Ifrah Ahmed Abbas posing a photo with a group of children during her visit to one of the biggest IDP settlements in Garowe town, Puntland state of Somalia. Photo: Khadar/NRC.

Møt hverdagsheltene i Flyktninghjelpen

Disse hjelpearbeiderne jobber for Flyktninghjelpen i noen av de farligste stedene i verden, og hjelper mennesker som er tvunget på flukt. Les om hva som inspirerer dem og hvordan de har håndtert utfordringen med en global pandemi - med deres egne ord.
“Helping others to adapt with the new safety measures.”
NRC Syria, Madona Kouz 
It was my responsibility to give NRC Syria staff an induction on the Donning and Doffing of PPEs. I was very invested in making the process clear and understandable, but also I felt responsible for  making sure the induction would reassure staff on preventive measures and that it would not generating fear,  as I know the risks they already go through during normal times. It is very relieving to know that after every field mission our staff can go home safe and healthy to their families and loved ones.
Les billedteksten "Det er en stor lettelse å vite at de ansatte kan reise trygt hjem til familiene sine etter å ha vært ute i felten," sier Madona Kouz, som jobber som sikkerhetsassisten for Flyktninghjelpen i Syria. Foto: Flyktninghjelpen

Madona Kouz – sikkerhetsassistent for Flyktninghjelpen i Syria

Det var mitt ansvar å lære de ansatte Flyktninghjelpen i Syria hvordan de kan ta på og av personlig verneutstyr på en trygg måte.

Jeg var veldig opptatt av å gjøre prosedyren tydelig og forståelig, men jeg følte også et ansvar for at de ansatte skulle føle seg trygge på sikkerhetstiltakene våre. Jeg var opptatt av å ikke skape frykt fordi jeg vet hvor mye risiko de ansatte lever med fra før.

Det er en stor lettelse å vite at de ansatte kan reise trygt hjem til familiene sine etter å ha vært ute i felten.

Murtaza Sarwari, 42, has been working for NRC Afghanistan since 2008. He joined NRC as a driver after finishing his job contract with the Japan embassy in Kabul. He starts at 6:00 in the morning, and gets off the wheel around 8:00 p.m. three days a week. As the COVID-19 pandemic continues, he is normally reporting to his job and risking his personal health to help delivering to the people in need. 


Quotes: 
"I worked as usual during this pandemic. It was an emergency period and we had to stay open and deliver to those in need.” 
“There were many people in camps and settlements that needed our help and support. There were many families that were not able to even buy washing soap or shampoos if we weren’t there to support and that was more of a reason for all of us to continue working.”
“I have remained a humanitarian for almost one and half decade and I wanted always to help people and this was the right time. When the situation comes, we have to dive into dangers for the well-being of others and that’s our job as a humanitarian aid worker.” 
“Though it was a tough time for all of us, specially at the beginning of the pandemic while hearing a lot of rumors, but I do feel happy now and pleased that we stayed and delivered. As it is being said, after every darkness is a light.”
“As a driver, I am trying to do everything I can to make sure that my colleagues and also my family are taken care of and protected. I’m keeping myself sanitized and then, sanitize the vehicle with the doors locked for twenty minutes twice a day, by doing so, I protect everyone in my circle. 
“I love my job and I love NRC. However, I feel like we need more protection equipment while travelling between home and office. Most of us use public transportation to get to work and back home, so there are chances that we might get infected in the public. And I think, the office should also think about it. We should be vigilant about our health and safety so that we can stay and deliver on time. 

Photo: Enayatullah Azad/ NRC
Les billedteksten "Når det skjer en krise, må vi handle resolutt for å sikre at andre skal være trygge," sier Murtaza Sarwari, sjåfør for Flyktninghjelpen Afghanistan. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Murtaza Sarwari – sjåfør for Flyktninghjelpen i Afghanistan

Jeg jobbet som vanlig under pandemien. Det var en krisesituasjon, og vi måtte bli værende og gi hjelp til dem som var i nød.

