Ti ting du burde vite om Moldova

Hundretusenvis av mennesker på flukt fra krigen i Ukraina har krysset grensen til Moldova de siste ukene. Den moldovske regjeringen, organisasjoner og frivillige har alle mobilisert og samarbeidet for å møte de enorme og plutselige behovene – til tross for at Moldova på langt nær har de samme ressursene som nabolandene.

Hva vet du egentlig om dette lille hjørnet av Øst-Europa? Her er ti ting du bør vite.

1. Det har vært en uavhengig republikk siden 1991

Opprinnelsen til Moldova som nasjon kan spores til 1350-tallet, da fyrstedømmet Moldavia ble grunnlagt. Det har vært et omstridt territorium i store deler av historien, og ble annektert av Sovjetunionen i 1940. Landet fikk til slutt uavhengighet i 1991.

2. Det er hovedsakelig et bygdesamfunn

Rundt 57 prosent av moldoverne bor på landsbygda, ifølge tall fra Verdensbanken (2018). Det er det høyeste tallet for noe land i Europa, med unntak av Liechtenstein. Landbruk og vinproduksjon er store næringer.

En tradisjonell hest og kjerre på landsbygda i Moldova. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

3. Den har en relativt liten befolkning

Republikken Moldova har en estimert befolkning på bare 2,6 millioner mennesker – ned fra over 4 millioner på slutten av 1980-tallet. Nedgangen har hovedsakelig vært forårsaket av at folk flyttet til andre land for å finne arbeid.

4. MEN, folketallet har økt med 4 prosent over natten

Til tross for den generelle nedadgående trenden har den moldovske befolkningen plutselig økt dramatisk. Grunnen til dette er at rundt 100.000 ukrainere som flyktet til Moldova har valgt å bli i landet.

5. Det nasjonale utstillingssenteret er blitt en flyktningleir

MoldExpo-senteret i Moldovas hovedstad Chisinau har blitt omgjort til midlertidige boliger for ukrainere på flukt. Senteret har plass til opptil 450 personer og drives av Expo-ansatte, støttet av frivillige. Mange er innom i en natt eller to, mens noen blir lenger.

Utsikt over byen Chisinau. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

6. Ni av ti flyktninger bor i vertssamfunn

Mens noen flyktninger oppholder seg i statlig administrerte mottakssentre, bor over 90 prosent i vertssamfunn ifølge World Food Programme. Moldovere har vært enormt imøtekommende, og mange mennesker har tatt imot flyktninger i sine egne hjem.

7. Mange moldovere er tospråklige

Det offisielle språket i Republikken Moldova er rumensk. Imidlertid snakker de fleste som bor i landet også flytende russisk. Dette er svært nyttig i den nåværende krisen, siden man da kan kommunisere uten behov for oversettelse. Lærere kan gi undervisning på russisk, og det er lettere for ukrainere som ønsker å jobbe.

8. Mange ukrainere har reist gjennom Moldova til andre land

Nesten 400.000 mennesker har krysset grensen fra Ukraina til Moldova siden krisen startet. Mange av disse har reist videre til andre land, som blant annet Romania.

Busser venter ved grenseovergangen Palanca for å frakte ukrainske flyktninger gjennom Moldova. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

9. Det er en "grønn korridor" mellom Moldova og Romania

I begynnelsen av mars opprettet moldovske og rumenske myndigheter en såkalt "grønn korridor" mellom de to landene. Målet var å forenkle strømmen av mennesker på flukt fra Ukraina, med gratis busser som frakter dem fra det ene landet til det andre.

10. Flyktninghjelpen hjelper den moldovske regjeringen med å bistå mennesker på flukt

Flyktninghjelpen samarbeider med den moldovske regjeringen og partnere om en rekke prosjekter knyttet til Ukraina-krisen. Vi bidrar til å sikre at ukrainske flyktninger har et trygt sted å sove, at barn kan gå på skole, og at familier kan få tilgang til sosiale støttesystemer.