Her er ni ting du bør vite om den humanitære krisen i Burkina Faso:
#1: Enorme hjelpebehov
I 2022 økte de humanitære behovene med 40 prosent. I desember hadde 4,9 millioner mennesker behov for humanitær hjelp. I tillegg var nærmere to millioner mennesker internt fordrevet.
#2: Drap på sivile
Siden konflikten startet for fem år siden har over 14.000 mennesker blitt drept, halvparten av dem siden januar 2022. Mange er drept i kamper i den tiltagende krigen mellom sikkerhetsstyrker og ikke-statlige væpnede grupper. Flere sivile blir også drept i økende antall: Over 1.400 i fjor, nesten en dobling av sivile dødstall sammenlignet med 2021.
#3: Folk sulter
Antallet personer som er alvorlig matusikre (de mangler tilgang til nok næringsrik mat) nidoblet seg mellom 2018 og 2022. I byen Djibo består familienes måltider stort sett av blader fra ville trær. Mer enn tre millioner mennesker forventes å sulte denne sommeren. 42.000 mennesker vil oppleve ekstrem sult.
#4: Angriper vannforsyningen
Væpnede grupper har de siste 16 månedene angrepet brønner og vannpumper. Dette har ført til at om lag én million mennesker har mistet tilgangen til drikkevann. Det er nå dobbelt så mange som har behov for humanitær hjelp til å skaffe seg rent vann.
#5: Én million barn uten skolegang
Vold og krigshandlinger førte til at antallet stengte skoler nesten doblet seg i 2022. Én av fire, eller mer enn 6.100, skoler er stengt. Nesten halvparten av alle stengte skoler i Vest- og Sentral-Afrika er i Burkina Faso.
#6: Mangler penger
Pengene som FN og de internasjonale hjelpeorganisasjonene trengte for å dekke de humanitære behovene i landet utgjorde snaue 1,5 prosent av det globale hjelpebehovet (Global Humanitarian Overview 2022). Likevel fikk FN og organisasjonen inn kun 42 prosent, eller 339 millioner amerikanske dollar av de 805 millioner amerikanske dollarene de ba om.
#7: Begrenset humanitær tilgang
Antall byer og landsbyer under blokade av ikke-statlige væpnede grupper økte fra fem til 23 i 2022, og over 800.000 mennesker var avskåret fra resten av landet. Fraværet av humanitære korridorer fører til at de humanitære organisasjonene er avhengige av FN-helikoptre for å nå frem med hjelp til befolkningene i disse områdene.
#8: Politisk kaos
Politisk ustabilitet har forverret krisen i Burkina Faso. Landet ble i fjor rystet av to militære maktskifter. I januar ble den demokratisk valgte presidenten avsatt i et militærkupp. Åtte måneder senere ble de nye makthaverne erstattet av nye kuppmakere. Begge maktbyttene skjedde raskt og uten utstrakt bruk av vold, men den politiske ustabiliteten har også bidratt til å svekke den humanitære hjelpeinnsatsen.
#9: Neglisjert av media
Burkina Faso fikk i 2021 betydelig mindre internasjonal mediedekning for hele året enn Ukraina-krigen gjorde hver eneste dag i de tre første månedene. I 2022 forble mediedekningen begrenset og fokuserte først og fremst på politiske omveltninger og større voldelige angrep. Omfanget av den humanitære krisen forble ofte omtalt i en bisetning, delvis på grunn av vanskelig eller umulig tilgang for journalister til konfliktområder.