Møt hverdagsheltene i Flyktninghjelpen

Madona Kouz – sikkerhetsassistent for Flyktninghjelpen i Syria

Det var mitt ansvar å lære de ansatte Flyktninghjelpen i Syria hvordan de kan ta på og av personlig verneutstyr på en trygg måte.

Jeg var veldig opptatt av å gjøre prosedyren tydelig og forståelig, men jeg følte også et ansvar for at de ansatte skulle føle seg trygge på sikkerhetstiltakene våre. Jeg var opptatt av å ikke skape frykt fordi jeg vet hvor mye risiko de ansatte lever med fra før.

Det er en stor lettelse å vite at de ansatte kan reise trygt hjem til familiene sine etter å ha vært ute i felten.

Murtaza Sarwari – sjåfør for Flyktninghjelpen i Afghanistan

Jeg jobbet som vanlig under pandemien. Det var en krisesituasjon, og vi måtte bli værende og gi hjelp til dem som var i nød.

Det var mange mennesker i leirer og landsbyer som trengte vår hjelp og støtte. Det var mange familier som ikke hadde kunnet kjøpe såpe eller sjampo hvis vi ikke hadde vært der for å hjelpe. Det var en viktig grunn for oss til å fortsette arbeidet.

Jeg har jobbet som hjelpearbeider i nesten 15 år og har alltid ønsket å hjelpe mennesker, og dette var en avgjørende tid. Når det skjer en krise, må vi handle resolutt for å sikre at andre skal være trygge. Det er jobben vår som humanitære hjelpearbeidere.

Som sjåfør prøver jeg å gjøre alt jeg kan for å sørge for at kollegaene og familien min blir beskyttet. Jeg desinfiserer meg selv og bilen med dørene låst i 20 minutter to ganger om dagen. Ved å gjøre det beskytter jeg alle i kretsen rundt meg.

Ifrah Ahmed Abbas – assistent for vann, sanitær og hygiene for Flyktninghjelpen i Somalia

Jeg ble hjelpearbeider etter å ha sett hvordan sårbare mennesker levde under veldig tøffe forhold i Puntland-regionen i Somalia. De har ikke fått den hjelpen de burde hatt og fortjener et bedre liv som alle andre.

Gjennom arbeidet med Covid-19 møtte vi så mange mennesker som ikke var klar over risikoen med viruset. For dem var det akkurat som en vanlig sykdom, og noen ganger tok de ikke hensyn til hva vi sa, men vi fortsatte å fortelle om risikoen. Til slutt forsto de hvor farlig det var, og vi ga dem hygienesett, såpe og håndsprit slik at de kunne bidra til å redusere spredningen av viruset.

I humanitært arbeid gjelder det å jobbe hardt og målrettet. Hvis du er fast bestemt på å oppnå noe, vil du klare det.

Salma Kasem – hjelpearbeider for Flyktninghjelpen i Syria

Da Covid-19 begynte å spre seg, var min største frykt at vi kanskje ikke kunne hjelpe de menneskene som har størst behov for vår hjelp.

Da pandemien var på topp, bestemte jeg meg for å være nærmere menneskene som ser på oss som sitt håp.

Vår motivasjon for å jobbe hardt og være de heltene vi bør være, var å kunne hjelpe så mange sårbare mennesker som mulig, for i en krise som denne er vi alle sårbare.

Ibrahim Sory Thera – rådgiver for helse og sikkerhet for Flyktninghjelpen i Mali

Koronakrisen påvirket det humanitære arbeidet vårt. Vi måtte utvikle retningslinjer for å håndtere denne situasjonen, slik at vi kunne fortsette å gi nødhjelp. Vi utstyrte de ansatte med masker og hansker, og installerte også utstyr for håndvask.

Det er så mange utfordringer og hindringer vi står overfor. Vi jobber i vanskelig tilgjengelige områder der det er veldig krevende å gi bistand. Det jeg har lært er at vi må sørge for å utvikle metoder slik at vi kan gi hjelp i disse områdene uten å sette sikkerheten til våre ansatte og de vi skal hjelpe i fare.

Jeg finner motivasjonen i ordtaket: ”Det er ikke noe arbeid som er mer edelt enn å lindre lidelsene til de mest sårbare”. Og å gi denne hjelpen er min viktigste motivasjon.

Munira Mohamud Ali – assistent for vann, sanitær og hygiene for Flyktninghjelpen i Somalia

Jeg er født og oppvokst under de væpnede konfliktene i Somalia, i en tid med tilbakevendende tørke, flom og piratvirksomhet. Jeg har vært vitne til at enormt mange somaliere har blitt drevet på flukt og har hatt desperat behov for humanitær hjelp. Jeg ønsket å gjøre noe for å hjelpe sårbare lokalsamfunn og bidra til at de får et bedre liv.

Da det første koronatilfellet ble bekreftet i Somalia, sto jeg opp for å sloss mot dette livsfarlige viruset fordi jeg visste hvor raskt det kunne spre seg og hvor lett det kunne ta livet av folk

Se for deg en leir hvor folk bor i små provisoriske boliger, deler vannposter og toaletter og hvor det ikke er tilgang til rent vann. Det var åpenbart at dette ville bidra til at viruset spredde seg. Og ikke nok med det, det var heller ikke noe utstyr for å teste om folk var smittet av korona i leirene. Dette gjorde at jeg lå våken om natten og fikk meg til å jobbe hardt for å innføre forebyggende tiltak og øke bevisstheten blant somaliere for å redde liv.

Renad Al-Mahasneh – bygningstekniker for Flyktninghjelpen i Jordan

Jeg brenner veldig for å hjelpe mennesker i nød. Jeg har alltid ønsket å gjøre humanitært arbeid og jobbe i en humanitær organisasjon, og jeg begynte som frivillig i lokale frivillige organisasjoner før jeg ble hjelpearbeider.

Jeg var en del av gruppen av ansatte i Flyktninghjelpen som bodde i flyktningleiren Zaatari i 30 dager under korona-nedstengningen, da ingen fikk lov til å reise inn eller ut av leiren. Det var den eneste måten vi kunne fortsette å hjelpe de som bodde i leiren, blant annet ved å dele ut hygienesett og kontantstøtte.

Det var en utfordrende opplevelse, spesielt å forlate foreldrene mine og hjemmet mitt i en så usikker og vanskelig tid og tilpasse seg de provisoriske boforholdene. Men det bidro til å gjøre meg sterkere og har gjort meg bedre forberedt på utfordringer jeg måtte møte i fremtiden. Jeg var veldig stolt av å være en del av dette arbeidet og hjelpe flyktninger i nød.