Les billedteksten Konflikten i den nordlige Rakhine-staten i Myanmar eskalerte i august 2017. Dette førte til at mer enn 700 000 mennesker flyktet til nabolandet Bangladesh. FN omtalte da dette som "verdens raskest voksende flyktningkrise". Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun.

Derfor blir krisene neglisjert

Thale Jenssen|Publisert 07. jun 2018
Hva er årsaken til at noen kriser får mye oppmerksomhet og støtte, mens andre ignoreres?

7. juni lanserte Flyktninghjelpen årets liste over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser. Dette er  fluktkriser som vies lite oppmerksomhet i media, som politiske aktører ikke prioriterer å finne politiske løsninger på, og som giverland ikke bevilger tilstrekkelig penger til. Hvordan kan det skje?

Les også: Verdens ti mest neglisjerte fluktkriser

Les også: Kongo topper liste over neglisjerte fluktkriser

Mangel på politisk vilje

– Ofte handler det om mangel på politisk vilje. Landene på lista anses som lite strategisk viktige, og derfor er det ingen internasjonal interesse for å bidra til en løsning på konflikten. Dette er tilfellet i Den sentralafrikanske republikk, sier Tiril Skarstein. Hun er team-leder i Flyktninghjelpen og har vært med på å utarbeide årets liste over neglisjerte fluktkriser.

Skarstein forteller at i enkelte land er det motsatte tilfellet, nemlig at det er mange aktører med motstridende politiske interesser i konflikten. Det er tilfellet i Jemen og Palestina, hvor de politiske interessene settes foran sivilbefolkningens beste.

Mangelen på politisk vilje til å jobbe for en løsning på krisene er én av tre kriterier krisene blir målt etter før de havner på lista. De to andre er mangel på medieoppmerksomhet og mangel på finansiering til humanitær hjelp.

Mangel på medieoppmerksomhet

Og hvorfor velger media å sette søkelyset på noen kriser fremfor andre?

– Det handler blant annet om nærhet – jo nærmere oss en krise utspiller seg, jo mer oppmerksomhet gir vi den. Da er det også lettere for oss å identifisere oss med dem som er rammet. Nærhet og identifisering er to viktige nyhetskriterier, sier Skarstein.

Et eksempel er den såkalte flyktningkrisen i Europa i 2015.

– Da så vi at når et stort antall flyktninger kommer til Europa, skaper det større medieinteresse her for de landene som menneskene flykter fra, som for eksempel Syria. Når vi kjenner noen som har flyktet fra en krise, så er det større sannsynlighet for at vi bryr oss.

En annen årsak er at det er ekstremt vanskelig for journalister å jobbe i enkelte av landene på lista. Det gjør også at en krise får mindre oppmerksomhet.

Mangel på finansiering

I tillegg får disse krisene lite finansiering til humanitær hjelp.

– Kriser som får lite internasjonal oppmerksomhet og lite medieomtale, får ofte heller ikke den økonomiske støtten som trengs for å møte nødhjelpsbehovene.

Omfanget av medieomtalen av en krise er en veldig dårlig indikator på hvilke områder som har de største behovene for hjelp.

– Nødhjelp skal gis basert på behov, men dessverre er det slik at det er lettere å skaffe midler til nødhjelp til kriser som får mye oppmerksomhet fra politikere og media.

Afrika på toppen av lista

Nødhjelpsbehovene er store i de tre øverste landene på årets liste: Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.

– I år som i fjor ser vi at de fem øverste krisene på lista er afrikanske land. Det ser ut til å være en tendens til at kriser på det afrikanske kontinentet får mindre oppmerksomhet. Mange av dem som rammes vil aldri ha mulighet til å flykte hele veien til Europa eller USA, og de aller fleste oppholder seg i sitt eget land eller flykter til relativt fattige naboland. Dessverre ser det ut til at de menneskene som rammes av disse krisene ofte er «ute av øye, ute av sinn», sier Skarstein.

I løpet av det siste året har situasjonen i flere av de afrikanske landene på lista forverret seg betydelig. Den sentralafrikanske republikk var på toppen av lista i fjor, og har i år falt ned på en tredjeplass, til tross for at flere mennesker har blitt drevet på flukt det siste året.

– Det handler rett og slett om at konfliktene blir verre i alle disse tre landene, forteller Skarstein.

– I DR Kongo har vi sett at konflikten har blusset opp i to nye områder, i Kasaï og Tanganyika, og dette kommer på toppen av de langvarige konfliktene som pågår i Øst-Kongo og som har forverret seg. Millioner av mennesker ble drevet på flukt i fjor uten at noen egentlig fikk det helt med seg. Jeg tror mange vil bli overrasket over å få vite at det er like mange mennesker i nød i DR Kongo som i Syria. Mediedekningen reflekterer jo ikke det.

Må ikke glemme krisene

Det aller viktigste for disse landene nå, er å få på plass politiske løsninger. Det er bare sånn man kan få en slutt på lidelsene.

Det er også behov for akutt humanitær hjelp. For å i det hele tatt ha en sjanse til å skape politiske løsninger, må man først møte de mest akutte behovene for hjelp. Sultne mager og mangel på arbeid og muligheter til å brødfø familien er ikke et godt utgangspunkt for stabilitet.

– Vi lager denne lista for å minne oss selv og andre på at enkelte kriser trenger økt oppmerksomhet. Bare slik kan vi skape endring. Vi må sørge for at vi prater mer om disse krisene, at vi jobber for at menneskene som er berørt blir hørt og at vi jobber for at nødhjelpen blir gitt basert på behov, og ikke bare der det er letteste å få penger.

Last ned rapporten: