krisen i Ukraina føre til at mange av disse får en enda vanskeligere situasjon.

De som flykter fra krigen i Ukraina fortjener all vår oppmerksomhet og hjelp, men vi frykter at mennesker på flukt andre steder vil bli mindre synlige og få mindre hjelp samtidig som nøden øker.

- Ukraina føyer seg inn på en lang liste av alvorlige og dyptgripende flyktningkriser som trenger både økt humanitær støtte og konfliktløsing. De langvarige krisene i Syria, Jemen, Afrikas horn og Sahel forverres mens grusomhetene i Ukraina får vår oppmerksomhet. Humanitær nødhjelp kan bidra til å lindre nøden disse krisene skaper, men til syvende og sist er det nødvendig å finne politiske løsninger for å få slutt på dem, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Her er 4 grunner til at krigen i Ukraina også vil ramme andre flyktninger og fordrevne verden over:

Les billedteksten JEMEN: Fadhl Bakar(13) samler ved. Han ble fordrevet i 2016 og bor i en leir for internt fordrevne Han går ikke på skolen og bruker nå mesteparten av tiden sin på å forsørge familien ved å ta tilfeldige jobber. Foto: Mahmoud Al-Filastini/ Flyktninghjelpen

#1: Mindre penger til andre flyktningkriser

Allerede før krigen i Ukraina slet FN med å få inn pengene verdensorganisasjonen trenger for å gi humanitær hjelp. I sin humanitære appell for 2021 fikk FN inn mindre enn halvparten av pengene. De siste ti årene har gapet mellom de humanitære behovene og pengene som gis til humanitær respons økt drastisk.

Et ferskt eksempel er den nylig avholdte internasjonale giverkonferansen for Jemen, der FN hadde bedt om 4,2 milliarder dollar i år for at over 23,4 millioner mennesker i nød skulle få humanitær hjelp. Men verdens ledere var kun villige til å gi mindre enn én tredel av det FN ba om.

– Mennesker i Jemen trenger den samme støtten og solidariteten som mennesker i Ukraina. Spesielt ettersom krisen i Europa dramatisk vil påvirke jemenitters tilgang til mat og drivstoff, og gjøre en allerede alvorlig situasjon enda verre, sier Egeland.

Les billedteksten SØR-SUDAN. Regina (37) og barnebarnet Flavia har tilbrakt nok en natt i kirken i Ezo i Sør-Sudan. De er blant mange millioner som befinner seg i neglisjerte flyktningkriser. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

#2: Andre flyktningkriser blir neglisjert

Millioner av barn, kvinner og menn er fanget i neglisjerte fluktkriser over hele verden. Vi verken ser eller hører om dem. Internasjonale politikere står passivt på sidelinjen, internasjonale medier er fraværende og familier på flukt blir stående alene uten nødhjelp og tilgang på grunnleggende tjenester.

Selv om nødhjelp skal gis utelukkende basert på behov, er det slik at noen kriser får mer oppmerksomhet og støtte enn andre. Vi frykter at krigen i Ukraina og de store flyktningstrømmene i Europa skal forsterke denne skjevheten.

- Verdens ledere må bryte muren av taushet og likegyldighet til konflikter i andre deler av verden. Den lynraske responsen til EU, FN og andre internasjonale partnere på Ukraina-krisen viser at det er mulig å kunne handle raskt og resolutt på det som er vår tids forsømte kriser, sier Egeland.

Les billedteksten SØR-SUDAN: I mars 2017 distribuerte Flyktninghjelpen i samarbeid med WFP mat (mais, linser, olje og soya) til mer enn 7.100 mennesker i Ngop, Unity State, Sør-Sudan. Nå truer sult millioner av mennesker på Afrikas Horn og andre steder samtidig som WFP må kutte matrasjoner. Foto: Albert Gonzalez Farran / Flyktninghjelpen

#3: Matmangel og dyrere mat

Russland og Ukraina utgjorde før krigen en stor del av verdens spiskammer. De to landene alene står for nærmere 30 prosent av verdens eksport av hvete og bygg, 20 prosent av all mais og 76 prosent av verdens solsikkeolje, ifølge Verdens matvareorganisasjon (WFP).

Flere langvarige konflikter, klimaendringer, to år med pandemi og høye energipriser hadde allerede før krigen ført til de høyeste matvareprisene siden 2011.

Ifølge WFP kan krigen i Ukraina føre til katastrofale følger for millioner av mennesker i Midtøsten, Afrika og Asia. Og de som rammes hardest er de som har minst fra før, nemlig flyktninger og internt fordrevne.

WFP har allerede måttet redusere rasjoner for flyktninger og andre hjelpetrengende over hele Øst-Afrika og Midtøsten. Dette inkluderer Jemen, hvor 16,2 millioner mennesker er matusikre og det er områder med hungersnød-lignende tilstander i flere deler av landet.

Les billedteksten FNs sikkerhetsråd møtes for å diskutere trusler mot internasjonal fred og sikkerhet 18. mars 2022 i New York. Foto: Timothy A. Clary / AFP / NTB

#4: Vanskeligere å finne fredelige politiske løsninger

Et kjøligere klima mellom Russland og andre land kan lamme fredsdiplomatiet og gjøre det vanskeligere å finne frem til politiske og fredelige løsninger i Afrika, Sør-Amerika, Asia og ikke minst i Midtøsten.

Vi risikerer at FNs sikkerhetsråd i mindre grad vil bli i stand til å forhindre og løse væpnede konflikter. Det kan igjen bety at det blir vanskeligere å løse fastlåste og langvarige flyktningkriser og at nye vil oppstå.

Støtt vårt arbeid