Volden i Latin-Amerika

Døden er overalt

I Latin-Amerika fører vold og fattigdom til at mange ser seg nødt til å forlate hjemlandet. Da en kriminell gjeng tok kontroll over nabolaget, måtte alenemoren Maria og familien flykte. I desperasjon forlot hun barna sine for å reise med menneskesmuglere til USA. Etter fire måneder i fengsel, ble hun deportert.


Navn på personer og steder er endret av sikkerhetsgrunner.

Maria (37) er en høyreist kvinne, med håret festet stramt bort fra ansiktet. Hun var ung da hun ble mor, og hun har hatt eneansvaret i mange år nå.

I dag bor hun sammen med noen av de til sammen ni barna sine på et sted utenfor San Pedro Sula, landets nest største by.

Alenemoren har ett eneste mål i livet: Ungene hennes skal få utdanning slik at de kan forsørge seg selv i fremtiden.

"Maria" and her children was chased away from her home in Honduras by a criminal gang. She worked hard to support her children, but still life was hard. She decided to start all over again in USA. But she was deported back to Honduras.
Les billedteksten En voldelig gjeng tok kontroll over hjemplassen til Maria og familien. Da gjengen ville ta over familiens hus og de nektet, ble Marias bror skutt. Etter den hendelsen bestemte Maria seg for å flykte med barna. Bilde: Ana Karina Delgado

Nå henter hun noen hvite plaststoler fra kjøkkenet og setter dem ut i den lille hagen som følger med huset de leier. En hengekøye er spent opp mellom to trær og for øyeblikket ligger en av en av sønnene hennes der og slapper av.

Hun setter seg - tungt. Forkleet er fortsatt på etter middagen og hendene er lettere røde på grunn av oppvasken. Hun folder dem og sier stille:

–Det har vært fire forferdelige år.

Les billedteksten To smågutter ved båren til en ti år gammel jente fra Honduras; Jennifer. Hun var blant flere barn som druknet i Stillehavet, nær grensen til Mexico, da de prøvde å komme seg til USA, i juli 2016. Bilde: AFP PHOTO / ORLANDO SIERRA / SCANPIX

Broren ble skutt

De bodde på familiens gård ute på landsbygda i Honduras. Hun hadde ingen problemer med å forsørge ungene sine, gi dem klær og det de ellers trengte. De hadde et godt liv. Men da en kriminell gjeng tok over området, måtte de forlate alt de eide og flykte.

–Vi hadde levd av jordbruk, jakt og fiske. Materielle ting var det ikke så mange av, men vi eide tross alt vårt eget hus og hadde god jord. Vi var lykkelige. Så kom dette. Vi hadde ikke noe valg. Vi måtte flykte, forklarer hun.

Honduras er et av de fattigste landene i Latin-Amerika. Kriminaliteten herjer. På landsbygda tar smuglere kontroll over jord som folk har levd av i generasjoner. Resultatet er at tusenvis fordrives. Mange søker seg til utkanten av byene, som ofte også herjes av kriminelle gjenger. Det fører til at de igjen drives på flukt og inn i ytterligere fattigdom og nød.

Det var akkurat dette som skjedde med Maria: Noen ville kjøpe gården deres, men familien nektet å selge. Marias bror ble skutt, men overlevde. Familien følte seg truet på livet.

Les billedteksten Den 1. juli i år ble Larissa og ektemannen oppsøkt av en kriminell gjeng som ville rekruttere deres 14 år gamle sønn. Da gutten nektet brakk de nesen hans. Familien flyktet til USA, men ble deportert. De kommer til å prøve igjen. Tre av Larissas fettere døde i ung alder etter å ha blitt rekruttert av gjengene. Bilde: AP Photo/Esteban Felix/SCANPIX

 
Et liv i fattigdom

Maria og barna dro til en søster og svoger av henne, som bor utenfor San Pedro Sula. Hun leide et hus og arbeidet i halvannet år i en kafé. Arbeidsplassen lå langt unna og hun måtte pendle. Barna så hun bare i helgene. Men da yngstedatteren ble syk, sluttet hun og begynte istedet å selge hjemmelagede tortillas og kaker.

Problemet var at jeg tjente for lite. Jeg skjønte at med den inntekten ville jeg ikke klare å støtte opp om barnas utdannelse.
Maria

En dag kom hun i snakk med noen som fortalte om hvor lett det var å få jobb i USA – hvis man bare kom seg inn. Maria tenkte at dette var redningen.

Brukte alle sparepengene på menneskesmuglere

Målet var USA. Der skulle hun jobbe hardt og tjene gode penger. Barna kunne komme etter.

I september i 2016 fikk hun kontakt med en «coyote» - en menneskesmugler:

–Han skulle ha 5.000 USD (omtrent 38.000 kroner) for jobben. Det var alle sparepengene våre, sier Maria. Hun ville satse alt på dette kortet.

