Migranter venter på å bli mottatt på transittsenteret i Danli, Honduras. 75 000 mennesker har vært innom senteret de siste tre månedene på vei nord mot en tryggere framtid. Foto: Ed Prior/Flyktninghjelpen

Millioner rammet av krigslignende voldsnivå i Mellom-Amerika

Publisert 24. apr. 2023
Volden i Honduras, Guatemala og El Salvador er så ekstrem at det kan sammenlignes med krigstilstander. Nesten en tredjedel av regionens befolkning har akutt behov for humanitær hjelp. Samtidig fortsetter det internasjonale samfunnet å overse krisen og støtten uteblir. Situasjonen er i ferd med å bli nok en langvarig, neglisjert humanitær krise.

– Historiene jeg har hørt i Honduras ligner de fra krigssoner i land som Syria, Jemen eller Ukraina, sier Jan Egeland, Flyktninghjelpens generalsekretær som er på reise i regionen. – Volden påvirker alle aspekter av livet og tvinger titusener til å flykte fra hjemmene sine. Folk trenger støtte og beskyttelse slik at de kan sikre rettighetene sine og leve et trygt liv i verdighet. En skole i La Lima i Honduras, som nå er støttet av Flyktninghjelpen, hadde 5.000 elever for fem år siden. Nå er det bare 1.200 elever igjen da tusenvis har droppet ut eller flyktet til USA på grunn av vold, orkaner og fattigdom.

Over hele Mellom-Amerika bidrar tungt bevæpnede gjenger, narkotikasmuglere og transnasjonale kriminelle nettverk til korrupsjon og kjønnsbasert vold. Desperate migranter fra regionen – og fra så langt unna som Afrika og Asia – går gjennom disse farlige områdene på søken etter beskyttelse og en bedre framtid i Nord-Amerika. Tusen migranter fra dusinvis av land krysser inn i Honduras daglig på vei til Nord-Amerika.

I tillegg er regionen i økende grad rammet av konsekvensene av klimaendringer og ekstremvær. Dette destabiliserer befolkningens inntektsgrunnlag og reduserer tilgangen til nødvendige ressurser. I Honduras alene har 3,2 millioner mennesker nå behov for humanitær hjelp, beskyttelse og mat.

Mellom-Amerika har også en av verdens høyeste drapsrater. Konsekvensene er tvangsflytting av hele lokalsamfunn, gjengrekruttering av barn og unge, mangel på tilgang til medisinsk behandling og store antall barn som dropper ut av skolen. Andelen seksuell vold og kvinnedrap er på topp globalt.

Til tross for de store og økende humanitære behovene er Mellom-Amerika blant de som mottar minst pengestøtte globalt. 70 prosent av finansieringen kom fra USA i fjor. Giverland i Europa, de arabiske gulfstater og store økonomier i Asia har ikke tatt sin del av ansvaret så langt, og trenden ser ut til å fortsette i 2023.

– Familier som Flyktninghjelpen bistår med relokalisering, støtte og beskyttelse i Honduras fortalte meg hvordan væpnede gjenger brukte vold for å ta deres eiendommer og truet med å rekruttere barna deres. Da de ble tvunget på flukt fra hjemmene sine mistet de levebrødet og barna falt ut av skolen, forteller Egeland. – Kvinnene jeg møtte har overlevd forferdelig vold hjemme, inkludert voldtekt og seksuell vold. I fjor ble én kvinne drept hver 28. time i Honduras. Uten økt oppmerksomhet og støtte, kommer ingenting til å endre seg for disse menneskene.

Organisasjoner som Flyktninghjelpen, og lokale og nasjonale myndigheter, har gjort noen fremskritt i å støtte familier på flukt i regionen. I mars i år innførte Honduras en lov for å støtte internt fordrevne og forhindre vold og tvangsrekruttering utført av kriminelle organisasjoner. Denne lovgivningen må nå iverksettes effektivt og få økonomisk og diplomatisk støtte fra omverdenen.

– Verdenssamfunnet må i langt større grad anerkjenne klimakrisen, den umulige situasjonen for unge, og nivåene av vold som mennesker i Honduras og resten av Mellom-Amerika er rammet av. Bare med en samlet innsats fra mange flere giverland, vil vi se den framgangen som menneskene her så desperat trenger, sier Egeland.