Det var mange mennesker i leirer og landsbyer som trengte vår hjelp og støtte. Det var mange familier som ikke hadde kunnet kjøpe såpe eller sjampo hvis vi ikke hadde vært der for å hjelpe. Det var en viktig grunn for oss til å fortsette arbeidet.

Jeg har jobbet som hjelpearbeider i nesten 15 år og har alltid ønsket å hjelpe mennesker, og dette var en avgjørende tid. Når det skjer en krise, må vi handle resolutt for å sikre at andre skal være trygge. Det er jobben vår som humanitære hjelpearbeidere.

Som sjåfør prøver jeg å gjøre alt jeg kan for å sørge for at kollegaene og familien min blir beskyttet. Jeg desinfiserer meg selv og bilen med dørene låst i 20 minutter to ganger om dagen. Ved å gjøre det beskytter jeg alle i kretsen rundt meg.

Ifrah Ahmed Abbas posing a photo with a group of children during her visit to one of the biggest IDP settlements in Garowe town, Puntland state of Somalia. Photo: Khadar/NRC.
Les billedteksten "I humanitært arbeid gjelder det å jobbe hardt og målrettet. Hvis du er fast bestemt på å oppnå noe, vil du klare det," sier Ifrah Ahmed Abbas, som jobber som assistent med vann, sanitær og hygiene for Flyktninghjelpen i Somalia. Foto: Khadar/Flyktninghjelpen

Ifrah Ahmed Abbas – assistent for vann, sanitær og hygiene for Flyktninghjelpen i Somalia

Jeg ble hjelpearbeider etter å ha sett hvordan sårbare mennesker levde under veldig tøffe forhold i Puntland-regionen i Somalia. De har ikke fått den hjelpen de burde hatt og fortjener et bedre liv som alle andre.

Gjennom arbeidet med Covid-19 møtte vi så mange mennesker som ikke var klar over risikoen med viruset. For dem var det akkurat som en vanlig sykdom, og noen ganger tok de ikke hensyn til hva vi sa, men vi fortsatte å fortelle om risikoen. Til slutt forsto de hvor farlig det var, og vi ga dem hygienesett, såpe og håndsprit slik at de kunne bidra til å redusere spredningen av viruset.

I humanitært arbeid gjelder det å jobbe hardt og målrettet. Hvis du er fast bestemt på å oppnå noe, vil du klare det.

“Together we survive”
NRC Syria, Salma Kasem. 
As COVID-19 started to spread, my biggest fear was the threat that we may not be able to aid people who are mostly in need of our assistance. In that exact moment, when the pandemic was at its peak, I decided to be closer to the people who see us as their ray of hope. Reaching the biggest number of vulnerable people was our motivation to work harder and be the heroes we are destined to be, because in a crisis like this, we are all vulnerable.
Les billedteksten "Vår motivasjon for å jobbe hardt og være de heltene vi bør være, var å kunne hjelpe så mange sårbare mennesker som mulig," sier Salma Kasem, som jobber med beskyttelse for Flyktninghjelpen i Syria. Foto: Flyktninghjelpen

Salma Kasem – hjelpearbeider for Flyktninghjelpen i Syria

Da Covid-19 begynte å spre seg, var min største frykt at vi kanskje ikke kunne hjelpe de menneskene som har størst behov for vår hjelp.

Da pandemien var på topp, bestemte jeg meg for å være nærmere menneskene som ser på oss som sitt håp.

Vår motivasjon for å jobbe hardt og være de heltene vi bør være, var å kunne hjelpe så mange sårbare mennesker som mulig, for i en krise som denne er vi alle sårbare.

Les billedteksten ”Jeg finner motivasjonen i ordtaket: 'Det er ikke noe arbeid som er mer edelt enn å lindre lidelsene til de mest sårbare',” sier Ibrahim Sory Thera, rådgiver for helse og sikkerhet for Flyktninghjelpen i Mali.

Ibrahim Sory Thera – rådgiver for helse og sikkerhet for Flyktninghjelpen i Mali

Koronakrisen påvirket det humanitære arbeidet vårt. Vi måtte utvikle retningslinjer for å håndtere denne situasjonen, slik at vi kunne fortsette å gi nødhjelp. Vi utstyrte de ansatte med masker og hansker, og installerte også utstyr for håndvask.