Hun forteller at hun fikk beskjed om å pakke en liten sekk med fem klesskift og belage seg på å dra på kort varsel. En måned senere – på en søndag – ringte telefonen: «Vi drar i kveld».

Les billedteksten En 14 år gammel gutt fra Honduras ligger og sover på den meksikanske siden av broen som går mellom Mexico og Texas i USA. Han og familien har ventet her i flere dager etter at de ble nektet innreise til USA. Bilde: Tamir Kalifa/Getty Images/AFP/SCANPIX

Dårlig samvittighet

–Jeg hadde ikke ventet at de skulle ringe så fort. Det var vanskelig å si til ungene at jeg skulle dra allerede samme dag. Heldigvis var søsteren min på besøk, noe som var med på å roe situasjonen. Men da de kom for å hente meg noen timer senere, begynte barna mine å gråte. Sønnen min kunne ikke forstå at jeg bare kunne reise fra dem. Men jeg dro, sier Maria, med tårer i øynene.

Det plager henne den dag i dag. Det at hun bare reiste fra barna.

Det holder meg våken om nettene. Gang på gang har jeg spurt meg selv: Hvordan kunne jeg bare dra fra barna, de som hadde vært gjennom så mye vondt fra før?
Maria

Hun knuger hendene, og sier:  

–Men jeg så ingen annen utvei.

Syv timer i en container 

En dag plasserte coyotene Maria i en iskald container på en lastebil. Det var kanskje tre hundre mennesker i containeren. Hun satt i samme ubehagelige stilling i over syv timer før hun endelig ble sluppet ut.  

Det var dager der de måtte gå. Andre dager der de ble fraktet i buss. Hele tiden gjaldt det å unngå grensevaktene.  

Mange busstimer senere, var hun i Guatemala. Derfra gikk ferden videre mot Mexico. Kvinner og menn måtte sove i samme rom. Hun følte seg ikke trygg.  

Les billedteksten Houston, USA 26.juli i år: Her er Cristi (6). Hun står og følger med på moren sin som kjøper bussbilletter. Nå skal de reise igjen, denne gang til North Carolina der de har familie. Da Cristi og moren hennes kom til USA fra Honduras, ble de plassert på et senter i Texas. De måtte være der i over to uker. Nå er de sluppet fri. Bilde: Scott Dalton/The New York Times/SCANPIX

Politipatrulje 

Etter tre dager ble 23 voksne og barn stuet sammen i en altfor liten bil. De reiste langt. Helt til de en natt ble oppdaget av meksikansk grensepoliti: 

–Da sa sjåføren at vi måtte flykte opp i fjellene. Vi løp, men det var mørkt. Vi ble stukket av mygg og revet opp av torner.  

Endelig: USA. Maria forteller at hun krysset grensen til fots, og ble oppdaget av en politi-patrulje.  

-Da var jeg helt utslitt, sier hun. Hun satt fire måneder i amerikansk fengsel. Så ble hun sendt hjem, nærmere bestemt til mottakssenteret for deporterte i San Pedro Sula.

Les også: Flypassasjerene som risikerte alt

Jeg var både dehydrert og redd da jeg kom med fly fra USA. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle dra.
Maria

Men så fikk hun kontakt med Flyktninghjelpens Elsy Aleman, som var på mottakssenteret.

Det første Elsy gjorde var å informere Maria om at barna hennes var hos en onkel. Men Elsy sa at hvis Maria planla å reise dit, kunne det innebære fare. Valgte hun likevel til å dra, burde hun ikke oppholde seg der særlig lenge.

En ny start

Maria ba Elsy om hjelp til å finne et trygt sted å bo med barna. I tillegg har Flyktninghjelpen støttet familien med penger til transport for barna, slik at de kunne bli gjenforent med sin mor.

Les billedteksten Marias barn er glad for at mamma er tilbake fra USA. Her er den aller yngste i søskenflokken. Bilde: Ana Karina Delgado

Broren til Maria, han som hadde overlevd skytingen, måtte også flyttes i sikkerhet, og helst til et sted langt vekk. For å kunne sende ham med fly, måtte Flyktninghjelpen først hjelpe ham med ID-papirer. Det var en prosess som tok tre måneder. I tillegg har nå både Maria og barna fått ID-papirer.

I dag er alenemoren på jakt etter jobb. Hun baker på ny sine hjemmelagede tortillas og kaker som hun selger. Flyktninghjelpen støtter familien med mat i vanskelige perioder. Slik kan barna få fortsette på skolen og universitetet.

Endelig har de fått tilbake troen på en fremtid:

–Jeg kom tilbake med to tomme hender. Men dere var der for oss. Takket være støtten fra Flyktninghjelpen har ungene mine og jeg fått en ny start.

Vil du støtte vårt arbeid for dem som flykter fra vold?

Hjelp mennesker på flukt fra krig og konflikt