Det er så mange utfordringer og hindringer vi står overfor. Vi jobber i vanskelig tilgjengelige områder der det er veldig krevende å gi bistand. Det jeg har lært er at vi må sørge for å utvikle metoder slik at vi kan gi hjelp i disse områdene uten å sette sikkerheten til våre ansatte og de vi skal hjelpe i fare.

Jeg finner motivasjonen i ordtaket: ”Det er ikke noe arbeid som er mer edelt enn å lindre lidelsene til de mest sårbare”. Og å gi denne hjelpen er min viktigste motivasjon.

Munira at Kahda IDP settlement - One of the biggest IDP settlements in Mogadishu which hosts more than tens of thousands of internally Displaced People (IDPs). Photo: Abdulkadir/NRC.
Les billedteksten "Da det første koronatilfellet ble bekreftet i Somalia, sto jeg opp for å sloss mot dette livsfarlige viruset fordi jeg visste hvor raskt det kunne spre seg og hvor lett det kunne ta livet av folk," sier Munira Mohamud Ali, som jobber som assistent med vann, sanitær og hygiene for Flyktninghjelpen Somalia. Foto: Abdulkadir/Flyktninghjelpen

Munira Mohamud Ali – assistent for vann, sanitær og hygiene for Flyktninghjelpen i Somalia

Jeg er født og oppvokst under de væpnede konfliktene i Somalia, i en tid med tilbakevendende tørke, flom og piratvirksomhet. Jeg har vært vitne til at enormt mange somaliere har blitt drevet på flukt og har hatt desperat behov for humanitær hjelp. Jeg ønsket å gjøre noe for å hjelpe sårbare lokalsamfunn og bidra til at de får et bedre liv.

Da det første koronatilfellet ble bekreftet i Somalia, sto jeg opp for å sloss mot dette livsfarlige viruset fordi jeg visste hvor raskt det kunne spre seg og hvor lett det kunne ta livet av folk

Se for deg en leir hvor folk bor i små provisoriske boliger, deler vannposter og toaletter og hvor det ikke er tilgang til rent vann. Det var åpenbart at dette ville bidra til at viruset spredde seg. Og ikke nok med det, det var heller ikke noe utstyr for å teste om folk var smittet av korona i leirene. Dette gjorde at jeg lå våken om natten og fikk meg til å jobbe hardt for å innføre forebyggende tiltak og øke bevisstheten blant somaliere for å redde liv.

Les billedteksten "Jeg var en del av gruppen av ansatte i Flyktninghjelpen som bodde i flyktningleiren Zaatari i 30 dager under korona-nedstengningen," sier Renad Al-Mahasneh, bygningstekniker for Flyktninghjelpen i Jordan. Foto: Leen Qashu/Flyktninghjelpen

Renad Al-Mahasneh – bygningstekniker for Flyktninghjelpen i Jordan

Jeg brenner veldig for å hjelpe mennesker i nød. Jeg har alltid ønsket å gjøre humanitært arbeid og jobbe i en humanitær organisasjon, og jeg begynte som frivillig i lokale frivillige organisasjoner før jeg ble hjelpearbeider.

Jeg var en del av gruppen av ansatte i Flyktninghjelpen som bodde i flyktningleiren Zaatari i 30 dager under korona-nedstengningen, da ingen fikk lov til å reise inn eller ut av leiren. Det var den eneste måten vi kunne fortsette å hjelpe de som bodde i leiren, blant annet ved å dele ut hygienesett og kontantstøtte.

Det var en utfordrende opplevelse, spesielt å forlate foreldrene mine og hjemmet mitt i en så usikker og vanskelig tid og tilpasse seg de provisoriske boforholdene. Men det bidro til å gjøre meg sterkere og har gjort meg bedre forberedt på utfordringer jeg måtte møte i fremtiden. Jeg var veldig stolt av å være en del av dette arbeidet og hjelpe flyktninger i nød.